Ville ikke, men gjorde det
Røyke kunne ikke Ingrid, men hun var likevel overbevist om at det hjalp henne med nervene. Hun står ute i tunet foran huset sitt og ser utover bygdeveien, mørke tanker svirrer i hodet. Problemene har hopet seg opp den siste tiden.
Ingrid bor alene i huset etter sin avdøde bestemor, foreldrene hennes er i nabo-bygda, syv kilometer unna. Hun ønsket å bo for seg selv, leve selvstendig hun er jo blitt 23 år. Jobber fast på postkontoret.
Ingrid klarer ikke å røyke ferdig sigaretten, hun slukker og kaster den.
Jeg liker ikke dette egentlig, sånn som Vera alltid står og røyker i ett kjør. Hun sa det skulle hjelpe for nervene, men jeg tviler, tenker Ingrid.
Akkurat da kjører bygdas nye lensmann, Anton, forbi huset hennes. Han er nettopp kommet fra et distrikt litt lenger unna, det hadde Ingrid hørt via kollegene på posten. Hun følger bilen med blikket, går deretter inn, mørket er på vei. Hun har et alvorlig og farlig ærend foran seg i kveld
Forrige dag på postkontoret. Det var ikke fullt av folk, men naboene kom innom med jevne mellomrom.
I morgen blir det stim her, sier Anne Fjeld, i dag er det ro før pensjonen deles ut.
Anne har jobbet på postkontoret så lenge folk kan huske, og hun påpeker det gjerne:
Har vært her i 30 år, alle kjenner meg. Kan ikke forestille meg noe annet arbeidssted.
Ja, tante Anne, smiler unge Vera, mamma sier at posten ikke hadde gått rundt uten deg. Alt hviler på deg.
Nåja, det er nok å ta i. Alle kan erstattes snart pensjonist selv
Hei, sier Marit idet hun kommer inn, kraftig kvinne på 42. Puh, så varmt. Jeg har en sak: nabokjerringa mi, gamle Gjertrud, ba meg ordne et abonnement på et ukeblad. Hun elsker bladene, men hun er så dårlig til beins at hun ikke kommer seg ut. Vi drar nemlig til utlandet grytidlig i morgen helt til Kypros! Hun er redd hun blir bladløs mens vi er bortreist.
Så langt? Med fly og greier modig, sier Anne Fjeld, Kypros i varmen, ja, kan nesten kjenne det, sier hun som om hun nylig selv var der.
Jeg gruer meg ikke, legger ut bilder på nett første dag har ny bikini, så bare gled dere, sier Marit, og går.
Det koster sikkert flesk å ta med hele familien, sukker Vera.
De har råd, mannen er jo bonde, svarer Anne Fjeld bestemt.
Ingrid sier ingenting, sitter stille ved datamaskinen, lytter og tenker
Senere kommer lensmann Anton, hilser muntert:
God dag, jeg skal vel ha en hentelapp her sier til Vera, får så øye på Ingrid og stirrer rett på henne.
Visste ikke at det jobber så flotte jenter her men så trist du ser ut
Anne følger blikket hans.
Ja, akkurat, Ingrid. Hun mistet kjæresten sin nylig.
Skjønner, sier lensmannen, og Vera sjekker Han har ikke fått noe post ennå.
Tre uker siden mistet Ingrid kjæresten sin, Dennis. Han ble funnet drept på et forlatt område i nabokommunen. Vises seg at Dennis var spilleavhengig, ofte innom illegale spillklubber, men Ingrid visste ingenting. Politiet fant ingen skyldige, men en kveld kom to unge menn fra byen på døra hennes. Hun hadde sett Dennis med dem før.
Kjæresten din skylder oss et stort beløp.
Men han er jo død! utbryter Ingrid redd.
Haha, men gjeld dør ikke. Så du må gjøre opp, en av dem, Leif, ramser opp beløpet: tre hundre tusen kroner.
Hvor skal jeg finne så mye penger?
Ditt problem, men det er da rike folk i bygda. Det vet du nok, du jobber jo på postkontoret, sier Leif, vi kommer tilbake om to uker for pengene. Går du til politiet, er du ferdig. Her er dirker åpner alle låser, sier Leif brutalt.
