Før jeg giftet meg med min kone, Ingrid, jobbet jeg utenlands i tre år på rad. I løpet av den tiden klarte jeg å spare nok penger til å kjøpe en leilighet. Så da vi giftet oss, begynte vi straks å lete etter en bolig som passet oss. Vi brukte mye tid på å finne det rette stedet, og til slutt fant vi en treromsleilighet midt i sentrum av Oslo, nært både et supermarked og en skole. Den største ulempen var at leiligheten trengte en omfattende oppussing, og prisen var ganske høy. Vi hadde nok penger til selve leiligheten, men ikke til oppgraderingen. Det stoppet oss ikke. Vi bestemte oss for at dette var det riktige valget for oss.
Lyse og romslige rom, hele stedet føltes innbydende. Etter at alle papirene var på plass, flyttet vi inn uten å nøle. Oppussing ville ta tid, så jeg spurte svigermor om jeg kunne få låne penger av henne. Planen var å reise tilbake til utlandet og betale henne tilbake så fort som mulig. Men hun sa nei, fordi hun trengte pengene til sin yngste datter, som fortsatt studerer.
Fire år har gått. Med våre egne hender har vi gjort leiligheten hjemmekoselig. Vi har kjøpt møbler og satt i gang med renoveringsarbeidet. Vi har jobbet hardt hele veien. Så bestemte vi oss for å kjøpe bil, og vi sparte litt til det også. Noen måneder senere oppdaget vi at Ingrid var gravid vi ble utrolig glade.
Nylig begynte svigermor å komme på besøk hver dag. Hver gang hvisker hun noe til Ingrid; jeg får aldri med meg hva de snakker om. Det viste seg etter hvert at hennes yngste datter kaster henne ut hjemmefra. Datteren hadde flyttet inn sammen med kjæresten sin, som hun planlegger å gifte seg med. Kjæresten liker ikke svigermoren, og han satte et ultimatum: enten han eller svigermor. Datteren valgte selvfølgelig kjæresten.
Svigermor har nå ingen steder å bo. Hun har gitt alle pengene hun hadde til yngste datteren. Datteren nekter å flytte ut før moren kjøper en egen leilighet til henne, for de unge vil ikke bo sammen med svigermor. Derfor har svigermor bestemt at hun vil bo hos oss. Vi har jo en romslig leilighet, med plass til flere.
Da jeg hørte dette, svarte jeg at det kommer ikke til å skje.
Da vi trengte penger, sa svigermor nei. Nå vil hun bo hos oss. Jeg står fast ved at dette ikke kommer på tale. Jeg vet ikke hvordan jeg skal få Ingrid til å skjønne det. Svigermor har fremdeles et eget sted; hun får heller kjempe for det. La datteren og kjæresten hennes finne ut av hvor de skal bo selv.
