Uncategorized

Nok er nok: Svigermors evige kritikk, perfekte Marias skygge og den dagen jeg endelig sa ifra – en fortelling om tre år med usynlige byrder, støv, barneoppdragelse og kampen for respekt i eget hjem

Ingrid, har du helt sluttet å støvsuge? Jeg får tårer i øynene av støvet her inne. Se, det ligger lagvis

Uncategorized

0201

En sliten alenemor som jobber som renholder.

Jeg er en sliten alenemor som har jobbet som renholdsarbeider. På vei hjem oppdaget jeg et forlatt nyfødt

Uncategorized

0120

Jeg lover å elske sønnen din som min egen. Hvil i fred…

Jeg lover å elske din sønn som min egen. Hvil i fred Mats er en mann som har nesten alt. En egen leilighet

Uncategorized

013

Ivar og Maria Ivar ønsket aldri å forlate hjembygda for storbyen. Han elsket de åpne markene, elva, skogen og bygdefolket. Han ville satse på gårdsdrift, avle griser og selge kjøtt, og drømte om å utvide virksomheten. Drømmen var å bygge et stort hus – bilen hadde han allerede, selv om den var gammel og beskjeden. Pengene etter bestemors hus investerte han i gården. Men han hadde enda en stor drøm: å gifte seg med Maren og gjøre henne til ektefellen på sitt store gårdsbruk. De var allerede sammen, men Maren så at Ivar ikke hadde særlig penger, og huset var fortsatt bare på tegnebrettet. Maren var vakker, og hadde aldri tenkt å oppnå noe selv. – Hvorfor skulle jeg det? Skjønnheten min må brukes – mannen min bør ta seg av alt. Min verdi er høy, sa hun til venninnene sine. – Ivar bygger seg hus og har bil – du må bare vente litt, han får nok fart på sakene, sa venninnen Lise. – Jeg vil ha alt – nå med en gang! Når kommer Ivar noen gang til å få penger? svarte Maren og rynket på nesen. Ivar elsket Maren, men forsto at følelsene hennes aldri ble som han håpet. Han hadde håp om at hun en dag ville elske ham også. Alt kunne vært bra, om ikke Timur hadde kommet på ferie til bygda med en venn og sin rike bakgrunn – faren var kjent byråkrat i byen. Jentene vekket ikke hans interesse, før han så vakre Maren. Først brydde Maren seg ikke om outsideren, men da hun skjønte at han kom fra rik familie, ble han straks mye mer interessant. Timur hadde erfaring, snakket fint og forstod seg på flørting. Han overrasket Maren med blomsterbuketter som hun skjønte var spesialbestilt fra byen. Ivar så dette og ble sjalu. – Ikke ta imot blomster fra ham! Du gjør meg bare sint, sa Ivar – men Maren bare lo. – Hva er det å hisse seg opp over? Det er jo bare blomster! Ivar konfronterte Timur: – Ikke gi blomster til Maren, hun er min! Jeg har planer for henne. Det endte med slåsskamp, men Ivars venner brøt inn. Etter det oppsto kjølig stemning mellom Ivar og Maren, og hun begynte å unngå ham. Maren så at Timur bare var på besøk i en måned, men hun la planer – hun måtte få han med seg til byen, det var ingen fremtid i bygda. Det var lett for Maren å få Timur hjem til seg. Hun planla at foreldrene skulle komme overraskende på dem. Faren var kjent for å være streng og bestemt. Da de kom hjem, lå Maren og Timur sammen – kaos i huset. – Hva foregår her? utbrøt faren. Datteren så ned, Timur flakket med blikket. – Nå så! Du skal gifte deg med datteren vår, ellers skal jeg ta deg, befalte faren. Ingen vet hva som ble sagt bak lukkede dører, men neste dag dro de for å levere inn papirer til folkeregisteret, faren kjørte dem, og Marens mor begynte å organisere flytting til byen. Nyheten spredte seg raskt i bygda. Ivar ble lei seg, men prøvde å ikke vise det. Timur forbannet seg selv. “Hvorfor falt jeg for denne bygdejenta? Hun var sleipere enn jeg trodde,” tenkte han. Maren var opptatt av tanke på storbyen og lykken, og alt det vakre livet. – Jeg skal elske ham, føre barn, han blir nok glad. Bare håper foreldrene hans aksepterer meg, drømte hun. Det viste seg at Timurs foreldre gledet seg. Nok av byjentene sønnen hadde presentert ville bare ha penger. Maren virket jordnær og omtenksom. – Kom inn, Maren, gjør som hjemme, hilste svigermoren vennlig. Faren, Morten Pettersen, smilte og. Maren gjorde sitt beste for å bli en god hustru. Den store fireromsleiligheten med foreldrene var trygg og behagelig, og de viste henne varme. Timur begynte også å sette pris på Maren; ikke så slu likevel, tenkte han. “Hun fanget meg til ekteskap, men hun tror faktisk vi kan bli lykkelige!” Likevel planla Timur hvordan han skulle feste etter bryllupet – venninner var det nok av i byen. Men Maren overrasket alle under middag med å kunngjøre: “Jeg er gravid – vi skal få et barn.” – Gratulerer, vi har lengtet etter barnebarn, utbrøt svigermor, mens Timur innså at det var nytteløst å si at det var feil tid for barn. Snart var det bryllup, og de fikk leilighet i gave. Men Timur var ikke begeistret for å bli far. – Han vil sikkert endre seg når babyen kommer, trodde Maren, uten å forstå hvor kald sjelen hans egentlig var. Timur var stadig ute på fest, og forklarte fraværet med jobbreiser. Maren ventet alltid tålmodig, ikke engang til svigerforeldrene klaget hun. Hun savnet bygda, vennene og særlig Ivar. Etter hvert ble hun usikker på om hun egentlig hadde gjort rett valg. Når hun spurte om Timur elsket henne, svarte han unnvikende. Svigermor så at Maren var trist, og skjønte at sønnen ikke var noen god ektemann. Sønnen ble en gledelig begivenhet for alle. Til og med Timur ble rørt i begynnelsen, men hverdagen tålte han dårlig: gråt, bleieskift og søvnmangel irriterte ham. Maren, utkjørt, rakk ikke lenger å lage noe spesielt til ham. Timur ville helst stikke av. Han oppdaget snart at mange av elskerinnene hans mistet interessen etter bryllupet. “Hvem vil ha en gift mann?” Han hadde en fast elskerinne, Katrine, med egen leilighet og penger, som ikke ønsket barn. Hos henne slappet han av. – Katrine, du aner ikke hvor lei jeg er av kaoset hjemme… Kona er sjarmerende, men fortsatt bare en bygdejente. Jeg har fått nok. Hva skal jeg gjøre med henne når hun ikke vet noe om annet enn kyr? Maren skjønte at ekteskapet ikke kom til å bli slik hun drømte. Hun mistenkte at han hadde en annen. Han kom hjem med lukt av andres parfyme, og leppestift på skjorten. Han var sur, brydde seg ikke om sønnen, og kunne ta igjen med henne. Hun ringte hjem til moren og beklaget seg: – Vi tvang deg aldri til å gifte deg med Timur. Du kunne valgt Ivar. Når du har fått nok, får du komme hjem – men da for godt, fikk hun til svar. Maren følte seg knust. En natt, mens Timur sov, sjekket hun mobilen hans – og så utrolige meldinger fra Katrine… Hun snakket med svigermor, men fikk knallhardt svar: – Du skal vite at hvis du vurderer skilsmisse, kommer vi til å ta barnet. Du vet hvilke kontakter vi har! Uansett hva Timur er, er han far og har god økonomi og bolig. Hva kan du tilby, uten utdanning? Da sønnen var syk og gråt, sendte Katrine melding – hun ventet på Timur. Han svarte at han skulle komme når barnet sovnet og kona slappet av. Katrine anbefalte: “Gi dem sovepiller, da sovner de fort – du har fått dem av meg.” Maren leste meldingen og ble forferdet. – Hva om han faktisk forgifter oss… Hun ringte Ivar og fortalte alt. – La meg hente deg hjem! – Hans foreldre truer med å ta sønnen. – Ikke vær redd. De forsøker bare å skremme deg. Få barnet til å sove, lat som du sover, la ham gå ut, og ring meg. Jeg er snart i byen og venter i nærheten. Så snart Timur dro, pakket Maren det viktigste, ringte Ivar, og ble hentet hjem til gården. Timur oppdaget dagen etter at kone og barn var borte. Han ringte foreldrene. – Har ikke sett dem, kanskje de har flyktet, sa moren engstelig. – Ikke ta det opp, mamma. Jeg er egentlig glad for at de er borte. Orker dem ikke mer, sa han og overtalte henne til å holde munn. Tiden gikk. Ivar og Maren giftet seg etter hennes skilsmisse, bodde på storgården og ventet snart flere i familien. Endelig forsto Maren at det var Ivar som var lykken hennes.

