Jeg skrudde av PC-en og gjorde meg klar til å dra hjem da kontordøren plutselig gikk opp og Anja, sekretæren min, stakk hodet inn.
Ingrid Mari, det er en dame her som sier hun må snakke med deg om noe personlig.
La henne komme inn, Anja.
Ei lav, krøllete jente i kort skjørt trådte inn.
Hei. Jeg heter Ragnhild. Jeg har et forslag til deg.
Heisann, Ragnhild. Jeg kjenner deg ikke, gjør jeg vel?
Nei, deg ikke. Men jeg kjenner mannen din, Ola, ganske godt. Her.
Hun la et papirark på pulten min. Jeg tok det opp og leste:
«Ragnhild Andersen, graviditet uke 56».
Hva er dette? Jeg skjønner ikke Hvorfor gir du meg dette?
Det er jo ikke så vanskelig å forstå. Jeg er gravid med mannen din.
Jeg stirret forvirret på henne. Hva var dette for en sjokkerende nyhet?
Og hva er det du vil meg? Gratulasjoner?
Nei. Jeg vil ha penger. Hvis du fortsatt bryr deg om mannen din, så klart.
Hvorfor penger?
Jeg tar abort og forsvinner fra livet hans. Han vet ingenting ennå; jeg kom til deg først. Sier du nei, går jeg til ham. Siden du ikke kan få egne barn, forlater han deg for meg. Jeg vet alt om deg. Så, hva sier du?
Tankene surret i hodet mitt.
Hvor mye penger snakker vi om?
Bare tre millioner kroner. Småpenger for deg. Da får du beholde mannen din gjennom alderdommen
Jeg ble bare sittende, målløs over hvor frekk hun var.
For et storsinn! Takk for den fantastiske muligheten, Ragnhild. Legg igjen nummeret ditt, så skal jeg tenke på saken.
Ikke tenk for lenge. Må jo rekke aborten om det blir nødvendig
Hun skrev nummeret sitt på en lapp og forlot kontoret i rolig tempo.
Ingrid Mari, drar du nå? Renholderen venter, ropte Anja forsiktig.
Jeg brettet lappen og la den i veska.
Ja, Anja. Vi ses i morgen!
Jeg satte meg i bilen, rystet over det som nettopp hadde skjedd. Hvem var denne Ragnhild? Kunne det virkelig stemme at Ola har gjort henne gravid?
Hjemme, før Ola kom, måtte jeg lese arket om igjen. Tanken på konfrontasjon gjorde meg nervøs
Hei, jeg er hjemme! Hva lukter det så godt?
Kom inn og se selv
Ola kom smilende inn på kjøkkenet. Jeg satt rolig og så rett på ham.
Hvorfor ser du sånn på meg? Nå ble jeg nesten litt redd
Ola, hvem er Ragnhild Andersen?
Å, hun? Hun jobber i et firma vi samarbeider med. Hvorfor spør du?
Fordi hun hevder å være gravid med deg. Her, les selv.
Han tok papiret, leste kort og så forvirret opp.
Dette kan ikke stemme. Det har aldri vært noe med henne! Hvordan er det mulig?
Spør du meg. Hun truer meg, vil ha tre millioner kroner for en abort. Hvis ikke, skal du gå til henne, fordi jeg er ufruktbar.
Dette gir ingen mening, Ingrid Mari. Jeg sverger på min gamle favorittlue, jeg aner ikke hvor hun har dette fra!
Jeg måtte smile tørt, for jeg hadde mine mistanker. Men magefølelsen min sa at hun løy.
Jeg skjønner, Ola. Jeg stoler faktisk mer på deg enn henne. Det er vel bare et forsøk på å presse penger ut av oss.
Du kan finne på hvilke som helst undersøkelser, jeg har ingenting å skjule, svarte han. Bare dumme påfunn fra ei frekk jente. Du er den eneste for meg, vennen
Jeg tror deg. La oss spise middag.
Dagen etter ringte jeg Ragnhild og ba henne komme til kontoret. Hun kom etter en halvtime, som ventet ivrig.
