Uncategorized

To år hadde gått siden den dagen, og nå møtte jeg henne igjen. En vakker kvinne gikk foran meg på gaten, og hjertet mitt stanset et øyeblikk. Jeg kjente igjen min ekskone Monica – hun som fikk menn til å snu seg etter henne. Etter bryllupet kjente jeg henne ikke igjen – min kone ble en av de kvinnene med fett hår og store t-skjorter. Jeg så henne aldri mer i kjoler som fremhevet figuren eller i eksklusivt undertøy. Etter bryllupet gikk hun rundt hjemme i “poser”. Kjempestore t-skjorter. Hun hadde også sluttet å ta vare på seg selv: ingen manikyr, ingen sminke, og hun hadde gitt opp trening helt, så magen etter fødselen forsvant aldri, og cellulitten var der fortsatt… I de to årene vi bodde sammen, forvandlet hun seg helt. Hun ble bare større og gikk med større og større “poser”. Når jeg foreslo at det var på tide hun så seg i speilet, ble hun fornærmet og ville ikke snakke med meg. Jeg innså til slutt at jeg var forelsket i Monica slik hun var før vi giftet oss, men nå bodde jeg sammen med en helt annen person. Den gamle Monica var lidenskapelig, morsom, vakker – alle kompisene misunte meg og lurte på hvordan jeg hadde klart å få henne. Etter disse forandringene i kona mi mistet jeg interessen – hun inspirerte meg ikke, og når jeg så på henne, følte jeg bare tristhet. Sist jeg så henne, hadde hun på seg en stor, grå t-skjorte med melkeflekker, vide shorts der cellulitten på lårene syntes, og hun hadde ikke rukket å barbere beina. Håret var i en løs knute, og det stakk ut i alle retninger. Ansiktet hennes var bestandig trist, for ikke å snakke om de mørke ringene under øynene. Den kvelden sa jeg til henne at jeg ikke kunne være sammen med henne lenger – at hun bare vekket tristhet og medlidenhet hos meg, ikke kjærlighet. To år senere møtte jeg henne igjen. En vakker kvinne spaserte rett mot meg på gaten, og hjertet mitt stanset. Jeg kjente henne igjen – min gamle Monica, den som menn snudde seg etter. Hun hadde på seg en nydelig kjole, det krøllete håret hang løst, og hun var slankere – fra en “stygg andunge” hadde hun blitt en dronning igjen. En dronning som har oppdratt mine to barn. Først da forsto jeg at kona mi aldri hadde hatt tid eller energi til å ta vare på seg selv – hun hadde viet seg til å skape et hjem og ta vare på barna våre. Jeg hadde sluttet å bry meg om henne, ante ikke hvor mye krefter hun brukte, og forsto ikke hvorfor hun ikke tok vare på seg selv. Når jeg var alene med tvillingene, ble jeg utslitt på to timer. Hun bar dem rundt hele dagen, vasket huset, lagde mat og brukte tid med meg etterpå. I alt ansvaret hadde hun åpenbart ikke tid til manikyr eller trening. Jeg burde forstått at kroppen hennes trengte tid for å finne seg selv etter fødsel, ikke krevd at hun skulle komme seg på treningssenteret med en gang. Dessuten – vi dro aldri noe sted der hun kunne pynte seg, og det er jo ikke behagelig å gå hjemme i pen kjole… Jeg var skyldig – jeg lot henne aldri vise fram de fine klærne sine. Det var først to år senere at jeg klarte å se på forholdet vårt utenfra og innså at hun hadde båret hele familien på ryggen uten å klage, alltid tok imot meg når jeg kom hjem fra jobb, og aldri var sur. Hun skapte et hjem jeg alltid kunne vende tilbake til, men jeg skjønte det for sent. Alt jeg hadde trengt å gjøre, var å hjelpe til i tide, så hun fikk litt tid til seg selv. Jeg var en idiot som mistet en skatt uten å skjønne det selv. Jeg var så sikker på at jeg hadde rett, så jeg brydde meg hverken om hennes liv eller barnas, og dermed ødela jeg alt. Nå ser jeg på henne og vil ha henne tilbake, men jeg vet ikke om hun noen gang vil kunne tilgi meg for det jeg gjorde. Jeg vil prøve å snakke med henne og bygge meg opp igjen i hennes øyne, i det minste for å ha kontakt med barna mine – for jeg har allerede mistet to år av deres oppvekst… Nå har ekskona mi mange beundrere, men hun slipper ingen innpå seg – tydeligvis er det jeg som har såret henne mest. Og nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre med denne følelsen av skam og skyld etter at jeg har innsett hva jeg har gjort…

Det har gått to år siden den dagen, og nå møter jeg henne igjen. En vakker kvinne går foran meg på Karl

Uncategorized

034

Takk for opplevelsen jeg har hatt i ekteskapet med sønnen din. Jeg bringer ham tilbake til deg.

