Svetlana skrudde av datamaskinen og gjorde seg klar til å gå hjem. — Svetlana Andrejevna, det har kommet en ung dame som vil snakke med deg om en privat sak. — Slipp henne inn, hun kan komme inn. Inn på kontoret kom en lav, krøllete jente i kort skjørt. — God dag. Jeg heter Kristina. Jeg har et tilbud til deg. — Hei, Kristina. Interessant, hva slags tilbud? Vi kjenner vel ikke hverandre… — Ikke med deg. Men med mannen din, Kostja, er jeg svært så bekjent. Her. Jenta la et ark på bordet. Svetlana tok det og begynte å lese. «Kristina Aleksejeva, graviditet 5–6 uker» — Hva er dette? Jeg forstår ikke… Hvorfor viser du meg dette?! — Hva er det å forstå. Jeg er gravid med mannen din. Svetlana så overrasket på henne. Hva slags nyheter var nå dette? — Og hva vil du jeg skal gjøre? Gratulere deg? — Nei. Jeg vil ha penger. Hvis du nå er glad i mannen din… — For hva, egentlig? — Jeg tar abort og forsvinner ut av livet hans. Han vet ikke noe om graviditeten, jeg kom til deg først. Sier du nei, går han til meg, fordi du er ufruktbar og aldri kan få barn. Jeg vet alt om deg. Så, hva sier du? Svetlana prøvde å fordøye informasjonen. Tankene surret. — Og hvor mye skal du ha for at jeg skal få hemmeligheten din? — Bare tre millioner rubler. Småpenger for deg. Til gjengjeld får du beholde mannen din, og dere kan bli gamle sammen… — For et storsinn! Takk for tilbudet! Vel, Kristina. Legg igjen nummeret ditt, jeg skal tenke på det og kontakte deg. — Ikke bruk for lang tid, tiden løper — så jeg rekker å ta abort hvis nødvendig… Kristina skrev nummeret sitt på en lapp og gikk rolig ut fra kontoret. — Svetlana Andrejevna, er du på vei hjem allerede? Teknisk sjef venter… Svetlana brettet lappen sammen og la den i vesken. — Ja, jeg skal hjem. Vi ses i morgen, Anzjela! Svetlana forlot kontoret og satte seg i bilen. Hva i all verden var dette?! Hvem er denne Kristina egentlig? Har Kostja virkelig gjort henne gravid? Vel hjemme gransket hun lappen på nytt. Hun måtte tenke, snart kom mannen hjem… — Kjære, jeg er hjemme! Hva lukter det så godt? — Kom inn og se… Kostja, gned hendene og gikk inn på kjøkkenet. Svetlana satt i lenestolen, ben over ben, stirret rett på ham. — Hva er det? Hvorfor ser du sånn på meg, ble nesten redd… — Kostja, hvem er Kristina Aleksejeva? — Jobber i firmaet jeg samarbeider med. Hvorfor spør du? — Hun er gravid. Med deg… Se selv. Kostja tok forskrekket papiret og leste fort over det. — Dette kan ikke være sant… Jeg har aldri vært med henne. Hvordan går det an? — Spørsmålet går til deg. Hun vil ha tre millioner rubler for å ta abort. Eller så forlater du meg for henne — ifølge henne, fordi jeg ikke kan få barn. — Jeg skjønner ingenting… Hvor får hun dette fra? Svetla, jeg sverger på min cap: jeg vet og skjønner ingenting… Dette er sprøtt. — Det tenkte jeg og. Ikke at jeg tror du er en helgen… Men jeg føler på folk, og ser hun lyver. Hun vil bare ha penger. — Jeg er klar til å ta alle tester, har ingenting å skjule. Det er bare fantasi fra den jenta! Det er bare deg jeg vil ha, kjære… — Ok, jeg har skjønt. La oss spise. Dagen etter ringte Svetlana Kristina og inviterte henne til kontoret. Kristina kom etter en halvtime. — Så, Kristina. Kostja kan ikke være far til dette barnet. Jeg stoler på ham. Lettjente penger ble det ikke på deg. Du får gjøre som du vil. — Rare greier… Hvorfor tror du så blindt på ham? Så sikker på deg selv? Sett deg foran speilet en gang — du er førti, hvis du ikke har fått det med deg. Uansett hvor fin du ser ut, alltid noen yngre og penere. — Har du mer på hjertet? — Ja. Jeg vil tilby deg å kjøpe barnet. Ta alle testene du vil, faren