Hvor mange ganger har jeg ikke sagt til ham at han ikke burde gifte seg med henne? Rett før bryllupet tryglet jeg ham nærmest om å la være. Men hørte han på meg? Nei, han var hodestups forelsket. Og nå ser han hvor det ledet ham.
For noen dager siden ringte sønnen min. Jeg hørte med én gang på stemmen hans at han var syk. Man kan ikke lure en mor. Sønnen min ba meg komme. Han fortalte at kona hans, som visste godt at han var syk, hadde pakket kofferten og reist til venninnene sine. Han var alene, uten noen som kunne koke te eller lage en enkel suppe til ham.
Hun svarte ham ikke engang på telefonen. Selv om det allerede var sent på kvelden, kastet jeg meg i bilen og dro av sted til Oslo. På veien stanset jeg på apoteket og kjøpte noen medisiner. Tankene mine var hele tiden hos henne hvordan kunne hun forlate mannen sin på denne måten? Gutten min var virkelig dårlig. Da jeg kom dit, overveide jeg å ringe ambulanse, men han ba meg vente.
Han var glovarm og kroppen verket. Ikke fantes det noe i skapene heller. Heldigvis hadde jeg tatt med meg mat og medisiner. Jeg måtte ta meg sammen for ikke å rope høyt. Hva slags kvinne gjør noe sånt? Hun hadde latt ektemannen sin ligge alene syk, ingenting annet i leiligheten enn slanketablettene hennes og et kjøleskap hvor det bare ekkoet. Jeg satte på en tekjele til sønnen min før jeg løp til butikken. Han trengte kraft.
Først etter at han hadde sovet litt og fått i seg litt mat, begynte han å føle seg bedre. Feberen ga seg også til slutt. Og skjønnheten hans tuslet hjem klokken tre om natten hun stinket av alkohol. Hun hadde nok hygget seg, ja. Hun hørte heller ikke etter da jeg prøvde å fortelle henne om medisiner. Bare for sønnens skyld lot jeg være å lage en scene. Men han, stakkar, var nok ikke langt unna å gjøre det selv…