Kjære svigermor! Jeg minnes den tiden da jeg giftet meg med sønnen din og hvordan jeg nå må bringe ham

Uncategorized

018

Min tidligere svigerfar fulgte meg opp kirkegulvet – fordi familien du får, aldri er tidligere familie

Min tidligere svigerfar fulgte meg til alteret. Jeg hadde aldri trodd jeg skulle ta på meg hvit kjole igjen.

Uncategorized

08

Jeg giftet meg for seks måneder siden, men siden den dagen er det én ting som ikke gir meg fred – et uoppklart øyeblikk mellom min kone og bestevennen min under hagebryllupet, som fortsatt hjemsøker meg. Hva gjør man med slike mistanker når man ikke har noe konkret, bare følelsen av at noe var galt?

Du, jeg må bare fortelle deg noe som har kvernet i hodet mitt de siste seks månedene, helt siden jeg

Uncategorized

012

Slik tar vi vare på eldre mennesker! Broren min kom hjem fra USA.

Det er lite omsorg for de eldre her! Broren min kommer fra USA. «Den eldre broren min er på besøk akkurat nå.

Uncategorized

0163

Familien kom på besøk etter at jeg bygde huset mitt ved sjøen.

Slektningene dukket opp like etter jeg hadde bygget et lite hus ved sjøen. Jeg er født i en liten landsby

Uncategorized

028

Jeg giftet meg for seks måneder siden, men siden den dagen er det én ting som ikke gir meg fred – et uoppklart øyeblikk mellom min kone og bestevennen min under hagebryllupet, som fortsatt hjemsøker meg. Hva gjør man med slike mistanker når man ikke har noe konkret, bare følelsen av at noe var galt?

Du, jeg må bare fortelle deg noe som har kvernet i hodet mitt de siste seks månedene, helt siden jeg

Uncategorized

013

Tilstedeværelsens Effekt

Morgenen var i ferd med å bli lys over Oslo, mens de få lampene i naboleilighetene fortsatt glødet.

Uncategorized

030

Løya. En verden inni.

Jeg er født i en enkel, varm og overraskende stille familie. Vi er fire barn: to eldre brødre, en søster

Uncategorized

013

Svigerinnen min har bursdag 1. januar – vi dro for å feire henne, og plutselig spurte hun: “Victoria, er du gravid?” Jeg har et veldig godt forhold til svigermoren min, Maria. Jeg har vært gift i 17 år, og mannen min og jeg har to sønner. Mot slutten av fjoråret oppdaget jeg at jeg var gravid for tredje gang. Jeg ønsket å fortelle det til Maria på bursdagen hennes 1. januar, men jeg var veldig nervøs. Vi er en familie på fire som bor trangt i en liten toroms leilighet – knapt plass til oss alle, og jeg var allerede 38 år gammel, noe som regnes som sent å få barn. Jeg var redd for at svigermor skulle fordømme oss. Men på bursdagen hennes måtte jeg finne motet. Vi kom dit, og nesten med en gang ropte Maria meg inn på kjøkkenet for å hjelpe til. Tydeligvis er Maria en klok kvinne som merket alt umiddelbart. Jeg trengte ikke engang å forklare. Jeg var forbløffet over intuisjonen hennes – men enda mer over reaksjonen. Maria ble veldig entusiastisk og fortalte at hun hadde ønsket seg et barnebarn – aller helst et barnebarn av søtt kjønn – i lang tid. Med svigermors velsignelse fødte jeg en datter denne sommeren. For tredje gang ble bestemoren en uvurderlig støtte for oss, og hjalp til med barnet og stilte opp i alle situasjoner. Jeg har virkelig satt pris på det og har begynt å se på Maria som min egen mor. Så kom vinteren igjen, og nå var vi tilbake hos Maria på bursdagen hennes – men denne gangen med en liten prinsesse på slep. Siden svigermor har begynt å bake mer, bestemte vi oss for å gi henne en god stekeovn i gave. Selskapet var over, og vi var på vei hjem da Maria ba oss vente et øyeblikk – hun hadde en kunngjøring. Maria sa at hun var så takknemlig for barnebarnet og ville takke oss. Derfor ville hun flytte inn hos oss – og overlate sin egen toroms leilighet til oss. Jeg ble målløs! Nok en gang ble jeg minnet på hvor heldig jeg er som har en så klok og god svigermor – en sann venn, noe som er sjelden i livet. Nå lever vi lykkelig og i fullstendig harmoni. Jeg beundrer min svigermor og drømmer om å tilegne meg livsvisdommen hennes.

Svigerinnen min har bursdag 1. januar. Derfor drar vi til henne, og plutselig spør hun: Ingrid, er du gravid?