Svigerfamiliens vaner gjør meg dårlig, jeg klarer bare ikke å dra dit.
Jeg klarer rett og slett ikke å være gjest hos svigerforeldrene mine jeg får nærmest brekninger av noen av vanene deres. Jeg prøver virkelig å skjerpe meg, men det går bare ikke å sitte til bords hos dem. Prate og være høflig funker fint, men når det er snakk om mat, er jeg nesten ferdig. Mannen min skjønner overhodet ikke hva jeg snakker om, mens svigermor min mener jeg er en pysete sånn urbant jente som overdramatiserer alt.
Heldigvis bor jeg og mannen min for oss selv. Men, dessverre ikke langt nok unna svigerforeldrene til at jeg bare kan slippe unna med en telefonprat av og til er det obligatorisk med familiebesøk hos dem. Hver eneste gang stresser jeg i forkant og forsøker desperat å finne en unnskyldning for å slippe. Egentlig har han en ganske vanlig familie: mor og far, begge jobber, begge har høyere utdanning, huset deres er ryddig og koselig. Men så snart de setter seg til middagsbordet, går alarmen i hodet mitt. Jeg er kanskje litt pirkete det skal innrømmes jeg drikker aldri fra glasset til mannen min hvis han har drukket rett fra det. Jeg klarer bare ikke, samme hvor forelsket jeg er.
Med mannen min blir jeg jo mer vant med ting etter hvert han er jo min nærmeste. Men med svigerforeldrene? Det går ikke! De har sine helt egne rutiner. For eksempel: svigermor lager en stor bolle med salat, smaker til dressingen, slafser til med skjea (og gjør gjerne en liten likk), for så å stappe den tilbake i bollen. Altså… hallo!?
Noe annet: De er glade i en dram, men jeg pleier å ha med min egen vin. Svigermor har null problemer med å låne glasset mitt for å bare smake litt. Hvorfor? Det er jo ikke akkurat renslig! Hun er for meg en nærmest fremmed person. Jeg prøver så diskret jeg klarer å bytte glass, men det lykkes ikke alltid. Og svigerfar? Han har funnet ut at jeg er et ypperlig offer for småerting hele kvelden. Ofte på måter som begynner å tære på humøret. Mannen min prøver å reagere, men det gjør ikke spesielt stor forskjell.
Svigermor har dessuten et veldig spesielt forhold til matrester: hun varmer opp suppen, spiser seg nesten mett, men heller så restene tilbake fra tallerkenen og over i gryta. Rett inn i kjøleskapet igjen, så lenge det ikke er rømme eller majones oppi. Dette gjelder all mat. Til og med salatrestene som gjestene har etter fest. Derfor rører jeg aldri mat hos dem som ikke nettopp er tilberedt. Det er for stor sjanse for at det er rester av rester.
Og tro nå ikke jeg tuller: Svigermor har den vanen at hun spytter på stekepanna for å sjekke om den er varm nok. Altså! Har hun aldri hørt om å bruke litt vann? Eller hånda over panna? Men svigermor sier: Alt fordamper, det er det ikke noe å bry seg om! Men jeg får det bare ikke ut av hodet. Jeg fikk kaffen nesten i halsen første gang jeg så det.
Det toppet seg da jeg så at de lot hunden slikke fatene. Etter en real festmiddag var det fortsatt en skål full av poteter og gryterett den bare plasserte de på gulvet, så hunden kunne gjøre rent. Skåla ble deretter satt rett i oppvaskkummen sammen med det andre serviset, som om ingenting var skjedd.
Da var det stopp for min del jeg klarte ikke la være å reagere: Det får da være måte på å spise etter hunden! Men jeg ble bare sett rart på, og fikk høre at alt blir jo vasket skikkelig uansett. Javel, men hunden har da ikke noe å gjøre med menneskers servise? Så foreslo jeg spøkefullt at hvis det er så nøye, kan jeg vel bare vaske hundebollen og spise av den neste gang. Det ble ikke veldig godt mottatt, for å si det sånn. Svigermor tok det skikkelig tungt. Hva skulle jeg sagt? Etter hennes logikk er det jo det samme så lenge det vaskes. Mannen min mente jeg overreagerte, men vet du hva? Jeg står på mitt.
Jeg har bare ikke lyst til å besøke dem mer. Eller kanskje hvis jeg tok med min egen mat og mitt eget servise, så kunne jeg fremdeles være med. Men da vil jo svigermor føle seg dypt såret. Jeg vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre. Jeg ønsker ikke å sette mannen min i springknipa heller hvis jeg bare blir hjemme, blir det misstemning. Men jeg orker virkelig ikke disse middagene.
Jeg drømmer om å flytte til en annen by, bare så jeg slipper å besøke svigermor. Prate på telefon funker helt utmerket for meg men innom på middag? Nei takk.
