Uncategorized

Jeg trenger ham ikke. Jeg vil ha ham ikke. gjentok hun irritert mens hun satt på sengen med knærne trukket opp.

Hva om hun ikke er min datter? Jeg må ta en DNA-test Nikita satt tankefullt og så på Olesja, kona hans, som koset med den nyfødte datteren deres. Han klarte ikke riste av seg tanken på at barnet kanskje ikke var hans. I fjor måtte Nikita reise bort på jobb i en måned. Bare noen uker etter at han kom hjem, fortalte kona at hun var gravid – ifølge henne en gladnyhet. Først ble Nikita glad. Men så, under et besøk, fortalte Olesjas søster en interessant historie: Hun hadde selv tatt en DNA-test på sønnen sin for å berolige samboeren om farskapet. – Olesja, la oss ta en DNA-test vi også. Bare for å være på den sikre siden. Kona reagerte voldsomt. Det ble et bråk uten like – med slengte gjenstander, og til slutt begynte til og med naboene å banke i veggene. – Hva er problemet, da? insisterte Nikita, enda mer overbevist om sine mistanker. – Jeg vil bare være helt sikker, det er alt. – Hvordan kommer du i det hele tatt på noe sånt? skrek Olesja og kastet en pute på ham. – Har jeg noen gang gitt deg grunn til å tvile? – Jeg var jo borte en hel måned, svarte Nikita lakonisk. – Hvordan kan jeg vite hva du drev med? Vi tar en test, jeg får svar og så er det over. Skal vi spørre søsteren di om adressen til klinikken? – I ditt neste liv, svarte Olesja kaldt, før hun slo igjen døren til barnerommet. *************************************************** – Jeg forlanger ikke noe urimelig, klaget Nikita til moren sin. – Hvorfor tar hun det så tungt? – Det er samvittigheten hennes som plager henne, svarte Anna, mens hun helte kaffe i koppen hans. – Hun har vært utro, og nå er hun redd for at sannheten skal komme fram. Og forresten, begynte hun nølende, – mens du var borte, var det faktisk en episode … – Hva da? spurte Nikita spent. – Jeg vil ikke blande meg i ekteskapet deres, svarte moren og så bort. – Men jeg var innom for å diskutere farens jubileum. Olesja brukte lang tid på å åpne, selv om jeg visste hun var hjemme. Da hun slapp meg inn, så hun veldig ustelt ut … og det sto et par herresko i gangen. – Og hva fortalte hun deg? spurte Nikita opprørt. – At det hadde gått hull på rørene, sukker Anna. – Hun kunne da funnet på en bedre unnskyldning. – Hvorfor sa du ikke noe til meg? – Jeg kom jo aldri lenger enn til gangen, så jeg hadde ingen beviser, sukket hun. – Jeg ville ikke skape problemer mellom dere. – Det burde du ha gjort! utbrøt Nikita, så han nesten veltet kaffekoppen. – Hva gjør jeg nå? – Få henne til å ta testen – eller gjør det selv, svarte Anna rolig og skjulte nesten et smil. – Du har rett som far. ************************************************ – Du kan ta det helt med ro, sa Nikita da han åpnet konvolutten fra budet. – Arina er faktisk min datter. Som lovet sier jeg ikke mer om dette. – Jeg skjønner ikke helt, svarte Olesja irritert, og så på den åpne konvolutten. – Tok du testen bak min rygg? – Ja, svarte Nikita likegyldig. – Jeg stakk innom mens jeg trillet dattera vår. Det tok ikke lang tid. Det er jo barnet mitt, så alt er i orden. – Nei, det er faktisk ikke det, sa Olesja stille. – Og det er synd du ikke forstår det. Neste morgen dro Nikita på jobb som vanlig. Om kvelden ventet en ubehagelig overraskelse: Leiligheten var tom, og både kona og datteren var borte. Bare en lapp lå på stuebordet. “Du har ødelagt alt mellom oss med din mistro. Jeg ønsker ikke leve med en forræder, så jeg søker skilsmisse. Jeg vil ikke ha noe fra deg – verken leilighet eller bidrag. Jeg vil bare at du forsvinner fra livet vårt.” Nikita ble rasende. Hvordan kunne Olesja bare forlate ham slik – og ta dattera med seg? Han ringte og ringte, men det var en mann som tok telefonen. Mannen lyttet rolig til tiraden, og ba ham om å aldri ringe igjen. – Jeg visste det! Hun har vært utro! raste Nikita. – Rekker knapt å flytte før hun har funnet seg en annen! Han tenkte ikke på at Olesja kunne ha reist hjem til foreldrene, og at det var broren hennes som ikke ville vekke søsteren etter at hun endelig hadde sovnet. Nikita var overbevist om sin versjon. De ble skilt raskt og uten drama. Lille Arina ble hos moren og så aldri sin biologiske far igjen…

