Uncategorized – Page 172 – Intigue Life

Sveta lå på sofaen og stirret i taket. Urolige tanker holdt henne våken. Hvordan kan man egentlig sove, når ens lille hjerte er syk? Hvorfor måtte jeg sende henne i barnehagen akkurat nå? Hadde hun bare vært hjemme en dag eller to til, ville hun kanskje sluppet å bli smittet…

Åse lå på sofaen og stirret opp i taket. Urolige tanker holdt henne våken. Hvordan kunne hun sove når

Den gyldne solnedgangen badet parken i varmt lys mens folk spaserte langs gangstien. Midt i det hele stod en liten pølsekiosk stille og rolig

Den gylne solnedgangen la en varm glød over Slottsparken. Folk ruslet langs grusgangene, mens duene samlet

En halvdød hund beskyttet et lite, hjelpeløst bylte med kroppen sin, mens folk gikk forbi dem uten å bry seg

En halvdød hund dekket et lite bylte, og folk gikk i store sirkler rundt dem Erik har som vanlig dårlig tid.

Sykehussengen der barndommen tok slutt

Sykehussengen der barndommen tok slutt Hun var tolv da barndommen sluttet ikke i skolegården eller på

Natten da en livredd liten gutt stormet inn på vår kafé og tryglet oss om å ikke la den svarte bilen utenfor ta ham, trodde jeg først at han bare var redd —

Den natten en livred liten gutt raste inn på veikroa vår og tryglet oss om å ikke la den svarte bilen

Ingen på takrestauranten visste guttens navn da han trådte ut i lyset.

Ingen på takrestauranten visste hva gutten het da han steg frem i lyset. Ingen husket navnet, bare kontrasten.

Jeg dro til legen da jeg ikke klarte å holde ut smerten lenger. Tre dager på rad med så intens hodepine — ingen tabletter hjalp, og det var helt uutholdelig.

Dagbok, torsdag I dag innså jeg at det var på høy tid å dra til legen smertene orket jeg rett og slett

Den kvelden gadd jeg ikke tørke opp borsjtjsølet. Jeg steg over dammen, åpnet laptopen og kjøpte den siste restplass-billetten til et norsk helse- og velværesenter for 21 dager.

Den kvelden lot jeg være å tørke opp suppen med en gang. Jeg gikk bare over flekken på gulvet, satt meg

Sola var allerede i ferd med å gå ned da portene åpnet seg.

Sola var allerede på vei ned da portene åpnet. Gylne striper lyste opp grusbanen på rodeoen og fikk støvet

Kardiolog Bražnikov ankommer til kurstedet for å slappe av. Han bestemmer seg for å barbere seg og gjøre seg klar til kveldens samvær. For oss over 40—du vet hvordan det er. Selv om han er over 60, hvem legger vel merke til det?

Kjære dagbok, Hva jeg egentlig hadde drømt om, var noen dager med ro på det fine fjellhjemmet langt oppe