Viktor Hansen hadde Øyvind i blikket så tett at gutten ikke engang merket det. Det var jo ingen tvil Viktor hadde jobbet i mange år i høytlønnede stillinger i Oslo, han var en ekte proff! Men foreløpig hadde han ikke funnet noen åpning, Øyvind hadde ikke invitert noen hjem til seg.
Han holdt seg i skjul, men Viktor visste at han måtte være tålmodig, for en dag ville Øyvind gå i fellen. Intuisjonen hans lot ham ikke svikte.
Dette betydde mye for ham det gjaldt ham selv, Viktor og familien hans. Det hadde vært så fint da Alette var liten! Da hun ble født, ble Viktor litt skuffet over at det ble ei jente i stedet for en gutt. Han skjulte følelsene, men innerst inne krøp det noe i ham en liten jente!
Plutselig var det altså en jente, ikke en gutt. Hvem skulle han da prate med som en mann når ting ble tøffe? Hvem skulle lære ham om livet, forme ham til en ekte mann?
Og så, pff, der var en jente! Det tok lang tid før han giftet seg, jobben tok så mye av tiden hans, og de fleste kvinner likte ikke den anstrengende hverdagen hans.
Men så møtte han Liv Liv Hansen! Da hun var snart førti, var det sent å drømme om en sønn.
Uventet skjedde det noe. Viktor merket ikke engang at den lille datteren hadde tatt kontrollen. Første gang hun smilte til faren og tok ham i nesen med sin lille hånd, falt han pladask. Når Alette kom løpende med usikre skritt, plutselig oppspilt av noe, ropte hun: Pappa, pappa! Viktor fanget henne i armene, klemte henne tett. Da skjønte han at det viktigste i livet var nettopp denne lille guttas lykke. Hans lille stjerne, han ville aldri la noen såre henne!
Alette lo: Viktor, du skjemmer oss så! Viktor kjøpte alltid gaver til de kjære jentene sine, og når han så de glade øynene deres, følte han seg lykkelig.
Hvordan har Alette vokst så fort? En uke siden holdt hun fast i den store hånden hans mens han dro henne til barnehagen. Hun så opp på ham og spurte: Pappa, du er så stor! Skal du kjøpe en bjørn til meg? Så så hun på ham med et blikk som fikk ham til å føle seg som en gud!
Nå hadde hun fullført videregående, startet på deltidsstudier og hadde fått seg en helt første jobb. Hun erklærte: Pappa, jeg må stå på egne ben. Jeg får erfaring på jobben med en gang, så hvorfor kaste bort tid? Viktor var så stolt av Alette for en smart jente hun var.
En dag bakte Liv en kake, øynene glitret som om hun hadde en hemmelighet. Viktor tenkte kanskje jentene ville kjøpe noe til ham, eller at de ville be ham om noe. Men nei! Det hele handlet om noe helt annet, noe han ikke hadde tenkt på. Alette hadde nettopp rundet tjue år.
Pappa, Alette smilte, så hun som om hun kastet en usynlig støvsky over ham. Jeg vil introdusere deg for noen, men ikke vær for streng. Øyvind er veldig snill, vi tenker å sende inn en søknad. Jeg har invitert Øyvind på te i dag. Å, han ringer allerede!
Liv åpnet døren først: God kveld, kom inn! Hyggelig å møte deg, Øyvind, jeg heter Liv Hansen. Dette er faren til Alette, Viktor Hansen. Viktor nikket, ristet Øyvinds hånd, og merket at munnen ble tørr.
Dette var mannen som kom for å ta datteren hans, Alette, fra ham! En fremmed mann som ville ta bort hennes eneste barn! En indre stemme, fornuftens stemme, spurte: Hva vil du? Ønsker du ikke at din datter skal være lykkelig? Gutten er pen, håndkraften sterk, men vil du ha at hun skal leve hele livet med både mor og far?
Viktor ville ikke lytte til den stemmen. Han bestemte med en gang at Øyvind ikke var god nok for Alette punktum. En idé vokste i ham: han skulle teste denne gutten, han ville ikke la noen såre datteren sin.
Et par uker senere satt Viktor i en firmabil ved Øyvinds hus. På kveldstid, med jobb som påskudd, hadde han flere ganger fulgt Øyvind etter at han hadde kjørt Alette hjem, for å sjekke ham i skjul.
En dag så han en jente med en liten jente som kom mot inngangsdøren til Øyvind. Han ga jenta et kyss, tok vesken hennes og barnet i hånden. Så forsvant de bak døren! Sånn gikk det!
Viktor visste nå at Øyvind ikke var den han utga seg for for å være. Likevel likte han gutten; han minnet ham om seg selv i ungdommen åpen, enkel. Kanskje hadde han vært for hard i sin profesjonelle mistanke.
Alette møtte faren med glede: Pappa, om en uke skal vi gifte oss! Vi har bestilt et sted med Øyvind. Jeg er så lykkelig.
Viktor så på datteren og visste ikke hva han skulle gjøre. Plutselig ble han flau over at han hadde overvåket sin egen svigersønn. Så fortsatte Alette: Pappa, Øyvinds foreldre kommer i morgen. De skal komme på kvelden for å bli kjent, og de blir over hos ham. I kveld kommer søsteren hans med datteren sin, Nora, fra en annen by. Mannen hennes er på oppdrag, men han kommer senere.
På bryllupet danset Viktor med Liv som om de var unge igjen. Han bestemte seg for at mistankene måtte legge seg, det var meningsløst å blande jobb og privatliv.
Et år senere fikk Alette sitt første barnebarn lille Sindre! Den nyfødte barnebestefaren ble gråtklar, drømmene gikk i oppfyllelse. Nå hadde han noen å prate med som en mann, og noen mannlige oppgaver å ta seg av Øyvind viste seg å være en helt fantastisk svigersønn.
Barnebarnet Sindre vokser, roper høylytt, vil snart snakke, men det er så travelt at man knapt rekker å følge med. Livet er fullt av glede! Og historien om hvordan Viktor sjekket Øyvind, holder han for seg selv noen hemmeligheter holder man for de nærmeste.
