Elise, er du gravid?
Jeg har et veldig godt forhold til svigermoren min, Ingrid. Jeg har vært gift i 17 år, og mannen min og jeg har to sønner. Mot slutten av fjoråret fikk jeg vite at jeg var gravid for tredje gang. Jeg ønsket å fortelle svigermor om dette på bursdagen hennes, 1. januar, men jeg var veldig nervøs.
Familien vår bor nemlig alene i en liten toromsleilighet i Oslo, hvor det så vidt er plass til fire… Og jeg var allerede 38 år gammel, noe som regnes som sent for å få barn. Kort sagt, jeg fryktet at Ingrid kom til å dømme meg.
Men på svigermors bursdag måtte jeg ta meg sammen.
Vi dro til henne, og hun kalte meg straks inn på kjøkkenet for å hjelpe til. Det viser seg at Ingrid er en klok kvinne; hun la merke til alt med en gang. Jeg trengte ikke å forklare noe.
Jeg ble overrasket over hvor observant hun var, men enda mer over reaksjonen hennes. Svigermor ble svært glad og delte at hun hadde håpet på et lenge etterlengtet barnebarn, helst en jente.
Med svigermors velsignelse fikk jeg en datter denne sommeren. For tredje gang var min svigermor til stor hjelp, passet på den lille og støttet oss i alt. Jeg verdsetter henne veldig og behandler Ingrid som min egen mor.
Vinteren kom snart, og der var vi igjen hos Ingrid på bursdagen hennes, men denne gangen med en liten prinsesse. Siden svigermor hadde begynt å bake masse, bestemte vi oss for å gi henne en ordentlig stekeovn.
Festlighetene var over. Familien min og jeg var på vei hjem da svigermor stoppet meg. Hun ba meg gi henne litt oppmerksomhet, for hun hadde en kunngjøring.
Ingrid sa at hun var svært takknemlig for barnebarnet, og ville vise sin takknemlighet. Derfor ville hun flytte inn i vår leilighet, men hun ønsket å gi oss sin egen toromsleilighet. Jeg var målløs. Nok en gang ble jeg trygg på at jeg har en helt fantastisk og klok svigermor, som også har blitt min venn noe som ikke er så vanlig.
Vi fortsetter å leve harmonisk og lykkelig sammen. Jeg beundrer svigermor og drømmer om å oppnå hennes livsvisdom.
