Det ville vært vanskelig å tro på det som skjedde med familien min om vi ikke hadde opplevd det med egne øyne. Alt startet for seks måneder siden, da min kjære bestefar gikk bort og etterlot seg en flott leilighet midt i Oslo sentrum. En måned etter hans dødsfall bestemte familien min og jeg oss for å rydde leiligheten og gjøre den klar for salg. Hele dagen brukte vi på å pakke bestefars eiendeler ned i store sekker.
Mot kvelden dro alle hjem, men min bror bestemte seg for å overnatte i leiligheten. Rundt klokken seks om morgenen ringte han meg, stemmen hans skalv av frykt, og ba meg komme med én gang. Jeg kastet meg ut døren uten å nøle og dro rett til leiligheten. Da jeg kom inn, var ansiktet til broren min blekt og han så langt mer skremt ut enn jeg noen gang hadde sett ham. Jeg kunne høre lyden av skritt fra et annet rom, men det var ingen der. Stemningen var så trykkende og skummel at jeg fikk gåsehud over hele kroppen. Vi ble så redde at vi løp ut av leiligheten i full fart.
Det tok oss en halvtime før vi turte å gå inn igjen. Da vi kom tilbake, ble vi overrasket. Alle bestefars ting var pent plassert tilbake der de hadde stått før. Det føltes både lettende og samtidig utrolig merkelig. Etter denne hendelsen bestemte vi oss for å ikke besøke leiligheten mer, og vi overlot alt som hadde med salget å gjøre til megleren. Heldigvis har de nye leietakerne ikke opplevd noe uvanlig etter at de flyttet inn. Likevel får jeg fortsatt frysninger hver gang jeg tenker på den uhyggelige natten.
