Uncategorized

Min kjæreste og jeg giftet oss for seks år siden. Da vår lille sønn, Henrik, ble født, bestemte vi oss

Uncategorized

0132

Min mor sa jeg måtte gi fra meg barnet, og nå vil jeg aldri kunne få barn igjen

Jeg var seksten år da jeg oppdaget at jeg var gravid med gutten jeg elsket. Jeg og Marius hadde gått

Uncategorized

023

Jeg trodde mannen min betalte barnebidrag til sine tre døtre fra sitt forrige ekteskap. Men det var ikke tilfelle. Jeg bestemte meg for å oppsøke dem selv.

Jeg trodde mannen min betalte barnebidrag til sine tre døtre fra det forrige ekteskapet. Men sånn var

Uncategorized

010

Bli hjemme med barnet. Jeg drar alene i bryllupet til broren min.

Bli hjemme med barnet. Jeg drar alene i bryllupet til broren min. Mannen min kom hjem fra jobb i går

Uncategorized

024

Løya. Verden inni.

Synnøve. En verden inni meg. Jeg ble født i en enkel, varm og overraskende stille familie. Vi var fire

Uncategorized

085

«Vet ikke hva jeg skal gjøre. Sønnen min står alltid på konas side — selv når hun tar feil»

«Jeg vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre. Sønnen min står alltid på konas side selv når hun tar feil»