Da de gikk, låste Ingrid døra fort. Hjertet hamrer, huset er stille, det er bekmørkt ute. Etter et døgn tar hun beslutningen. I natt skal hun snike seg inn hos Marit familien er jo på ferie. Hun vet at de ikke har hund i hagen, bare porten er stengt. Men det går, hun klatrer over gjerdet.
Hun har aldri gjort slikt, men Leifs dirk fungerer hun får opp døra, hjertet i halsen. Nå bryter hun loven, akkurat slik som bandittene som tvinger henne.
Ingrid leter etter penger lenge rommet badet i lyset fra gatelykta utenfor.
Gud, hva driver jeg med? tenker hun. Vil jo leve, men se hva du har gjort, Dennis ligger der, og jeg må gjøre opp for deg.
Hun vet hun burde gått til politiet, men Leif var truende og farlig Hun finner bare femten tusen kroner samt en gullring og armbånd tilhørende Marit i kommoden. Hun tar med seg laptopen fra bordet også.
Hun går ut av huset like stille som hun kom, med veska slengt over skulderen, ser seg nervøst om. Det er mørkt i vinduene, kun et par hunder bjeffer i det fjerne. Ingen ser henne. Hun skjelver av redsel.
Hjemme gjemmer hun veska langt ned i bestemorens gamle kiste i kammerset. Får ikke sove den natten, hodet verker. Dagen etter til jobb med tungt sinn. Ved lunsj smyger hun seg ut fra posten til kafeteriaen i nærheten.
Hei, sier lensmann Anton idet han dukker opp, hun skvetter til. Han smiler, Ikke vær redd, skal bare spise her jeg også.
Hei, svarer hun lavt og prøver tenke klart. Vet han om innbruddet? Venter han på henne?
Ja, ventet på deg, sier han, med glimt i øyet.
Hun ser at han spøker og roer seg. Fra den dagen spiser de lunsj sammen, og Anton følger henne ofte hjem fra jobb, etter hvert blir han værende.
Ryktene sprer seg fort i bygda:
Ingrid har fått tak i lensmannen, var kjapp, gneller Tamara Anton var det min datter ville ha, men Ingrid var enda raskere
Nei, man ser jo at de er forelsket, sier folk.
Det stemte jo, kjærligheten blomstret. Enkelte kritiserte Ingrid:
Hun gravla kjæresten nylig og har alt funnet en ny.
Kan da ikke lide hele livet, innvender andre.
Ingrid er urolig tiden nærmer seg, snart kommer Leif og kameraten for å kreve pengene. Hun frykter Anton kanskje møter dem. Hun vil betro seg to dager igjen, hun tar mot:
Anton, jeg må fortelle deg noe, sier Ingrid. Han ler:
Jeg vet, jeg elsker deg også
Nei, ikke derfor .
Anton blir alvorlig, lytter nøye. Han har vanskelig med å tro at den vakre jenta hans kan ha gjort noe kriminelt, men blir straks mild hun er jo blitt truet.
Dette var dumt, Ingrid. Du må ta ansvar. Hvor er det du tok? Du skulle sagt fra med én gang
Ingrid henter fram veska og gir ham den. Han lover å hjelpe, overbeviser henne om å være ærlig. To dager senere banker det hardt på døra sent kveld Ingrid åpner, Leif og hans venn står der, vil ha pengene.
Jeg har ikke klart å samle pengene, men jeg skal finne en løsning, gi meg litt tid, ber hun.
Leif tar tak i henne, klemmer hardt.
Tid skal du ikke få. Penger, ellers så Han drar i genseren hennes så den revner. Plutselig faller kameraten hans i gulvet bak ham, så Leif. Anton står der allerede med håndjern, en politimann tar kameraten.
Nå er alt over, sier Anton, De får som de fortjener. Kom til politistasjonen i morgen, så skal vi ordne opp.
Ingrid blir avhørt hun forteller alt til etterforskeren. Marit og familien kommer hjem fra ferien, får tilbake alle verdisakene. Anton trygler politiet om å holde Ingrid utenfor offentligheten. Ingen kunne tro at den stille Ingrid kunne havne i dette. Alle tror Leif og kameraten hadde skylden og det stemmer, de hadde også drept Dennis. De får lange dommer.
Anton frir til Ingrid, de gifter seg. Kjærligheten til Anton vasker bort alle hennes synder og lindrer gamle sår. Nå oppdrar de datteren sin, lille Oda.
