Ingrid har bare vært en lykkelig mor i alle disse 32 årene. Hun bor sammen med sønnen sin, Eirik, som jobber som leder i et lite firma. Ingrid tilbringer all sin tid med sønnen. Når helgen nærmer seg starter de på alle sine gjøremål. De må til torget. Selv om Eirik ikke er særlig begeistret for denne jobben, holder han ut for morens skyld. Ingrid går rolig langs bodene, velger nøye ut maten det kunne vært gjort dobbelt så raskt på en vanlig butikk, men hun liker selve ritualet med å rusle på torget sammen med Eirik. Etterpå drar de til bygda og bruker resten av dagen i hagen.
Nå er det begynnelsen av syltesesongen selv om verken Ingrid eller Eirik egentlig er glade i sylteagurker eller hermetiske tomater. De lager dem for venner og slekt. Alt er i skjønneste orden, og Ingrid er lykkelig over at sønnen hennes på 32 fortsatt er hos henne. Men så endres alt i et øyeblikk. En dag sier Eirik: Mamma, jeg skal gifte meg. Kona hans viser seg å være ei stillferdig og jordnær jente på 25 år, som heter Åsne. Eirik og Åsne kjøper seg en leilighet, men svigermoren hennes overtaler dem til å bo hos henne en stund, slik at de kan leie ut leiligheten og få litt ekstra penger:
Det kan være lurt å spare litt ekstra nå, når dere er en ung familie, sier hun. De går med på det.
Ingrid kjenner lykken igjen, fordi sønnen er under samme tak som henne. Men gleden varer ikke lenge. Eirik bruker plutselig all tid sammen med sin kone. Om kveldene går de ut i byen, og snart får Ingrid vite at Åsne er gravid. Ingrid tenker straks på barneklærne hun tross alt har spart på gjennom alle disse årene, men svigerdatteren sier at de kanskje kan bruke dem til en fotoshoot, men ellers vil hun heller velge alt nytt til sitt eget barn. Og så snart de har spart opp det som trengs, flytter det lille paret ut i sin egen leilighet.
Ingrid føler en sterk skuffelse og sårhet kan virkelig noen bare forlate henne sånn? Hun kjenner at sønnen byttet henne ut med sin unge, nye kone.
