Bestemor Ingeborg er fantastisk, helt til hun nekter å betale for barnebarnets aktiviteter
Eirik og jeg lever veldig beskjedent. Vi oppdrar vår sønn, som akkurat har blitt tre år gammel. I begynnelsen av året starter han i barnehage. Jeg går på jobb, men det påvirker ikke budsjettet vårt særlig. Vi er fortsatt knappe på penger, kjøper ingen ekstra ting og klarer knapt å få endene til å møtes.
Den månedlige barnehageavgiften er ofte høy, så vi har ikke meldt barnet på ekstrakurs. Det er litt billigere sånn.
En dag kommer min mor, Kari, på besøk. Hun blir hos oss i to uker og passer på barnebarnet, henter ham fra barnehagen. Etter en stund får vi en regning fra barnehagen som er en halv pris høyere enn vanlig. Jeg blir overrasket! Det viser seg at mamma har meldt sønnen vår på flere tilleggstimer logoped, sport og dans.
Når den første måneden er over, avlyser jeg alt. Bare for den forrige perioden må vi betale. Eirik og jeg begynner å tenke på hvor pengene skal komme fra. Eirik foreslår et lån fra sin mor. Det gjør vi. Når vi forklarer svigermoren hvorfor vi låner, sier hun at hun vil betale for de ekstra timene. Hun overfører penger til kontoen vår med en merknad til barnebarnet.
Ærlig talt føler jeg meg litt pinlig i starten, at svigermoren bestemmer seg for å hjelpe oss. Hvordan kan Eirik og jeg bli ansett som ansvarlige foreldre hvis vi ikke klarer å forsørge vår eneste sønn? Etter hvert blir jeg vant med de månedlige betalingene fra svigermoren og innser at det ikke er noe galt i det. Hvorfor skulle bestemor ikke betale for barnebarnets ekstratimer? Det er jo det samme som når hun gir ham leker eller andre ting.
Svigermoren har i to år betalt for timene. Hun har aldri kommet for sent med betalingen, og vi har aldri trengt å minne henne. I løpet av denne tiden har den økonomiske situasjonen vår ikke blitt bedre. Så nå, når barnet skal starte på nullte klasse, dukker betalingsspørsmålet opp igjen. Hvordan forberede seg til skolen uten ekstra timer? Barnet vil forstå skolearbeidet bedre hvis han kan skrive og lese. Ellers får han etterslep i pensum.
Jeg ringer svigermoren og prøver å overtale henne til å avlyse logopeden og i stedet bruke pengene på andre ting. Sønn vår snakker godt, så logopeden er ikke lenger nødvendig. Pengene kunne heller gått til engelsktimer. Svigermoren svarer kort at hun ikke vil betale for engelsktimene, men at logopeden må avlyses.
Noen dager senere går jeg på manikyr, mens Eirik og sønnen vår drar til svigermoren. Når jeg kommer hjem, ser jeg at Eirik er opprørt og sint. Jeg skjønner med én gang at noe er galt. Sønnen vår har fortalt bestemor at han ikke dro på timene som bestemor betalte for, men at han i stedet skulle gå på engelsk. Moren til Eirik blir rasende. Hun kaller oss løgnere og anklager oss for ondskap. Hun sier også at hun ikke vil gi oss flere penger, og at vi må betale tilbake det hun har gitt oss forrige måned.
Jeg ringer henne tilbake, vil snakke, men hun vil ikke lytte til meg. Hun har fått nok. Nå må vi betale for timene selv.
Jeg sitter her og vet ikke hva jeg skal gjøre. Svigermoren betaler ikke lenger, og vi har ikke råd, så hva er neste steg? Eirik har også tatt sin mors side. Hun har sikkert fylt ham med mange usannheter som han har trodd på. Har hun virkelig gjort ham til et offer?
