Svigermoren min ble veldig overrasket den gangen hun kom inn i hagen vår og oppdaget at det verken var grønnsaker eller frukt der.
Mannens foreldre hadde en liten tomt. De valgte å gi den til oss fordi de ikke lenger hadde krefter eller helse til å ta vare på hagen som før. Bestemor hans elsket hagearbeid hun dyrket agurker, tomater, epler og så videre, hermetiserte alt og delte med naboene. Nå var alt dette blitt mitt ansvar.
Så vi hadde en hage: god plass til å lage pølser over bålet og til å lene oss tilbake i helgene. Det fantes dog ett lite hinder jeg hadde ikke lyst til å holde på med grønnsakshage, så mannen min bestemte at vi skulle gjøre om alt til en blomsterhage i stedet. Vi hadde inntekt nok til å kjøpe det vi trengte på butikken eller markedet. Grønnsakshagen forsvant under gresset, og vi fikk en stor, grønn plen.
Svigermoren min ble virkelig forbauset da hun så at det ikke vokste noen grønnsaker eller frukttrær i hagen lenger. Hun sa at jeg var en elendig husmor, og at jeg aldri fikk til noe, at jeg ødela alt rundt meg. Nylig derimot, fikk hun besøk av en mann som spurte henne etter hennes hjemmelagde sylteagurker. Da fant hun frem et glass med tørkede blomster og forklarte at det nå var det eneste som fantes igjen etter hennes deilige sylteagurker. Hun la til at han kunne ta dette glasset med seg hjem og gi det til kona og barnebarna sine, for nå var det for tungt for meg å stelle hage, de kunne spise det hun tidligere hadde dyrket.
Jeg ble fra meg over svigermors oppførsel og måtte virkelig bite tennene sammen for å ikke svare. Men så slo hun til med en ny idé hun ønsket å få tilbake sin egen parsell for å kunne plante grønnsaker der igjen. Jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal gjøre nå. Hele planen vår var klar, men plutselig ser det ut til at jeg, istedenfor en blomsterhage og et barnebasseng, får en grønnsakhage tilbake…
