Jeg har naboer, et eldre ektepar, som bor sammen med datteren sin og hennes tre døtre. Hun heter Ingvild det hviskes i nabolaget at hun visstnok er farløs, men egentlig er det kun fordi hun har tre barn med tre forskjellige menn. Det sies at Dina, søsteren hennes, giftet seg først, allerede da hun var atten år. Gutten var visst hodestups forelsket i Anny foreldrene hennes satte seg ikke imot, de godtok det. Hvem vil vel ikke at barnet deres skal være lykkelig?
Paret bodde sammen i omtrent fem år, men av en eller annen grunn fikk de aldri barn. Snart begynte folk å hviske og lure på hvorfor, og som det ofte skjer, var det jenta som fikk skylden for alt. Det ble sagt at hun hadde levd så frekt før hun fylte atten, at hun aldri kunne få barn.
Ingvild var uheldig med svigermoren sin hun var en enkel kvinne fra landet, og maste stadig på sønnen om at han ikke trengte en slik kone. En kvinnes viktigste oppgave var tross alt å føde arvinger. Sønnen hørte på sin mor og forlot Ingvild. De måtte skille seg, men Ingvild beholdt mannens etternavn hun orket ikke styret med å endre det. Det var så mye annet å bekymre seg for.
Senere møtte hun en annen mann, og plutselig ble hun gravid. Det viste seg altså at det ikke var Ingvild som ikke kunne få barn, men eksmannen. Men det spilte ingen rolle. Barnet kom til verden, men barnefaren ville ikke ha noe med det å gjøre og forsvant straks. Hun skrev like godt barnet inn med den første ektemannens navn.
Ingvilds mor ble ikke opprørt over det nye barnebarnet, hun hadde alltid ønsket seg flere barnebarn. Tiden gikk, og snart fortalte Ingvild igjen foreldrene at hun ventet barn. Denne gangen var hun i det minste gift på nytt, noe de satte pris på. Men den nye ektemannen hadde ikke planlagt barn så raskt. Uflaks datteren ble født med helseproblemer. Faren ble skremt, rømte og gadd ikke engang skilsmissepapirene.
Etter en stund møtte Ingvild enda en mann, og plutselig ville hun ha et nytt barn, selv om foreldrene hennes tryglet og ba det var tungt nok å mette alle munnene som det var, men Ingvild brydde seg ikke. Hun bestemte seg for å beholde barnet, og datteren ble født. Nok en gang stakk faren av. Hun ga sin tredje datter et nytt etternavn.
Det eneste heldige var at hun i det minste fikk kjøpt seg en leilighet, takket være litt hjelp fra foreldrene sine. Etter en heftig krangel med dem innså Ingvild at hun måtte finne penger fra et eller annet sted for å forsørge barna sine. Hun bestemte seg for å søke om barnebidrag. Hva tror du skjedde? Ingen av mennene ønsket å erkjenne farskapet, ingen ville stå ansvarlig. Noen rømte, andre kom med trusler.
Så der sto Ingvild. Hun hadde barna sine, men til hvilken nytte? Alt virket håpløst, og hun befant seg enda en gang i en vanskelig situasjon.