Dagboknotater Jeg, Andreas, har aldri hatt lyst til å forlate bygda mi og flytte til byen. Jeg er så

Uncategorized

Når fortiden ikke får hvile – En ny kone, en datters raseri og en families kamp i skyggene av et savn

Ta på deg lua, det er ti minus ute. Du blir syk. Ingebjørg rakte frem den strikkede lua den blå med dusk

Uncategorized

010

Jeg fikk vite at noen hadde forlatt dette barnet i en «Livets luke» ved barselavdelingen på sykehuset – tre måneder etter at jeg mistet min mann bestemte jeg meg for å adoptere det foreldreløse barnet.

I dag fikk jeg høre at noen hadde forlatt et lite barn i “livets vindu” ved siden av fødeavdelingen

Uncategorized

017

Tatjana Ivanovna satt i sitt kalde hjem, hvor det luktet fuktighet, orden hadde ikke blitt gjenskapt på lenge, men alt føltes fortsatt kjent

15. mars 2025 I dag sitter jeg i den knirkete hytta i Skoglia, hvor vinden fra fjellet får veggene til

Uncategorized

020

Å dø for tidlig 💡

Tidlig å dø Han vandrer gjennom den dunkle nattebyen, nesten vaklende etter en solid dose sprit.

Uncategorized

018

Alle må klare seg selv – En moderne norsk familiesaga om morskap, økonomiske utfordringer og grensen for selvoppofrelse

Mamma, du aner ikke hvordan boligmarkedet er nå, sa Henrik, mens han rastløst bladde gjennom en bunke

Uncategorized

032

Jenta satt på sengen med bena trukket opp under seg og gjentok irritert:

Den unge kvinnen satt på sengen, trakk knærne mot brystet og gjentok irritert: Jeg trenger ham ikke.