En gang bestemmer en eldre kvinne seg for å gjøre en god gjerning. Hun samler sammen alle tingene hun ikke trenger lenger, de tingene som bare ligger hjemme og plager henne. Blant dem er pene bluser, kjoler, hatter, skjørt alt som bare opptar plass. Hun tenker: Jeg skal ta alt dette til kirken, i tilfelle noen trenger det. Kanskje noen hjemløse eller flyktninger kan få bruk for det.
Hun pakker alt pent ned i en bag og setter den i hjørnet. Hun bestemmer seg for å gå med det i morgen, og legger seg til å sove.
Men så, tro det eller ei, får hun en veldig merkelig drøm.
Hun føler det som om sjelen hennes løfter seg fra kroppen og ser alt ovenfra. Alt rundt henne er så lyst, men hun er fortsatt i sin egen leilighet. Og sjelen hennes er så lykkelig.
Kvinnen står midt i rommet med bagen i hendene, den hun har pakket så nøye og har tenkt å ta med til kirken. Foran henne står det nå ei lita jente.
Hva har du i bagen din?
Kvinnen smiler og svarer:
Jeg har samlet sammen noen unødvendige ting. De bare tar opp plass her hjemme. Jeg vil gi dem til noen som virkelig trenger det. I morgen skal jeg gå til kirken med det.
Du er snill. Men bagen ser ikke så pen ut. Den er litt skitten. Du bør vaske den før du tar den med, ikke sant?
Ja, det skal jeg gjøre.
Ikke glem det da, smiler jenta så forsvinner hun plutselig.
Da våkner kvinnen. Hun hopper ut av senga og husker hva hun har drømt. Var det en engel, eller noe sånt?
Hun ser på bagen og begynner å ta ut alt. Om hun må vaske den, så vasker hun den.
Det hele høres litt rart ut. Kanskje den gamle damen bare er overtroisk, og tror på drømmer. Mange ville kanskje tro det. Men jeg vil protestere. Selv trodde jeg det før det skjedde noe jeg nå skal fortelle dere om.
I en familie i samme bygård blir det født en gutt. Deres andre barn. Foreldrene ønsker å dele gleden og inviterer mange gjester.
Det kommer mange på besøk. De gratulerer, beundrer, kommer med gaver. Men det blir ikke til at noen koser med eller roser barnet spesielt mye. Gutten er jo så liten og søt hvordan kan man motstå det? Men foreldrene er litt overtroiske. De forbyr gjestene å si pene ting om gutten, særlig utseendet hans, for de mener det bringer ulykke. Gjester sier ikke imot vertene, men begynner, med et glimt i øyet, å uttale seg negativt om barnet.
Fy så stygg han er. Håper Gud passer på. Så stygg, jeg vil ikke engang se på ham!
Én etter én sier de noe slikt, og vinker bort det lille barnet. Foreldrene blir beroliget og går sammen med gjestene inn i et annet rom.
Storebroren, som har hørt og sett alt, føler at alle synes lillebroren er uønsket. Han tenker: Hvis denne ungen er så ille, hvorfor skal han være her?
Gutten nøler ikke lenge. Han tar lillebroren med seg ut på balkongen. Ser seg rundt, og slipper broren utfor akkurat som han har kastet leker før.
Jeg fikk vondt langt inni meg da jeg hørte det. Det kunne ha endt katastrofalt, hadde det ikke vært for at Gud våker over de små.
Akkurat da sender Gud en engel for å redde barnet.
Det tilfeldige er at kvinnen med den rare drømmen bor i etasjen under samme familie.
Hun har akkurat vasket bagen og henger den ut på snora utenfor vinduet for å tørke.
I det samme faller barnet fra balkongen ovenfra og lander rett nedi bagen.
Da foreldrene til sist merker at det er for stille i naborommet, har det allerede gått for langt. De går inn, og ser storebror på balkongen, men lillebroren er borte. De spør hva som har skjedd. Gutten sier:
Han var jo stygg og unødvendig, så jeg kastet ham.
Morens hjerte stanser nesten. Faren løper ned for å lete etter barnet. Heldigvis finner han sønnen uskadd.
For en lettelse! gråter foreldrene og omfavner barnet.
Men hvem takker de? Hva tror dere? Jo, bestemoren i etasjen under. Ingen nevner Gud. Bare hun gjør det. Fordi hun skjønner at slike mirakler skjer ikke bare sånn helt av seg selv. Hun hadde jo egentlig ikke tenkt å vaske noe som helst Hadde det ikke vært for engelen i drømmen.
Hvorfor tror alle at slikt bare er tilfeldig? Og hvorfor sender vi aldri en takk til Gud?
Jeg har tenkt mye på dette. Mange svar finnes nok. Men aldri har jeg forstått det helt. Alle tolker slikt på sin måte. Jeg vil bare si dette: Jeg tror ikke på tilfeldigheter. Jeg takker kun Gud. For hvilket mirakel skjer vel uten Hans vilje?
Press «Like» and get the best posts on Facebook ↓
