Svigermor krevde ekstranøkkel til leiligheten vår, men mannen min tok mitt parti Denne låsen ser jo litt
Svigeren min ba oss passe barna hennes så forsvant hun i tre dager Å, Karianne, vær så snill!
Løvetannsyltetøy
Den lange, snørike vinteren er endelig over – ikke så kald som vanlig, men likevel nok til at man lengter etter grønne blader og lysere farger. Folk begynner å ta av seg den tunge vinterjakka og våreventet siver inn i den lille byen.
Taia har alltid elsket våren. Fra vinduet i tredje etasje ser hun på byen som våkner til liv – folk i fargerike jakker, biler som ruller, og fuglesang som overdøver vekkerklokken. Hun har bodd i denne gamle blokka i årevis, og nå deler hun leiligheten med barnebarnet sitt, Vår – som går i fjerde klasse. Vårs foreldre jobber på kontrakt i Afrika, to norske leger, og Vår ble igjen hos bestemor.
– Mamma, vi gir deg Vår i trygg forvaring, ikke vits å ta henne med dit – vi vet du passer godt på, sa datteren til Taia da de dro.
– Klart jeg passer, blir jo mye hyggeligere på pensjonisttilværelsen min med henne her, lo Taia.
Vår jublet:
– Hurra, bestemor – nå blir vi sånn som jeg alltid har drømt om! Skal vi dra ofte i parken, som mamma og pappa aldri rekker? spurte den glade jenta.
Hun får frokost før skolen – og bestemor tar fatt på dagens gjøremål. Plutselig er det ettermiddag og hun skal ut i butikken før Vår kommer fra skolen, lover en liten søtsak for gode karakterer. På benken utenfor blokka sitter allerede de faste – fru Semenovna, mystisk som alltid om alderen (kanskje 70, kanskje 80), og Valentina, leende og belest, alltid klar med en god historie. Ingen i blokka kommer unna de to på benken – de vet alt om alle, og holder øye med naboene fra tidlig morgen til sen kveld.
Taia setter seg innimellom sammen med dem for å diskutere nyheter og daglige ting – fra blodtrykk til TV-program. Latteren og historiene varmer, og det føles som riktig norsk småbyliv på våren.
Når Vår er hjemme etter skolen, er det lekser og dansetrening – hun har gått på dans i seks år, opptatt av forestillinger og aktiviteter, og bestemor er stolt og følger spent med.
En dag slår naboen Eirik seg ned ved Taia på benken. Vår kommer spøkefullt løpende bakfra – akkurat som barnebarn kan – og roper “Voff, voff” mens hun kaster seg om halsen på bestemor. De ler, snakker om grønnsaker, kotletter og dagligdagse ting – akkurat slik norske familier gjør.
Eirik jobber seg opp mot litt mer enn naboskap – de leser aviser sammen, går turer i parken, og deler historier fra gamle dager. Litt norsk vemod – tidlige gleder, en fortid med kone og datter, men nå alene etter at datteren, Vera, flyttet til en annen by og selv har sønn.
Plutselig ringer Vera og sier hun vil komme hjem. Eirik blir urolig når han skjønner hvorfor – hun vil selge leiligheten, hun vil ha ham med til en annen by, bort fra alt kjent og kjære. Eirik nekter, og Vera, full av kalkulerende planer, konfronterer Taia og beskylder henne for å lure til seg leiligheten for Vår. Hun skriker, kjefter og forlater kjøkkenet – men livet ruller videre.
Etter noen dager brytes stillheten når Eirik, med en bukett løvetann, venter utenfor og ber om tilgivelse for datterens oppførsel. De snakker sammen, lager salat med løvetannblader og drikker te med løvetannsyltetøy.
På kveldsturen gjennom parken leser de sammen siste nummer av favorittbladet sitt under den store norske linden. Praten flyter, og to “bittre løvetann” finner humoren, samholdet og gleden igjen – sammen på benken, mens resten av verden forsvinner.
Tusen takk for at du leser, følger og støtter meg – ønsker deg alt godt! Løvetannsyltetøy Den lange vinteren var omsider forbi, og i år hadde kulda ikke vært så ille.
Å, Marit Johansdatter, nå begynner du igjen? Vi var da enige: hytta er for å slappe av, for å hente seg
Tvillinger?! klarte ikke Ragnhild å holde tilbake. Hun prøvde så godt hun kunne å skjule misnøyen, men
Ville ikke, men gjorde det Røyke kunne ikke Ingrid, men hun var likevel overbevist om at det hjalp henne
Nyttårsnattens stillhet November hadde vært grå, våt og på grensen til uutholdelig tung i sin ensformighet.
Mamma flytter inn til oss i morgen tidlig. Jeg har allerede avtalt med onkel Per, han hjelper til med
Jeg skjønte at eksmannen min var utro mot meg da han plutselig begynte å feie gata. Det høres kanskje
Hvor har du tenkt å sette den vasen? Jeg ba deg jo om å legge den i skapet, den passer ikke i det hele
