For penger ble jeg “yngre”. År senere fant mannen min ut sannheten, og vi skilte oss.
Ole, irritert, rev i kjøleskapsdøren så hardt at innholdet nesten falt av hyllene, og et av magnetene
Ektemannen min tenker bare på seg selv – spiser opp alt mat, til og med det som er til barnet vårt
– Adam, hvor har det blitt av bananene? – spør jeg mannen min.
– Jeg spiste dem, jeg hadde lyst på.
– Kunne du ikke latt være én eneste til sønnens ettermiddagsmat?
– For en storm i et vannglass. Det er da bananer i butikken.
– Da får du gå og kjøpe noen.
– Jeg skal på fotballkamp, hvordan skal jeg rekke det?
Slik har det blitt hos oss hele tiden: cottage cheese, kjeks, epler – jeg må gjemme mat, ellers risikerer jeg at sønnen vår blir sulten med en slik far.
Vi har vært gift i fem år. Sønnen vår fyller snart to. Vi har boliglån, du vet, pengene er stramme. Mannen min mener han er familiens forsørger fordi han ga oss bolig. Egentlig solgte han sitt eget ettroms og brukte det som forskudd, men foreldrene mine hjalp også til. Moren min synes Adam er en skikkelig egoist. Jeg er faktisk litt enig med henne.
En gang vi gjorde klart til barnebursdag, lagde jeg mat til gjestene mens han svirret rundt og tømte fatene. Verst var det da han forsynte seg av bursdagskaken. Jeg hadde satt kaken ut på balkongen – det var ikke plass i kjøleskapet – så skulle jeg hente den for å skjære opp, men da var det igjen bare et lite stykke dekorert sjokoladekake. Du kan jo tenke deg hvor flau jeg ble.
Dette skjer hele tiden. Joda, han tjener penger, men man kan faktisk ha noen tanker for andre også. Hans eneste unnskyldning er: “Vi kjøper mer, ikke mas!” Greit, han bryr seg ikke om meg, men hvordan kan man ikke bry seg om sitt eget barn? Særlig når vi ikke har mye penger, og jeg må spare på alt. En ukes matforsyning kan bli spist i løpet av et par dager.
– Hvorfor hakker du på ham? Han er tross alt en mann, la ham spise. Han forsørger dere. Ikke klag, bare lag mer mat! – forsvarer svigermor ham.
Men det morsomme er: Uansett hvor mye mat jeg lager, er det aldri nok for ham. Han spiser opp alt. Flere matinnkjøp er uaktuelt – vi har lån å betale, klær og alt annet å kjøpe til husholdningen.
Til slutt ga jeg ham beskjed: Gjør du dette én gang til, blir det skilsmisse. Da fordeler vi leiligheten og lever hvert vårt liv. Han ble sur og klagde til moren sin. Nå vil ikke svigermor snakke med meg. Men jeg synes faktisk jeg har rett. Hva mener dere? Min mann tenker bare på seg selv. Han spiser opp alt ikke engang barnet får noe igjen. Olav, hvor har
For penger ble jeg “yngre”. År senere fant mannen min ut sannheten, og vi skilte oss.
Det er lenge siden jeg tenker tilbake på den uka da Eirik dro til elskeren for å «omskole» meg.
Skulle du ha trodd! Frieren trodde han skulle flytte inn hos meg og leve på min regning Jeg har virkelig
Jeg ser tilbake på den gangen, for lenge siden, da søsteren min Sigrid ville feire jubileet sitt hos
Ingrid, du har vært borte i fem år nå, du bryr deg ikke om hvordan jeg lever eller hva som skjer med
Helt siden jeg var en liten jente, sa foreldrene mine til meg at ingen trengte meg, og at jeg ikke dugde til noe.
På begravelsen til min avdøde mann kom en gråhåret, eldre mann bort til meg og hvisket: «Nå er vi frie».
