Du, hør her mens han hastet hjem en ettermiddag, tenkte Thomas tilbake på morgenen da kona hans fortalte at hun var gravid. Han ville gjøre noe skikkelig fint for henne, så han lagde en liten festmiddag med masse frukt og grønt. Etter tre lange år med prøving endelig hadde de fått det til, og Thomas følte seg på toppen av verden.
Før kona hans kom hjem, gikk Thomas innom gullsmeden og kjøpte et par øredobber, han visste at hun ville blidgjøres av det. Men da hun kom hjem, var hun blek og sliten, og la seg rett til sengs. Thomas ble jo urolig, men kona som forresten heter Ingrid sa hun bare trengte litt ro, og ba ham la henne være alene.
De snakket bare rolig sammen resten av kvelden, og den flotte middagen ble stående urørt på bordet. Tiden fløy, og til slutt kom dagen: Ingrid skulle føde. Jordmoren kom ut og sa de hadde fått en gutt.
Men så, når Thomas gikk etter jordmoren inn til legen, fikk han en beskjed han aldri hadde forberedt seg på. Legen sa at gutten deres ellers var frisk, men at det var et problem med beina hans det var ikke sikkert han noen gang kom til å kunne gå. Og i tillegg hadde Ingrid allerede sagt at hun ikke ville beholde barnet.
Thomas ble helt satt ut, men ville ikke gi opp. Han prøvde å overtale Ingrid til å ombestemme seg og beholde sønnen, men hun var urokkelig, selv mora hennes klarte ikke å hjelpe. Til slutt gikk Thomas, fast bestemt på å ta vare på sønnen selv. Han pakket ned Ingrids ting, sørget for å få låst og sikret leiligheten, og gikk ut for å kjøpe sprinkelseng og barnevogn.
Med jernvilje kastet Thomas seg over alt han kunne finne av informasjon om guttens sykdom. Han visste at han måtte klare dette. Så fikk han høre om ei dame i bygda som kanskje kunne hjelpe, og han kontaktet henne. Han forventet seg en eldre bestemor, men ble veldig overrasket for det var ei ung kvinne som tok imot ham og hun var villig til å hjelpe lille Emil, sønnen hans, men bare om Thomas og han flyttet inn hos henne.
Et halvt år senere krabbet Emil rundt i huset hennes. Thomas endte opp med å falle pladask for denne kvinnen, Aina, og de bygget et sterkt bånd sammen. Selv om det var litt aldersforskjell, følte Thomas ikke at det betydde noe han kunne være helt åpen om følelsene sine med henne. Heldigvis følte hun det samme, og de bestemte seg for å gifte seg. Nå hadde Emil fått en kjærlig mamma, og Thomas hadde fått en trofast kone.
To år etterpå befant Thomas, Aina og Emil seg på sykehuset sammen de feiret fødselen av sitt andre barn. Akkurat da, traff de på Ingrid igjen. Hun gjenkjente sønnen sin med én gang, i den lille gutten som løp bortover gangen, og hun stod bare og så på ham med stolte og varme øyne.
