Jeg traff nylig min gode venninne Ingrid, og hun delte livshistorien sin med meg. Den smittende optimismen og åpenheten hennes fikk meg til å stole fullt og helt på henne. Livet hennes har vært preget av mange oppturer og nedturer. Ingrid er mor til fire barn de er 22 år, 15 år (tvillinger), og yngste er fem. Det spesielle er at alle barna hennes har ulike fedre, og hun har vært gift tre ganger.
Den første ekteskapet hennes tok slutt på grunn av mannens alkoholmisbruk. Han viste aldri tegn til å ville gjøre noe med problemet sitt. Hennes andre ekteskap var med en mann som levde på henne og moren hennes. De skilte seg da Ingrid var 33. Da jobbet hun på kundesenter for et større firma, og livet hennes var ganske rotete og uoversiktlig.
Etter hvert søkte hennes første ektemann hjelp for alkoholismen, og forholdet mellom dem ble bedre. Han fikk ha samvær med sønnen deres og gav økonomisk støtte. Den andre mannen forsvant ut av livene deres og ante ikke interesse for tvillingene. I årene som gikk møtte Ingrid flere menn, men ingen av relasjonene ble særlig dype eller alvorlige. Hennes nåværende mann ble hun kjent med gjennom sosiale medier.
I juleferien planla Ingrid en tur til Sørlandet, og det tilfeldigvis var hjembyen til en mann hun hadde hatt kontakt med på nettet. De møttes, og et heftig forhold blomstret opp med romantiske kvelder ved sjøen. Etterpå flyttet hun sammen med ham, og tvillingene begynte på skole der. Dessverre varte ikke forholdet, for han fant ut at både flyttingen og ekteskapet ble for mye for ham, og dermed gikk de hvert til sitt. Ingrid valgte likevel å bli værende, for hun hadde fått et sterkt forhold til byen. Den eldste sønnen hennes tok avgjørelsen om å bo hos faren, noe Ingrid aksepterte.
For å ha litt moro og unngå kjedsomhet, meldte Ingrid seg på en nettdating-side og møtte mange ulike menn. Hun lette ikke etter noe seriøst, men fokuserte på å nyte øyeblikkene og livet. En dag møtte hun Eirik, én år yngre enn henne, født og oppvokst i samme by hele sitt liv. De fant tonen umiddelbart, og etter ti måneder giftet de seg. Eirik hadde ingen egne barn, og sammen fikk de en datter. Nå bor de på sitt eget småbruk med hus og fjøs. Drømmene deres passet hverandre utrolig godt uten store diskusjoner, alt klaffet bare naturlig.
Da jeg hørte Ingrids historie, innså jeg hvor viktig det er å aldri gi opp. Man må ta vare på seg selv og huske å ha selvkjærlighet. I stedet for å jage etter menn eller ekteskap, gjelder det å finne glede i hverdagen og ikke la triste perioder sette seg fast. Å ha barn er overhodet ingen hindring det finnes alltid noen som vil elske og akseptere deg akkurat som du er, uansett hva man har vært gjennom. Elsk deg selv, og ta vare på livet!