er Kostja. Jeg er helt sikker. — Men hvordan kan det være mulig når han ikke engang har vært med deg? — Ok, jeg sier sannheten: for halvannen måned siden hadde vi firmafest… Da fikk jeg høre at han er gift med en rik dame som ikke kan få barn, selv ikke med surrogatmamma. Ideell kandidat å tjene på. Jeg prøvde å få ham med meg, men han reagerte ikke på meg. Det pleier å være motsatt, så det gikk meg på nervene. Jeg tok andre midler i bruk. Søsteren min, som er farmasøyt, ga meg et spesielt pulver. Det gjør at mennesket blir «borte» i hodet. Jeg blandet pulveret usynlig i Kostjas drikke, tok ham med meg hjem. Han var medgjørlig og skjønte ingenting. Heldigvis hadde jeg akkurat da eggløsning — og ble gravid. Han husker ingenting. Ja, det går an. Jeg har til og med video. Kristina la mobilen på bordet og viste video. Kostja, naken, fjern i blikket, reagerte ikke på filmingen. — For meg er en abort «piece of cake», jeg har helsa til det. Men jeg elsker lettjente penger. Tror ikke du anmelder meg — du har for høy status for sånt styr. Jeg trodde du ville akseptere tilbudet mitt. Men nå kan jeg føde barnet og gi det til deg. Lover å gå til lege, spise sunt osv. Men tre millioner kroner. Så er barnet ditt. Svetlana var sjokkert. Hvordan er dette mulig?! — Kristina, jeg har ikke ord. Du hører hjemme i fengsel, du er en bedrager! — Og hva skal man gjøre? Alle metoder er lov når man har stor gjeld. Jeg fant en rik «sponsor», men han daua brått. Du, Svetlana, ikke vær sint — tenk over det. Jeg ringer deg om tre dager. Kristina forlot kontoret. Svetlana drakk vann, hodet dundret. For en situasjon… På kvelden fortalte hun alt til mannen. Han var også i sjokk. — De har brukt meg… Jeg skal anmelde henne… — Kostja, det meste går an nå for tiden. La oss se det fra en annen vinkel. Leste at man kan ta DNA-test på et foster fra uke 7. La oss finne ut om det faktisk er ditt barn først. Begge ønsket seg så gjerne barn, men det gikk ikke. Vi vurderte aldri barnehjemsbarn. Men nå, hvis testen er positiv, får vi et barn av deg. Ikke helt ærlig unnfanget, men kanskje Gud gir oss en sjanse? — Oi, skal du også takke den jenta… For dumt! La henne bare ta abort og la oss være i fred! Ikke tale om at vi betaler! Kostja forlot rommet sint. Svetlana tenkte tilbake, ti år siden… De møtte hverandre på studiet, kjærlighet ved første blikk. Giftet seg, bodde på leid leilighet. Svetlana fikk hjelp av onkelen til å starte firma og lyktes. Kostja åpnet butikk, de levde godt. Ville ha barn, men alt mislyktes. En kveld angrep fulle gutter dem etter restaurantbesøket. Én gikk løs på Kostja med kniv, men Svetlana kastet seg foran ham og ble stukket i magen. Hun overlevde, men kunne aldri få barn. Kostja støttet henne, følte skyld. Hun gikk iblant i kirken, tente lys, ba for sine kjære, ga ofte pengegaver til trengende. En gang ga hun til en gammel dame utenfor kirken. — Takk, kjære deg. Jeg ser en sorg tærer deg, vær ikke lei deg, sa gamle damen. — Jo, alt mangler, men barn får jeg aldri… — Jeg vet hvordan det er. Men du får et barn. På den mest overraskende måte… Svetlana trakk på skuldrene — hva vet gamle damen… Hun aksepterte, gikk opp i arbeidet, forholdet med Kostja ble bare bedre. Så, denne situasjonen… Svetlana fikk Kostja til å ta en blodprøve, og Kristina også. Uke 9: Testen viste at barnet var hans. — Vel, nå ser dere jeg ikke løy! Klar for å betale? — Kristina smilte kaldt. — Vet du hva. Å finne en kvinne som bærer barn for slike penger er ikke vanskelig — ofte for mye mindre. Det var aldri vår plan, men nå kan vi ta imot barnet. Vi betaler halvannen million. Du får penger, vi får