Svigerfaren min mister helt munn og mæle når han ser hvordan vi lever nå.
Jeg møtte mannen min på bryllupet til en felles venn. På den tiden hadde jeg nettopp flyttet til Oslo og funnet meg jobb. Helt ærlig? Jeg var så glad for å endelig ha kommet meg bort fra bygda. Forholdet vårt utviklet seg raskt allerede etter ett år kom datteren vår til verden.
Men da snudde alt.
Hvorfor har datteren vår lyst hår og blå øyne, når vi begge har mørkere trekk?
Kjære, hun har det sikkert etter faren din. Se hvor like de er.
Slutt å tulle. Barn skal ligne enten mor eller far, ikke andre slektninger. Mamma mener dessuten at det ikke er min datter.
Jeg må si at svigermor har vært imot meg fra starten. Hun mente alltid at jeg ikke elsket sønnen hennes nok. Svigerfar, derimot, var et godt menneske. Han var skilt fra svigermor, hadde fått seg ny familie, men glemte aldri sønnen sin.
Til slutt tok mannen min med seg en annen kvinne hjem til oss. Han ba meg pakke sammen det jeg eide og stikke. Jeg hadde ikke noe valg.
Jeg hadde ingen steder å dra. Foreldrene mine ville aldri akseptere meg med barn hjemme det ville være altfor flaut. Dessuten kan man ikke bo i et gammelt hus uten varme midt på vinteren. Jeg ringte en venninne, hun lot meg bo hos seg noen dager. Siden fant jeg et rom vi kunne leie, og datteren min og jeg flyttet dit. Men pengene begynte å ta slutt.
En dag gikk jeg inn på butikken, og hørte noen rope etter meg.
Hvor har dere blitt av, jenter? Jeg dro til bygda for å lete etter dere sa svigerfar.
Hvordan går det med deg? Det er godt å se deg, hvisket jeg.
Jeg vet hva sønnen min har gjort, det finnes ingen unnskyldning for det. Han og mora er like Hvor bor dere nå?
Vi leier et rom.
Ok. Jeg har litt dårlig tid nå, skal ut på jobbreise. Men når jeg er tilbake skal vi ordne boligproblemet. Her, ta dette det bør holde til mat og melk i to uker, sa han og ga meg en konvolutt med noen tusen kroner.
Gleden var stor, for nå hadde vi i hvert fall til det viktigste.
Svigerfar kom tidlig hjem fra reisen og besøkte oss. Han ble helt sjokkert da han så hvordan vi bodde. Det var ikke mulig å bo hos ham hans nye kone ville ikke gå med på det. Men han fant en løsning: Han brukte alle sparepengene sine, kjøpte en leilighet og sa at den skulle stå i datterdatterens navn. Jeg forsøkte å si nei til en så stor gave, men han var urokkelig. Dessuten gjorde han det ikke for min skyld, men for sitt barnebarn.
I løpet av en måned fikk datteren min og jeg innredet vårt nye lille hjem. Svigerfar kom med møbler og alt vi trengte.
Ikke stress med å levere datteren til barnehagen hun trenger deg nå. Jeg skal hjelpe deg, ikke bekymre deg. Og kona mi har tenkt seg om og vil gjerne møte barnebarnet sitt.
Tusen takk!
Ikke gråt, kjære. Du kan alltid komme til meg for hjelp jeg vil aldri si nei. Alt ordner seg med tiden, det kommer du til å se.
Jeg er utrolig takknemlig for at datteren min har en så god bestefar, selv om hun ikke var like heldig med faren. Han ga alt han hadde for at vi skulle få det bedre.
Med årene giftet jeg meg på nytt, men jeg har aldri glemt svigerfar. Han er alltid velkommen hos oss, og vi besøker ham ofte. Nå har vi det virkelig godt.
