Min mann og jeg har bodd sammen i ti år. Vi har et fantastisk hjem som mange ville misunne oss. Men i det siste har konfliktene begynt å dukke opp. Da vi fikk barn måtte vi lære å leve på en ny måte.
En dag merket jeg at barna manglet leker og det var ikke småting, men dyre leketøy. Jeg spurte barna først, lette gjennom hele leiligheten, men lekene var borte. Det virket nesten mystisk. Selv mannen min ble med på letingen ingen spor.
Svigermor kommer ofte på besøk. Hun elsker å leke med barna. Vi pleier å drikke kaffe sammen før hun går inn til barnerommet. Men denne gangen gikk hun bare kjapt inn til barna før hun dro hjem.
Da oppdaget jeg at enda en leke var forsvunnet. Jeg spurte alle hjemme, men de sa at de bare hadde lekt med andre ting. Så kom sønnen min på at bestemor holdt lekene og la dem i en veske før hun gikk ut. Da bestemte mannen min seg for å ta en prat med sin mor.
Noen dager senere fikk vi besøk, og vi tenkte ikke mer på saken. Men når svigermor dro tidlig hjem, så jeg igjen en av barnas leker stikke opp fra vesken hennes.
Jeg krevde en forklaring. Jeg vil vaske dem! sa hun.
Jeg skjønte at det var løgn. Etter hvert klarte jeg å få sannheten frem. Hun innrømmet at hun tok lekene med til fetteren sin, som har et lite barn. Hun sa at familien der ikke har råd til slike gaver, så hun ville glede barnet.
Vi snakket med henne, og hun lovet å slutte med det. Men lekene forsvinner fortsatt. Mannen min har allerede hatt en opprivende krangel med moren om at hun stjeler og gir bort barnas ting.
Nå har det gått så langt at barna har lagt merke til det. De har bedt bestemor om ikke å komme, for de sier hun stjeler lekene deres. Hver gang svigermor vil komme på besøk, finner vi på hundre unnskyldninger for å slippe.
Tja hun har bare seg selv å takke.