Hva om hun ikke er min datter? Vi må ta en DNA-test. Eirik stirret tankefullt på hvordan Ingrid, kona

Uncategorized

014

En ny familie er viktigere enn den gamle – Mamma, møt Lera, min forlovede, sa Artur idet han kom inn døren og omfavnet den nervøse jenta kjærlig rundt livet. – Vi har levert inn søknad om vielse på rådhuset i dag. – Gratulerer, sa Raisa forvirret mens hun tørket hendene i kjøkkenhåndkleet. Hun var akkurat ferdig med middagen. – Kom inn, ikke bli stående i døren? Kvinnen var både overrasket og litt såret. Artur var hennes stolthet, hennes livs mening… En god gutt, alltid høflig og lydig, og nå dette! Han la bryllupsplanene for føttene hennes uten forvarsel. Det gjorde vondt for Raisa å være den siste som fikk vite slikt. Trodde sønnen at hun var som et farlig dyr og ikke ville forstå hans ønske om å stifte egen familie? Tvert imot, hun ville jo bare gledet seg på hans vegne og hjulpet til med bryllupet … – Mamma, unnskyld at jeg ikke har sagt noe før, sa gutten og ga henne en keitet klem. – Alt skjedde så fort… Jeg ble forelsket som en tenåring! Kjærlighet ved første blikk, og for alltid. – Du ER jo nesten bare en gutt, har du glemt at du bare er tjuefem? smilte Raisa og prøvde å skjule såret. – La oss heller snakke om fremtiden. Hvor har dere tenkt å bo? – Vi blir her hos deg inntil videre, hvis det er greit for deg, sukket Artur lettet da han forsto at mamma ikke var sint. – Senere kjøper vi oss kanskje noe eget. – Hvorfor skulle jeg være imot det? spurte kvinnen overrasket. – Vi har jo stor nok leilighet, her er det plass til alle. Den sjenerte jenta i døråpningen smilte fornøyd, men passet raskt på å legge ansiktet i mer nøytrale folder. Akkurat nå var det viktigste å falle i smak hos sin kommende svigermor – karakteren kunne hun vise etter bryllupet. ****************************************** De hadde et flott bryllup. Raisa gikk langt for å gjøre det ekstra fint for sin kjære sønn, og tømte til og med sparepengene sine for anledningen. Til og med sydentur til de unge betalte hun – de skulle få slappe litt av før familieforpliktelsene virkelig begynte: Lera var allerede gravid. Raisa var ikke direkte imot sønnens valg… men jenta virket for underdanig på henne. Svarte ja til alt og smilte på alle kommentarer… Søsteren til Raisa, Marina, bare lo av dette: – Synes du skal regne deg som heldig, du som har fått en snill svigerdatter! Men vent bare – når hun først føler seg som sjefen, så vil ting endre seg. – Så ble hun plutselig alvorlig. – Men følg med hvis det er noe som plager deg. Kanskje hun bare spiller uskyldig foran Artur, men egentlig er hun mye verre… Marinas ord skulle vise seg sanne. Etter bryllup og stempel i passet endret Lera seg totalt. Når Artur brukte mye tid på jobben, begynte hun målbevisst å plage Raisa. Uten blygsel kunne hun si at det ikke var plass til fremmede i “deres eget hjem”. Da Raisa hørte det for første gang, fikk hun nesten sjokk. Hun – fremmed i sitt eget hjem! Om kvelden ba Raisa sønnen irettesette kona. – Mamma, du må ha misforstått henne, svarte Artur overflatisk. – Hun er snill og verdens beste! Lera hørte på, og smilte triumferende for seg selv. Planen gikk rett vei. Et par dager senere gråt Lera da Artur kom hjem. Hun påstod hun var redd for å være alene i leiligheten med Raisa fordi svigermoren visstnok hadde prøvd å ta livet av henne. – Du vet jo, hulket hun, – hvor allergisk jeg er mot honning. Jeg ville hjelpe din mor med frokost i dag, og når jeg kom på kjøkkenet, sto hun der og blandet honning i pannekakerøra! Jeg er redd! Artur mistet besinnelsen og begynte å skrike til moren. Han sa at han ikke lot noen skade familien og at han var voksen nok til å ta sine egne valg. Blek av sjokk forsto ikke Raisa hva hun hadde gjort galt. Hvert spørsmål gjorde bare Artur mer sint. Hun kjente hjertet stikke, tok medisinen med skjelvende hender, men Artur så det ikke og fortsatte å rope. Raisa orket ikke mer – hun tok jakken og gikk til søsteren. Hun skjønte ikke hva hun hadde gjort feil, hvorfor hennes egen sønn var blitt slik… Det gjorde vondt, dypt inne. Hun kom ikke lenger enn noen meter fra Marinas oppgang før hun merket at alt ble verre, og så besvimte hun. ****************************************** To uker var gått siden begravelsen. Artur gikk rundt som i en tåke og klandret seg selv for alt. Lera prøvde å trøste ham og stakk stadig et glass vann til ham. – Kjære, jeg skjønner hvor tungt det er. Men vi må tenke på de levende, sa hun og la hånden på den stadig større magen. – Du gjør meg også trist når jeg ser deg sånn. Artur var taus, og det plaget Lera. Planen hennes hadde virket, selv om hun ikke hadde ønsket at det skulle gå SÅ langt. Hun hadde håpet de bare skulle bytte leilighet med Raisa, men dette… Kanskje var det like greit. Plutselig gikk døren opp. Marina kom inn, brukte sine egne nøkler. – Hvordan våger du å slenge deg inn her, som det skulle være ditt eget hjem!? sa Lera irritert. – Jeg er faktisk hjemme hos meg selv, svarte Marina og gliste. – Visste du det ikke? Denne leiligheten tilhører meg. Glasset falt ut av Leras hånd. Hvordan var det mulig? Alt dette styret – og så hadde hun likevel ikke fått leiligheten? – Artur, hva er dette? spurte hun fortvilet. – Det betyr akkurat det det betyr, svarte Artur tomt. – Mamma sparte opp for å kjøpe ut leiligheten av tante Marina… – …men brukte alle pengene på bryllupet deres, fullførte Marina. – Jeg hadde faktisk tenkt å gi den videre til barnet deres, men ikke nå. Dere har tre dager på dere. Flytter dere ikke ut, ringer jeg politiet. **************************************************** P.S. Artur ble boende i leiligheten til tanten. Alene. Lera pakket sakene sine samme kveld og sa mens hun gikk ut at barnet uansett ikke var hans.