Ragnhild, jeg har tenkt. Ola kan ikke være faren. Jeg stoler på ham. Prøv å finne deg andre måter å tjene penger på. Du får ingen lettvinte løsninger her.
Du er rar, hvorfor stoler du så blindt på ham? Har du sett deg i speilet i det siste? Du er førti, og uansett hvor flott du ser ut, så blir du aldri yngst og penest lenger.
Er du ferdig?
Nei. Jeg kan selge deg barnet. Ta alle prøver du vil, Ola er far. Det er jeg helt sikker på.
Men han har jo aldri vært med deg, hvordan er det mulig?
OK, jeg skal fortelle sannheten. For halvannen måned siden var det firmafest, og vi drakk sammen.
En felles bekjent fortalte at Ola er gift med deg, en rik og barnløs dame. Jeg skjønte at det kunne lønne seg å få barn med ham.
Jeg prøvde å forføre ham, men han overså meg. Så jeg fikk hjelp av søsteren min, hun er farmasøyt og ga meg et spesielt pulver Han ble fjern, litt ute av seg selv, og gjorde alt jeg sa den kvelden.
Akkurat da hadde jeg eggløsning, og nå er jeg gravid. Ola husker ingenting. Tro meg, det er mulig jeg har til og med video.
Hun la mobilen sin foran meg og viste en filmsnutt av Ola apatisk på en seng.
For meg er abort ingen big deal, jeg er frisk som faen. Men jeg elsker penger, spesielt de enkle. Jeg tviler på om du vil anmelde meg, du har tross alt en såpass høy stilling.
Når du ikke vil betale meg for å forsvinne, kan du få barnet. Tre millioner kroner, så får du det. Jeg lover å gå til lege, spise sunt, alt det der.
Jeg satt målløs. Dette kunne ikke være virkelighet.
Ragnhild, du hører hjemme i fengsel. Dette kalles svindel!
Hva skal man gjøre? Man må bli kreativ når man har stor gjeld. Jeg hadde en rik «sponsor», men han døde.
Du trenger ikke bestemme deg nå, men tenk på tilbudet. Jeg ringer deg om tre dager.
Etter hun hadde gått, drakk jeg et glass vann og prøvde å roe ned hodepinen. For en håpløs situasjon
På kvelden fortalte jeg alt til Ola. Også han var i sjokk.
Jeg har vært offer for et overgrep, utbrøt han. Jeg må gå til sak mot henne
Ola, det skjer så rare ting for tiden. Men kanskje se det sånn: Vi har alltid drømt om å få et barn sammen, men det har aldri gått
Vi har ikke vurdert adopsjon. Men dette, om testen bekrefter at det er ditt barn Tenk om dette er sjansen vår, hvor merkelig den enn kom?
Nå skal du ikke være snill med den jenta også! Dette er tull og tøys. Hun får ta abort og la oss være i fred!
Ola gikk ut i gangen, fortsatt sint. Jeg ble sittende og tenkte tilbake ti år:
Vi møttes på universitetet, kjærlighet ved første blikk. Vi giftet oss, bodde trangt, men var lykkelige. Etter studiene hjalp onkelen min meg å starte firma. Etterhvert kunne jeg betale ham tilbake alt med renter og mer til. Ola åpnet sin egen butikk.
Vi drømte om barn, men uansett hva vi prøvde, skjedde det aldri. En kveld, på vei hjem fra restaurant, ble vi overfalt. En av guttene hadde kniv. Jeg kastet meg foran Ola og ble knivstukket i magen.
Jeg overlevdemen kunne ikke få barn etter det. Legene måtte fjerne livmor og eggstokker. En sorg så stor at jeg aldri trodde jeg skulle komme over det.
Ola støttet og trøstet meg, følte skyld. Jeg fant senere trøst i kirken, tente lys og ga ofte penger til fattige.
En dag ga jeg noen mynter til ei gammel dame ved kirken.
Tusen takk, jenta mi, jeg ser en stor sorg i deg. Ikke gi opp, sa hun.
Jo takk, men det er ikke alle sorger som kan leges. Jeg får aldri barn
Du skal få barn. Men på en merkelig måte, svarte hun. Jeg lo bare for meg selv.