barnet. Alt blir ordnet lovlig. — Jeg krevde tre millioner, ikke pruting! — Nå er det vi som bestemmer. Du kan takke oss for at vi ikke anmelder deg. Tenk over det. *** — Kostja, det er i orden. Vi skal få en baby. — Svet, hvorfor gjør vi dette… og til og med betale! — Kanskje dette er skjebnen som gir oss en gave, vi må ta imot den… Hele svangerskapet fulgte Kristina opp legetimer, tok prøver og gjorde alt riktig. En frisk gutt kom til verden. Kristina frasa seg barnet, Kostja hentet sønnen sin. Kristina dro fra livet deres. De sa til alle at barnet var født av en surrogatmor. — Takk for at du fødte barn med min mann, sa Svetlana til slutt. Og lille Aleksander flyttet inn hos Svetlana og Konstantin. — Kostja, se hvor lik han er deg… — Synes du? Jeg forstår meg ikke på småunger, men ser jo han er like kjekk som faren… — Husker du den gamle damen foran kirken som spådde dette? Et barn kom til oss på den merkeligste måte… De var lykkelige, koste seg med sønnen. Hvem vet hva framtiden bringer… Ofte får universet ønskene våre til å gå i oppfyllelse på de mest forunderlige måter… *** Noen måneder senere fikk Svetlana høre på nyhetene at Kristina var funnet død i leiligheten sin. Omstendighetene etterforskes. Hun lekte med ilden, den jenta…

Siv slår av datamaskinen og begynner å pakke sammen sakene sine.
Siv Andersen, det er en ung jente her som vil snakke med deg om noe personlig.
Slipp henne inn, la henne komme.
En lav, krøllete jente med kort skjørt kommer inn på kontoret.
Hei. Jeg heter Ragnhild. Jeg vil foreslå en avtale.
Hei, Ragnhild. Hva slags avtale snakker vi om? Vi kjenner vel ikke hverandre…
Ikke personlig, nei. Men jeg kjenner mannen din, Konrad, veldig godt. Se her.
Ragnhild legger et ark på bordet foran Siv, som løfter det og begynner å lese.
«Ragnhild Aleksandersen, graviditet 56 uker»
Hva er dette? Jeg skjønner ikke… Hvorfor viser du meg dette?!
Det er ikke så mye å forstå. Jeg er gravid med mannen din sitt barn.
Siv stirrer forskrekket på henne. Hva i all verden er dette for noe?
Og hva vil du at jeg skal gjøre med det? Gratulere deg?
Nei. Jeg vil ha penger. Hvis du ikke vil miste mannen din, vel å merke…
Hvorfor skulle du ha penger for noe sånt?
Hvis du gir meg penger tar jeg abort og forsvinner fra livet hans. Han vet ingenting ennå, du er den første jeg sier det til. Nekter du, så går han over til meg, for du kan jo ikke få barn selv. Jeg kjenner til alt om deg, Siv. Så, hva sier du?
Siv prøver å fatte hva som nettopp ble sagt. Tankene står i kø.
Hvor mye krever du for denne hemmeligheten?
Bare tre millioner kroner. Småpenger for deg. Du får beholde mannen din, og kan holde sammen til pensjonistalder…
Så storartet av deg! Takk for det fantastiske tilbudet. Greit, Ragnhild. Legg igjen nummeret ditt, så tenker jeg på det og tar kontakt.
Ikke bruk for lang tid, jeg har frist før det er for sent for abort…
Ragnhild skriver ned nummeret sitt og forlater kontoret i ro og mak.
Siv, går du nå? Vaktmesteren venter …
Siv bretter arket sammen og legger det i vesken.
Ja, jeg er på vei. Ses i morgen, Angela!
Siv forlater kontoret og setter seg i bilen. Hva var det egentlig som nettopp skjedde? Hvem er denne Ragnhild? Kan det virkelig stemme at Konrad skal ha gjort henne gravid?
Vel hjemme leser hun nøye gjennom arket enda en gang. Hun må tenke nøye, snart kommer mannen hjem…
Kjære, jeg er hjemme! Hva dufter det slik av på kjøkkenet?
Kom og se, så får du vite.
Konrad kommer gnidende hendene inn på kjøkkenet. Siv sitter i lenestolen og stirrer på ham med alvor.
Hva er det? Du ser på meg sånn, jeg blir jo nervøs…
Konrad, hvem er Ragnhild Aleksandersen?
