Mens han jobbet, møtte Wilhelm henne som het Ingrid. De giftet seg der borte, og da Ingrid ble gravid, tok han henne med hjem til foreldrene sine. De ble ikke akkurat glade for nyheten.
Jenta hadde mange oppgaver: Hun lagde mat til alle, vasket klær, ryddet huset, melket kua, gjorde rent i fjøset og hugg til og med ved noen ganger. Ingrid gjorde ofte arbeid som vanligvis tilhørte mennene, men det vanskeligste var når foreldrene hadde besøk. Det var alltid minst syv gjester, og hun måtte servere og stelle med alle sammen.
Derfor lagde hun haugevis av retter, og i løpet av en time var det knapt noe igjen på bordet. Sliten satte hun seg ytterst på benken ved bordet og la en karbonade på tallerkenen sin. Svigermoren hennes så på henne og sa:
“Ingrid, du spiser jammen mye i dag. Så liten som du er, og tar til deg så mye mat,” lo hun, høyt og skingrende.
Etter dette begynte de andre gjestene også å le og gjøre narr av Ingrid. Hun reiste seg stille fra bordet og gikk ut på kjøkkenet. Tårene rant hun hadde ikke spist noe hele dagen. Mannen hennes satt bare taus og hørte på at kona hans ble ydmyket. Fra kjøkkenet kunne hun høre svigermoren si:
“I går forresten, møtte jeg min forrige svigerdatter på torget. Takk og lov at hun fortsatt kaller meg mor! Hun var et ordentlig arbeidsjern, ikke som denne her.”
Da alle gjestene hadde gått, samlet Ingrid sammen alle tallerkener og gikk ut på kjøkkenet for å vaske opp. Svigerfaren fulgte etter.
Hun stod stille foran vasken mens han betraktet henne lenge. Etter noen minutter sa han:
“Ingrid, vet du at jeg hater deg?”
Det gjorde vondt langt inn i sjelen hennes å høre det, og hun bestemte seg for å ikke svare. Da spurte svigerfaren igjen, og Ingrid svarte bare:
“Jeg vet det.”
“Det er så rart. Du gjør alt her, hjelper alle og har aldri sagt et stygt ord om noen, men likevel hater jeg deg. Det er noe underlig, synes du ikke?”
“Jeg antar det…”
Ingrid visste at ingenting kom til å forandre seg etter denne samtalen. Alt ville fortsette som før, og de ville fortsette å gjøre narr av henne. Hun forsto ikke hvorfor hun holdt ut
Ville du levd med en mann som lar deg bli fornærmet igjen og igjen?