Tiden gikk, livet vårt ble bare tettere sammenflettet, kjærligheten dypere. Og så, en dag, plutselig dette.
Vi bestemte oss for å teste DNA så snart det var mulig. Prøven bekreftet at Ola var far.
Nå er det bevist er du klar til å betale for et barn? spurte Ragnhild skjevt.
Vi kan finne noen til å bære barn for Ola for mindre penger. Men vi ville aldri betalt for det. Siden skjebnen la det slik, tilbyr jeg halvannen million kroner. Du får pengene, vi får barnet. Alt skjer juridisk og lovlig.
Hva? Jeg krevde tre millioner!
Vi bestemmer, ellers får du ingenting. Vær glad vi ikke har anmeldt deg.
***
Ola, vi har gjort avtalen. Vi får en liten gutt.
Ingrid Mari, hvorfor gjør du dette Må vi virkelig betale henne?
Kanskje dette er skjebnen, Ola. Kanskje vi bare må gripe sjansen
Ragnhild fulgte alle legesjekker og var nøye hele svangerskapet. Da en frisk, sterk gutt ble født, signerte Ragnhild fra seg barnet. Ola fikk sønnen med seg hjem, papirarbeidet var unnagjort. Ragnhild forsvant etter å ha fått pengene. Vi fortalte alle at vi hadde brukt surrogatmamma.
Takk for at du fødte barnet til mannen min, sa jeg til henne det siste jeg gjorde.
Gutten, som vi kalte Aleksander, flyttet inn hos oss.
Ola, se hvor lik han er deg!
Synes du? Jeg ser bare et nydelig barn og kanskje han ligner faren sin litt, da.
Husker du den gamle dama ved kirken? Hun hadde rett. Vi fikk faktisk barn på en forunderlig måte.
Ola og jeg satt lenge og så på sønnen vår. Fremtiden er ukjent, men akkurat nå er vi lykkelige
Av og til leverer universet ønsker på de mest underlige måtene.
***
Noen måneder senere så jeg på TV om en Ragnhild Andersen som var funnet død i sin leilighet under uklare omstendigheter. Skjebnen tar igjen på merkelig visJeg satt lenge foran skjermen, nesten lamslått. Ragnhild var borte. Ingen detaljer ble opplyst, men navnet og bildet hennes var ikke til å ta feil av. Det var noe som rev i meg en merkelig blanding av lettelse og uro. Hva hun egentlig hadde vært, hva hun hadde gått gjennom, fikk jeg aldri vite.
Senere samme kveld listet jeg meg inn på Aleksanders rom. Han lå og sov med de myke hendene rundt kosebamsen. Jeg satte meg på sengen, så på det fredelige lille ansiktet. Livet hans hadde startet med kaos, løgn, og råskap og likevel lå han her, trygg hos oss.
Jeg hvisket, mest for meg selv:
Et under, Aleksander. Du er mitt under. Jeg lover å elske deg, akkurat som min egen.
Plutselig følte jeg en ro jeg ikke hadde kjent på lenge. Sorgen fra årene før gled langsomt over i takknemlighet. Hver dag skulle jeg minne meg selv på at lykke ikke alltid kommer på de rette måtene, men selve kjærligheten kan man velge og jeg valgte ham.
Ola kom inn, satte seg stille på andre siden av sengen. Han tok hånden min og smilte.
Vi er heldige, visket han.
Jeg vet. Ekstra heldige.
Ute begynte det å snø. Små fnugg dalte stille ned, la seg som et mykt, nytt teppe over den gamle verden. En gang iblant treffer livet oss hardt, urettferdig men av og til sender det også et lysglimt, et håp vi nesten ikke tør tro på.
Aleksander snudde seg i søvne og mumlet:
Mamma.
Hjertet mitt spratt opp i halsen. Jeg strøk ham over håret, og tårene trillet denne gangen av glede.
Så satt vi der, Ola og jeg og Aleksander midt i mellom oss, klare for alt det livet måtte bringe.
Noen mirakler er ikke vakre i formen, men de er ekte og de hører til hos dem som aldri slutter å håpe.
