Det er lite omsorg for de eldre her! Broren min kommer fra USA.
«Den eldre broren min er på besøk akkurat nå. I over ti år har han bodd sammen med kona i USA, og han kommer sjelden hjem for å se foreldrene. Dette er hans tredje besøk i den perioden. Mats kommer med gaver: han har kjøpt moderne klær og forskjellige utenlandske ting til oss», forteller jeg, David. Da Mats dro for å søke lykken i utlandet, hjalp jeg foreldrene. Nå forstår jeg at jeg burde ha gjort ting på en annen måte, og jeg angrer på at jeg ikke innså det før.
Den eldre broren min ankommer med besøk og løfter morens humør. Hun glemmer umiddelbart alle plager og skynder seg for å lage godbiter til sønnen. Foreldrene er strålende glade for at sønnen og svigerdatteren er her. Mens Mats og hans kone, Sofie, bor hos dem, er foreldrene i konstant travelhet og vet ikke helt hvordan de best skal servere og underholde gjestene. Faren leker med sine amerikanske barnebarn, og mor baker pannekaker og kjøtt til svigerdatteren.
Dermed fyller en julete stemning de neste to ukene. Svigerdatteren tilbringer dagen fra morgen til kveld på kjøkkenet eller foran TV-en mens hun drikker te. Hun byr aldri på å hjelpe til eller rydde etter seg. Når de drar, gir faren dem en konvolutt med penger. Broren min ler: «Hva skal jeg gjøre med norske kroner i USA?», men han takker ja til pengene.
Om kvelden, etter at gjestene har dratt, stiger blodtrykket til moren igjen. Sofie må lage te til henne og tilbringe hele kvelden med å passe på helsen hennes. Faren ber meg om å hogge litt ved; han klarer det ikke selv, selv om han i går foran gjestene viste seg dyktig med øksa. Jeg ser hvordan Sofie må dele tiden mellom kjøkkenet, moren og rengjøringen det er frustrerende.
Hvordan er livet med foreldrene? Sofie og jeg har vært gift i nesten ni år. I hele denne perioden har vi bodd i huset til mine foreldre. De har trukket seg tilbake fra husarbeidet, og vi har overtatt alt ansvar for reparasjoner, rengjøring og øvrige plikter.
Faren og moren er pensjonister og har besluttet å ta vare på helsen: de jobber ikke mer, og de unngår unødvendige turer til butikken eller ut på tur. Alle husholdningsoppgaver er overført til meg og Sofie. Sammen har vi pusset opp alle rom, byttet vinduer, tak og gjerde og betalt alt selv med våre egne kroner.
Mats besøker foreldrene svært sjelden. Når han kommer, forvandles de til andre mennesker: de blir våkne, aktive og glade, og ingenting plager dem.
Vi har valgt å bo sammen med mine foreldre for å kunne hjelpe dem lettere ved behov. Nå innser jeg at det jeg gjorde var feil, men vi har investert så mye penger og energi i dette hjemmet at det er vanskelig å gi opp. Foreldrene våre verdsetter ikke det vi gjør hver dag. De roser Mats foran slekt og venner, mens de kaller oss som fortsatt bor hjemme for «taperne». Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre i denne situasjonen.
