Uncategorized
Kjære dagbok, I dag skjedde det noe stort hjemme. Jeg hadde bestemt meg for at det var på tide å introdusere

Ingrid hadde så vidt fått skrudd på lokket til lecsogryten da døren inn til kjøkkenet gled opp eller

Kafeteriaen så helt alminnelig ut utenfra. En støvete veikro langs E6, et sted ved Gudbrandsdalen.

Eirik kom til bygda for å besøke sin tante. Han nærmet seg det kjente, gule trehuset der han hadde tilbrakt

Dagbok, 17. mars Noen dager kjennes evig lange, og dette er virkelig én av dem. Jeg har ikke alltid vært

Hun ga mat til tre hjemløse barn da hun ikke hadde noe selv År senere stopper tre Rolls-Royce foran matvognen

I ti lange år ble jeg ydmyket og snakket nedsettende om i mitt eget norske tettsted: de hvisket bak min

Gaten glødet i det milde kveldslyset som skjulte smerte i det åpne. Små lyspærer hang over hodene våre

Veikroa er full av lyden av bestikk, kaffekopper og lav, grov latter fra motorsyklister i svarte skinnvester.

Det var for lenge siden, i en tid jeg husker med et snev av undring, at jeg stod med stigen lent mot