Hun jobber i en av de firmaene jeg samarbeider med. Hvorfor spør du?
Hun sier hun er gravid med barnet ditt, se her.
Konrad tar papiret og leser fort igjennom.
Det der er umulig… Jeg har aldri vært sammen med henne. Hvordan kan det gå an?
Du vet bedre enn meg. Hun krever tre millioner for å ta abort, ellers sier hun du går fra meg. Det er hennes krav.
Jeg skjønner ingenting… Hvor får hun det fra? Siv, jeg sverger på min gamle Liverpool-lue, jeg vet ikke noe om dette… Helt på jorde.
Nettopp. Ikke at jeg tror du er en helgen… Men jeg ser på folk, og hun lyver. Hun vil bare ha penger.
Jeg kan ta alle slags tester, jeg har ingenting å skjule. Jentungen fantaserer! Jeg trenger ingen andre enn deg, kjære…
Greit, jeg forstår. La oss spise middag.
Neste dag ringer Siv nummeret og inviterer Ragnhild til kontoret igjen. Hun kommer straks.
Hør her, Ragnhild. Konrad kan ikke være faren. Jeg tror på ham. Å prøve å tjene raske penger funker ikke denne gangen. Ta abort hvis du vil.
Du er underlig… Hvorfor tror du så blindt på ham? Er du så sikker på deg selv? Har du sett deg selv i speilet i det siste? Du er førti, uansett hvor pen du er finnes det alltid yngre og fresher.
Har du mer på hjertet?
Ja. Jeg vil selge deg dette barnet. Du kan sjekke alt du vil, Konrad er faren. Jeg er hundre prosent sikker.
Men han har aldri vært med deg? Hvordan er det mulig?
Greit, jeg sier sannheten. For halvannen måned siden var det firmafest, og jeg traff Konrad.
En felles bekjent hadde akkurat før sagt at Konrad er gift med en rik kvinne som ikke kan få egne barn, ikke engang med surrogat. Så klart, jeg så muligheten for å få barn og samtidig tjene penger.
Jeg prøvde å forføre Konrad, men han fattet ikke interesse. Det pleier alltid å gå greit for meg, gutter pleier å løpe etter meg.
Ung, pen, fine former. Så jeg valgte en annen metode. Søsteren min er farmasøyt og ga meg et spesielt pulver som gjør at man mister hukommelsen midlertidig, handler litt uten å vite hva man gjør.
Jeg ga Konrad drikke, ja, med pulveret i, som jeg har med meg. Tok ham med hjem, han var lydig, skjønte ingenting.
Heldigvis hadde jeg eggløsning de dagene så nå er jeg gravid. Konrad husker ingenting. Det er mulig. Jeg har til og med video.
Ragnhild legger telefonen på bordet og viser videoen. Der ligger Konrad uten klær og stirrer tomt ut i luften, reagerer ikke på noe.
For meg er abort ingenting, jeg er sterk og frisk. Men jeg liker penger, særlig de lette. Jeg tviler på at du vil anmelde meg, til det er du for velplassert. Unødvendig oppstyr.
Jeg trodde faktisk du ville slå til, men nei. Da kan jeg bære frem barnet og gi det til deg. Jeg lover å gå til lege, spise riktig og alt det der. Tre millioner kroner og barnet er ditt.
Siv sitter lamslått igjen. Er dette virkelig mulig?
Ragnhild, jeg er sjokkert! Du burde vært i fengsel, du er en bedrager!
Hva skal jeg gjøre da! Alle metoder gjelder når man er i knipe! Jeg har store lån, må bare prøve meg frem. Min rike “sponsor” døde plutselig.
Du, Siv, ikke ta det så tungt. Tenk på det. Jeg ringer deg om tre dager.
Ragnhild går. Siv drikker et stort glass vann, hodet verker. For en situasjon…
På kvelden forteller hun alt til Konrad. Han er like sjokkert.
Jeg har blitt utnyttet… Jeg går til sak mot henne…
Konrad, det skjer så mye rart nå for tiden. La oss se på det fra en annen vinkel. Jeg fant på nettet at man kan ta DNA-prøve etter uke syv av svangerskapet.