Uncategorized

012

– Hvem skulle vel trenge deg? Tannløs, barnløs, uten stamtavle – Klara – Hvem skulle vel trenge deg? – ropte Paul. Deretter spyttet han og gikk sin vei. Hun løp til vinduet og fulgte ham med blikket, mannen hun hadde delt 15 år med. Hun trodde de levde sjel i sjel, men før han dro opplyste han henne: det var fordi det var praktisk. Erfaringer fra familiefotografering Klara har en flott leilighet, lager nydelig mat, er en førsteklasses husmor – alltid villig til å gå langt for ham. Klara tenkte hun burde åpne vinduet og rope til ham at han ikke måtte forlate henne. Hun var til og med villig til å ydmyke seg slik: La ham bo der, selv om han ikke er hjemme på flere dager og tilbringer tid med den andre… Det var bedre enn å være 45 år, alene og forlatt. Hun åpnet allerede vinduet. Men blikket falt tilfeldig på farens portrett. Han i uniform, hevet haken, så stolt på kameraet. Plutselig ombestemte Klara seg. Hun ble flau. Over sin svakhet. Hun kastet et siste blikk på sin kjekke og elegante mann, som satte seg inn i den fine bilen med bagasjen sin. Hun gikk til kjøkkenet. Veien gikk gjennom gangen. Der sto bestemorens speil, stort som et alter. Det speilet en tykk, sliten kvinne med grått hår og tomme øyne. Klara visste hun ikke var vakker. Nå var helsa blitt dårligere. Tennene smuldret. Det var ikke råd til nye – mannen trengte jo ny bil og måtte vise seg på jobben i dyre klær. – Hva er dette for idioti! Din Pål er kledd som en skuespiller. Du går rundt i en slitt genser, forhistorisk skjørt, noen bluser. Nedslitte sko og filttøfler i stedet for støvler. Kåpen har krage min bestemor ikke ville brukt engang! Menykrav som på restaurant – første dag vil han ha biff, andre dag dampe-koteletter, så fylt pannekake, så kjøtt. Kanskje han bare burde gå? Du kan ikke leve for kun mannen, vennen min! – sa kollegaen Lucy til Klara. Klara hørte, men gjorde som hun følte. Så sa mannen at han skulle gå – til en 27 år gammel kvinne med fire barn. – Hun er ung, – sukket Klara etterpå. Men kollegaen og venninna gravde litt. Sjekket sosiale medier, spurte naboer, og kunne fortelle: – Henne kunne man ikke engang ta i samme rom! Og han kalte deg for stamtavleløs! Du kommer fra god familie – der er det bunn! Ingen dag på jobb, ungene fra forskjellige menn, drakk under graviditeten, mora amoralsk! Så du skal ikke snakke om ungdom! Men menn liker visst slikt – oppførsel og annet. Men familie bygges ikke på slikt. Jeg fatter ikke din Pål. Hold ut, Klara! Klara holdt ut. Hun hadde den gode store leiligheten i sentrum fra foreldrene. Faren, som om han ante noe, sørget for at Pål aldri fikk rett til kvadratene hennes. Klara bestemte seg for å leie ut et rom. For å få litt mer penger. I nabolaget var det flere nye byggeprosjekter. En ingeniør flyttet inn, rolig type med skjegg, intelligent, het Vladimir Sveinsson. Han så nøye på Klara og sa plutselig: – La meg betale forskudd! Gå og ordne tennene, frøken! Så flott dame, og du sliter! Klara rødmet. Ikke var hun pen, men hun ville gjerne få orden på tennene. Han ga henne ekstra penger. Ta det tilbake senere, hvis det trengs. Så kom broren hans på besøk. Klara hadde aldri sett slike folk – i kanarigul dress, lilla bukser og vanvittig sveis. Han var stylist, Kirill het han. Han ble fasinert av Klara og ville hjelpe henne med ny stil. Og vet du – stilen ble ny. Lyst hår, makeup fremhevet fine ansiktstrekk, tennene ble fikset. Nå gikk hun til jobb til fots. Alle ekstra kilo ble borte. Hun begynte å jogge i parken om morgenen. En koselig dame med blid latter og smilehull. Som en sommerfugl fra en anonym puppe. En dag ringte det på. En leietaker åpnet og ropte: – Klara, det er til deg! På dørstokken sto eksmannen. Klara kjente han nesten ikke igjen. Pål hadde eldes på ett år, var blek, tynn, usikker – alt glans var borte. Bagasjen sto ved siden av. – Hva vil du? – spurte Klara. Hun husket hvordan hun først prøvde å ringe ham. Men han ville ikke snakke. Og så svartelistet han henne. Men nå sto han der. – Du har blitt så…! – utbrøt Pål. Klara tok ikke komplementer til seg. Hun husket søvnløse netter, tanker om å gi opp livet, tårer, panikk. – Klara! Du aner ikke hva jeg har gjennomgått. Den dama melket meg for penger. Ungene virket ok – men for et kaos! Uoppdragen, skriker. Hun bryr seg ikke. Sitter med mobilen, lager ikke mat. Kjøper bare pølser. Koke-nudler en gang. For meg! Kan du tenke deg? Nudler! All skjorter vasket sammen, alt mistet fargen. Jeg har ikke kjøpt meg noe. Alt gikk til dem. Det var som å ende på galehus. Klar… Jeg kom for deg. Med deg var alt godt. Kan vi starte på nytt, vær så snill? – ba han. Men hun hørte hans ord: – Hvem skulle vel trenge deg? Tannløs, barnløs, uten stamtavle – Klara. Klara så igjen på eksen. Da åpnet plutselig døren, Vladimir Sveinsson stakk hodet ut: – Klarus! Trenger du hjelp? Du, mister, hva gjelder det? Pål hevet stemmen: – Hvem er du? – Dette er min mann, Vladimir. Ikke kom hit igjen! – sa Klara og lukket døren for Pål, som sto og måpte. Hun unnskyldte til leieboeren for å ha kalt ham mannen sin. Men han sukket og sa rett ut: – Kanskje det er tid for forklaring! Jeg elsker deg, Klara! Hvordan kunne noen forlate en så fantastisk kvinne? Vil du gifte deg med meg – på ordentlig? Han var enkemann. Klara giftet seg med ham – etter to måneder. Mannen overøser henne med roser. De har kjøpt sommerhus. Kvinnen ser ikke hvordan eksen av og til sniker seg rundt hjørnet og betrakter dem, angrer og skjeller seg ut for å ha latt seg friste og byttet bort den gode mot ingenting. Til slutt sitter han igjen med tomme hender. Mens Klara og Vladimir går hånd i hånd nedover gaten. Lykkelige og forelsket. Og hun venter barn. Gi et hjerte og del dine tanker i kommentarfeltet!

Hvem skulle egentlig trenge deg? Tannløs, barnløs og uten stamtavle, Klara. Hvem skulle gidde deg?

Uncategorized

030

Han skrev ikke

Den morgenen våknet Solveig og skrudde telefonen opp til maksimalt volum, bare for sikkerhets skyld.

Uncategorized

054

Mannen kom hjem fra jobbreisen dyp i tanker og fjern i blikket

Jeg husker den gangen da far, Bjørn Hansen, kom hjem fra en forretningsreise med et tankefullt blikk

Uncategorized

076

Kan man holde igjen følelser?

«Jeg forlater deg!» sier Synnøve. Det viser seg at hennes forutanelse var riktig hun har tydeligvis aldri