En ny familie er dyrere enn den gamle Mamma, møt Oda, forloveden min, sier Eirik idet han kommer inn

Uncategorized

0128

Uventet Gave: En Historie om Kjærlighet og Tilhørighet

Klokken var allerede tidlig da jeg våknet av en merkelig drøm. Jeg så min lille gutt, Ola, stå på trappen

Uncategorized

011

Ikke slutt å tro på lykken

Ikke slutt å tro på lykke For lenge siden, i den unge vårtiden, vandret Solveig inn på den travle markedplassen

Uncategorized

019

Hun klarte ikke holde ut – VERA søker om skilsmisse mens barna spiser middag, men angrer bittert et halvt år senere når eksmannen får arv, ny kone og barnas hjerter, mens hun innser at hun har mistet alt for livet hun trodde hun ville ha

Jeg søker om skilsmisse, sa Inger helt rolig, mens hun rakte over tekoppen til mannen sin. Eller, rettere

Uncategorized

0607

Oppdaget en gave mannen hadde kjøpt til kollegaen, og avlyste familiemiddagen

Synnøve ser gaven som Espen har kjøpt til en kollega, og hun avlyser familiemiddagen Synnøve, er du gal?

Uncategorized

033

Jeg lot ikke meg selv tåle svigermors капriser ved nyttårsbordet og dro til venninnen min

Jeg husker hvordan jeg den nyttårsaften ikke lenger klarte å holde ut moren til mannen min, og gikk bort

Uncategorized

018

Ensomhet farger ikke livet

Synnøve, kom innom klubben i kveld, jeg har noe jeg vil snakke med deg om ropte Kjell i forbifarten da

Uncategorized

048

Fikk eksmannen min til å bryte sammen

23. november 2025 Kjære dagbok, Ingrid har lenge plettet sofaen med sin misnøye når hun ber meg om å