La oss først finne ut om det faktisk er ditt barn. Så, vi har lengtet etter et barn. Men, det gikk ikke…
Vi har aldri vurdert å adoptere. Men nå, hvis testen viser at barnet faktisk er ditt, har vi sjansen. Hva dumt som enn har skjedd, kanskje dette er et slags tegn en mulighet til å få det vi alltid har ønsket oss. Har du tenkt på det?
Nå synes jeg nesten du forsvarer henne Det er galskap! La henne ta abort og la oss få fred! Vi skal da ikke betale for dette!
Konrad stormer ut.
Siv driver bort i tankene, ti år tilbake i tid
Hun og Konrad var studenter på samme linje. Kjærlighet ved første blikk, det var dem.
De giftet seg, bodde i en leid leilighet. Etter studiene fikk Siv fart på karrieren takket være hjelp fra onkelen, som hjalp henne starte et firma.
Da det gikk bra, betalte hun onkelen alt tilbake med renter. Konrad startet butikk, hun drev firmaet sitt. Livet smilte, men barn fikk de ikke.
En kveld gikk de hjem fra restaurant i deilig sommervær. Plutselig ble de angrepet av en gjeng fulle unggutter, en av dem gikk løs på Konrad med kniv. Siv kastet seg foran og tok knivstikket selv.
Hun lå lenge på sykehuset. Hun overlevde, men måtte fjerne livmor og eggstokker. En tung beskjed å leve med, hun kunne aldri bli mor.
Konrad støttet henne alltid, følte skyld for det som skjedde. Hadde bare han blitt rammet i stedet
Siv gikk ofte i kirken, tente lys for de hun var glad i. Gav alltid til tiggere.
En dag ga hun noen mynter til en gammel kone utenfor kirken.
Tusen takk, kjære deg. Jeg ser sorgen sliter deg, men ikke fortvil, hvisket konen.
Ja, det går bra med meg, men jeg kommer aldri til å få barn… Det er vanskelig å akseptere.
Jeg skjønner deg godt, jeg var også barnløs… Men du kommer til å få et barn på forunderlig vis
Siv sukket og gikk videre. Hva kunne vel en fremmed vite
Hun aksepterte alt og gravde seg ned i jobben. Hun og Konrad ble bare tettere. Og så dette
Siv overbeviser Konrad om å ta blodprøve for å få svar. Også Ragnhild tar test i niende uke. Resultatet viser farskap.
Nå ser dere vel at jeg snakket sant? Vil dere betale for barnet nå? smiler Ragnhild spydig.
Hør her. Å finne en kvinne som føder barn for Konrad, er ikke vanskelig og det hadde kostet mye mindre.
Vi hadde aldri egentlig tenkt å gjøre det på denne måten. Men nå, sånn som det har blitt, tar vi barnet. Vi betaler halvannen million kroner.
Du får pengene, vi får barnet. Vi gjør alt skikkelig, med papirer.
Jeg sa tre millioner! Hva slags pruting er dette?
Nå setter vi vilkårene. Vil du ikke, så får du ingenting. Du kan være glad vi ikke anmelder deg. Vi er snille sånn.
***
Konrad, jeg har ordnet det. Vi får vårt eget barn.
Siv, hvorfor skal vi gjennom alt dette… og til og med betale henne…
Kanskje dette er skjebnen, Konrad. Noen ting må vi bare ta imot…
Under hele svangerskapet går Ragnhild til lege, tar tester, gjør alt etter boka. Til slutt fødes en sunn, sterk gutt.
Ragnhild gir avkall på barnet og Konrad får hente sønnen sin. Alt det formelle ordnes. Ragnhild forsvinner med pengene ut av livene deres. Alle får vite at det var surrogati.
Takk for at du fødte barnet til mannen min, sier Siv til slutt til Ragnhild.
Og gutten, Aleksander, flytter inn hos Siv og Konrad.
Se, Konrad, hvor lik han er deg!
Tenker du det? Jeg skjønner meg ikke på små barn… Men han er da en kjekkas, så det er vel sant.
Husker du den gamle konen ved kirken? Jeg fortalte deg om henne? Hun forutsa faktisk alt dette Vårt barn ble til på ganske forunderlig vis
Konrad og Siv ser takknemlig på sønnen. Hva framtiden bringer vet de ikke, men de er lykkelige nå
Ofte gir universet det vi ønsker på forbausende vis
***
Noen måneder senere ser Siv på nyhetene at Ragnhild er funnet død i sin leilighet. Omstendighetene undersøkes. Den jenta lekte med ilden…