– Du stjeler fra sønnen min, han har ikke engang råd til å kjøpe en lyspære.
Søndag morgen lå jeg under et teppe på sofaen. Mannen min hadde reist til moren sin for å bytte lyspærer. Men grunnen til besøket var selvsagt en helt annen:
– Sønn, har du glemt at Igor har bursdag i dag?
Mannen min er en håpløs sløser. Lønna hans varer bare noen få dager. Heldigvis gir han meg penger til strømregninger og dagligvarer. Resten bruker han på nye spill og alt han trenger til dem. Jeg bryr meg ikke så mye om det, for jeg synes gutten min skal få kose seg, heller det enn at han sitter i garasjen og drikker eller går på nattklubb. Dessuten har jeg lest at de første førti årene av barndommen er de vanskeligste for alle mennesker.
Jeg forteller ikke dette for at du skal synes synd på meg, jeg bare forklarer hvorfor mannen min alltid er blakk. Jeg har ikke slike problemer. Jeg klarer til og med å spare litt. Ofte låner jeg penger til mannen min når han trenger det sårt. Men jeg sier alltid nei når han vil låne til moren sin, niesene eller søsteren sin.
Selvfølgelig husket jeg at Igor hadde bursdag, så jeg kjøpte bursdagsgave til ham for en uke siden. Før mannen min dro til familien, ga jeg ham gaven og satte meg for å se på film. Jeg ble ikke med, vi har nemlig et ganske anstrengt forhold til svigerfamilien.
De mener jeg ikke elsker ham, fordi jeg ikke lar ham bruke penger på dem eller sitter barnevakt for niesene hans. En gang passet jeg barna til svigerinnen min en time, men de hentet dem ikke før etter en halv dag. Dermed rakk jeg ikke å komme tidsnok på jobb, og da turte jeg faktisk å si at jeg var misfornøyd. Det førte til at svigermor og svigerinne kalte meg frekk og respektløs. Siden da har jeg sagt nei til alle forespørsler om barnepass. Men det gjorde meg ingenting at mannen min passet niesene sine – jeg syntes jo også det var hyggelig å ha dem på besøk.
Da mannen min dro hjemmefra, gikk det ikke lang tid før hele familien hans stod på døra sammen med niesene sine. Svigermor tråkker rett inn med ytterjakka på og erklærer:
– Vi har bestemt at siden Igor har bursdag, skal vi gi ham et nettbrett han har ønsket seg. Prisen er to tusen kroner. Du skylder meg tusen, så betal nå.
Jeg kunne godt gitt gutten et nettbrett, men aldri et så dyrt ett.
Selvsagt ga jeg ikke fra meg noen penger. Nå begynte til og med mannen min å kalle meg gjerrig. Jeg slo på PC-en og ropte på Igor. På fem minutter fant vi sammen en kul gave han likte og kjøpte den på nett.
Gutten løp glad inn til moren, som satt ute i gangen. Svigerinna pleier alltid å plukke med seg ting – hun har veldig klebrige fingre. Svigermor anerkjente ikke min hyggelige gest overhodet, og ble straks fornærmet.
– Ingen ba deg om det, du skulle bare gi penger! Mannen din går alltid rundt som en tigger som ikke engang har råd til en lyspære. Gi meg tusen kroner med én gang – du vet godt det er min sønns penger.
Så begynte hun å rote etter veska mi som lå på nattbordet. Jeg så på mannen min og hveste:
– Du har tre minutter på deg til å få dem ut herfra!
Da tok han tak i moren sin og dro henne ut av huset vårt. Tre minutter var alt han trengte.
Så ja, jeg støtter at mannen min bruker lønna si på spill, for før tok alltid mamman hans alle pengene hans. Det er mye bedre at han bruker pengene sine på noe han liker, enn at de snylterne tar dem fra ham.
Akkurat nå tenker jeg: Det hadde kanskje vært bedre å gifte seg med en som er foreldreløs! Du stjeler fra sønnen min, han har jo ikke råd til å kjøpe en lyspære engang. Søndag morgen lå jeg på
Søndag 12. februar Da jeg giftet meg med Ingrid, ante jeg lite om hva jeg egentlig fikk med på kjøpet.
Hei, jeg må bare fortelle deg hva som har skjedd her hjemme det er nesten som om jeg snakker til deg
«To uker til å pakke alt og finne et annet sted å bo.» Døtrene er såret Ragnhild ble alene tidlig.
«Du må forstå, dette er bare en gammel kvinne, ingen for oss!» ropte Elin, med stemmen knyttet som en
Jeg fant to små barn i hagen min, tok dem opp som mine egne, men etter femten år bestemte noen seg for
Moren min, Inger Solberg, var venn med en gift mann, og det er fra ham jeg ble født. Så lenge jeg kan
Solveig, men det er jo kaldt om vinteren! Vi må ha ved i peisen og trekke med ovnen! mamma, du er jo
Hva mener du, du vil ikke ta nytt etternavn? ropte svigermoren min midt i Folkeregisteret, så folk snudde
Svigerinnen min bestemte seg for å flytte inn i min leilighet, og ga sin egen leilighet til datteren.
