Jeg hadde endelig fri fra jobben og brukte dagen på å ta husarbeid. Plutselig ringte en bekjent og uten å spørre fortalte hun at hun og sønnen hennes skulle komme på besøk. Uansett hvor mye jeg forsøkte å si at jeg holdt på med rengjøring, var det som om hun ikke ville høre etter.
Ti minutter senere stod de i døren. Jeg var ikke særlig begeistret for at Markus var med, for han var en livlig gutt som ofte fant på rampestreker.
Vi satt på kjøkkenet og drakk kaffe, mens vennens sønn så på barne-TV. Noen minutter senere hørte jeg et fryktelig dunk. Jeg gikk inn i stuen og så at akvariet hadde gått i stykker! Fiskene lå spredt utover teppet, og vannet fløt utover hele gulvet.
Vennen min løp rett bort til Markus for å sjekke om han var skadet, mens jeg begynte å tørke opp vannet med en klut for å hindre at det rant ned til naboen under. Da jeg omsider hadde ryddet opp, sa hun at de måtte dra.
Kan du hjelpe meg med å få teppet til renseri? spurte jeg. Nei, Markus er veldig redd, vi må roe ham ned.
Da jeg spurte Markus om hvorfor han var borte ved akvariet, sa han at en papirfly hadde landet der, og han ville hente det. Det var ingen papirfly å se. Han pekte bort mot skapet og sa det var der han fant det. Jeg skjønte da at han hadde laget flyet av vigselsattesten min.
Men du kan bare skaffe en kopi. Det er ikke et stort problem, heller.
Klart, hvorfor skulle jeg stresse? Jeg kan kjøpe nytt akvarium, skaffe ny attest, og betale naboen for eventuelle skader. Ikke nok med det, vennen min mente det var min skyld jeg burde ikke ha lagt slike ting lett tilgjengelig.
Da gjestene hadde dratt, gikk jeg ned til naboen for å sjekke at alt var i orden. Jeg ryddet opp og la meg for å slappe av. Utover kvelden fikk jeg en melding fra vennen min hvor hun mente jeg skyldte henne penger de hadde vært hos en psykolog fordi Markus var blitt så opprørt. Jeg svarte ikke, jeg bare blokkerte henne.
Noen ganger kommer mennesker inn i livet vårt og minner oss om viktigheten av å sette grenser. Det kan være tøft å si nei, men vi må passe på oss selv og hjemmet vårt. Hvis vi ikke gjør det, kan vi ende opp med å ta ansvar for andres handlinger og det er noe å huske på.
