SVIGERDATTERA
Anne Kristiansen satte det store fatet med ovnsbakt and på det vakkert dekkede bordet og trakk pusten dypt. Nå ville snart sønnene og svigerdøtrene komme.
Yngstemann hadde nylig giftet seg, og det var en enkel og liten bryllupsfeiring. Jaja, ungdommen nå til dags alt skal være minimalistisk. Hadde det vært opp til Anne, skulle det vært et realt kalas! Hun og mannen hadde selv bare hastet en tur innom rådhuset ringene fikk de ikke kjøpt før etter et år, og da var det to tynne gullringer. Hun ville så gjerne laget en ordentlig fest for barna, men «det er deres valg,» som hun alltid sa.
Hun har egentlig bare én feil hun er litt for velstelt! småklaget Anne diskret til venninnene. Men svigerdatteren hadde allerede bestemt seg for å ta praten med henne.
Svigerdattera, Marte, var alt i alt en hyggelig jente trivelig selskap, og hun hadde fått Geir, sønnen til Anne, på rett kjøl. Hun hjalp ham til og med med å finne seg en god jobb, og fortsatt pusher hun han oppover karrierestigen. Før han fylte tretti hadde han levd på foreldrenes regning, og ambisjoner hadde ikke vært hans sterkeste side. Anne hadde faktisk blitt litt engstelig, men så ordnet det seg heldigvis.
Det var bare denne ene tingen med Marte hun var altså så Velstelt! Hun løp rundt på spa, klippet seg og farget håret, dro på massasje, fikset neglene Penger forsvant som vann ut av hendene! Og en gift kvinne med familie burde i Annes øyne ikke prioritere slikt.
Hva skjer da når de får barn? Kommer hun til å velge pedikyr over vinterstøvler til Geir? Anne hadde aldri vært særlig begeistret for den slags, der hun alltid satte egne behov på vent. Særlig etter at mannen døde og sønnene, selv om de var voksne, stadig vekk trengte mors lommebok.
Tankene hennes ble avbrutt av ringeklokka ungdommen hadde kommet. Marte svevde inn i stua som en stjerne. Nyfrisert hår, pene negler, nesten ikke sminke men det syntes knapt, for huden hennes var glødende etter et besøk hos hudpleier.
Marte, så flott du ser ut! utbrøt Anne oppriktig, men hun klarte likevel ikke å skjule et snev av misnøye. Er drakten ny, kanskje?
Ja, kjøpte den i går, smilte Marte. Fikk god bonus på jobben.
Da burde du heller spare pengene, måtte Anne få sagt. Alle bonuser, overtidslønn og feriepenger må du legge til side for regnværsdager. Tro meg, det vil du få bruk for!
Marte sa ingenting. Hun likte egentlig Anne godhjertet dame som hadde nedlagt alt for familien. Men Marte mente i sitt stille sinn at regnværsdager dukker lettere opp for dem som forbereder seg for dem hele tiden.
Kvelden ble koselig, men Anne prøvde likevel et par ganger å ta opp temaet pengebruk, sånn litt forsiktig. Marte skjønte hvor pilen pekte.
Når var du sist å fikse neglene, Anne? spurte Marte til slutt, småironisk.
Jeg eh aldri. Jeg prøver bare å holde hendene rene hjemme, det er da alt som skal til.
Ingen la egentlig merke til den korte samtalen. Marte syntes nesten det var litt trist. Tenk, å ha oppdratt to voksne sønner med god økonomi, og fortsatt ikke unne seg litt luksus!
Geir, gjør mora di noensinne noe for seg selv? spurte Marte på vei hjem.
Jeg vet ikke helt, svarte han. Hun lager mat, laget festbord og styrer med oss. Ser litt på TV, besøker naboene. Hvorfor det?
Fordi jeg tror hun aldri har opplevd noe godt for seg selv! Hadde det ikke vært noe å be henne med ut? Kino, teater, kanskje en bedre middag?
Åh, hun trenger da ikke sånt, nå finner du bare på, fnyste Geir.
Marte ble stille. Hun tenkte på sin egen mamma som, uansett dårlig råd, alltid fant plass til en pen kjole eller en ny hårklipp, og kjøpte sesongkort i byens teater for å kose seg litt.
Marte bestemte at Anne burde få prøve å leve litt for seg selv. Ikke bare tv-titting og barnepass for fremtidige barnebarn hun kanskje må underholde i årevis.
Etter noen dager ringte Marte til Anne og maste om at de skulle ta seg en kopp kaffe ute og kanskje til og med en snartur innom en salong. Marte skulle til hudpleier uansett og tilbød Anne en valgt behandling.
Nei, kjære, du får gå alene jeg venter i foajeen eller tar meg en liten luftetur! utbrøt Anne forskrekket.
Hvorfor vente? Spander en halvtime eller time på deg selv! Hva med manikyr og håndmassasje?
Til slutt, ikke uten betydelig motvilje, ga Anne etter. Marte ringte på forhånd til salongen, hvor hun var stamgjest, og forklarte situasjonen.
Jenter, gjør noe ekstra for svigermor! Og hvis hun spør om priser, bare si at alt er betalt. Jeg stoler på dere klarer dere å friste henne til litt mer, blir hun stamkunde!
På avtalt tid dro Marte med Anne, som nærmest måtte bæres inn, og overlot henne til ekspertisen.
Det er bare en halvtime, ikke sant, Marte? Og hvor mye må jeg betale?
Da en hyggelig dame geleidet Anne inn, slo Marte seg ned med mobilen og brukte tiden på litt jobbmail hun hadde ingen planer om egen behandling akkurat den dagen.
To timer senere kom Anne ut forvandlet og tydelig avslappet. Salongfolket kan sine saker!
Marte, jeg fikk så masse forskjellig! De kom med kaffe og urtete, også. Men dette må jo koste skjorta?
Vi har kampanje nå! avbrøt resepsjonisten kvikt. Hvis du tar med en venn neste gang, får du alt gratis. Så i dag null kroner!
Marte og en usedvanlig fornøyd Anne gikk til en nærliggende kafé. Anne tok en slurk cappuccino og lente seg godt tilbake i stolen.
Hva om vi lager en vane ut av dette, Marte? foreslo hun. Fast rabatt for stamgjester og det hele. Du likte det, eller?
Veldig godt, innrømmet Anne. Jeg visste ikke at det kunne være så hyggelig.
Du burde prøvd det før!
Tja, da barna var små og mannen min fred over hans minne var streng med økonomien, ble det aldri noe sånt. Og senere føltes bare ikke nødvendig.
Men nå er det nødvendig så jeg ikke trenger å dra alene!
Ja, jeg kan sikkert bli med noen ganger.
Slik startet det Anne og Marte tok seg stadig en liten frisør- eller spadag sammen. Marte oppgraderte snikende garderoben til Anne, og gang på gang ble prisene bare en slikk og ingenting.
Hun fikk Geir til å ta dem med ut på restaurant, de gikk på kino, og til jul fikk Anne sesongkort til byens teater av Marte.
Du har da blitt mye yngre, skryter naboene til Annes svigerdatter.
Ja, denne ungdommen drar oss med seg, smilte Anne lurt.
Hun følte faktisk, der hun satt pensjonist og tobarnsmor, at ungdommen så vidt hadde begynt!
