«Hva gjør du, Kjersti, med en barnefødsel i førtiett år!» roper Mats, mannen hennes, mens han holder fast i håndtaket på kjøkkenet. «På din alder blir folk besteforeldre. Ikke gjør så dumme ting!»
«Du tror jeg bryr meg om hva du sier, Mats. Jeg har allerede hørt alt du har å si. Har du tenkt på barnet? Jeg vil ikke danse med en dråpetåke under armene mine på bryllupet hans!» svarer hun med hevet stemme.
«Hva skjer hvis noe skjer med oss mens hun fortsatt er liten? Finn en løsning, ellers skiller jeg meg fra deg!» fortsetter han.
Kjersti og Mats har bodd sammen i tjue år. Hun giftet seg med Mats da hun var ung, enda i studietiden.
Alle disse årene har Kjersti trodd at Mats er hennes nærmeste, støttespiller og beskytter. Hun hadde aldri forestilt seg at Mats en dag skulle vende seg mot henne.
Nå har en alvorlig krangel brutt ut i familien årsaken er et uventet, sent barn.
Mats er helt imot å få enda et barn:
Kjersti, er du gal? Tenker du å bli mor på høy alder? Vi har allerede tre fine gutter: Sander er universitetsstudent, mens Henrik og Oskar er i åttende klasse. Er ikke det nok for deg?
Hva vil folk tenke på oss? Skal foreldrene bli helt gale?
Mats, jeg har drømt om en datter hele livet, insisterer Kjersti. Hvis Gud sender meg et barn, hvorfor skal det ikke komme til verden?
Hva om det blir en gutt igjen? Skal vi da få fem barn? blir Mats rasende.
Jeg er sikker på at det blir en jente, svarer Kjersti.
Guttene er også motvillige. De tvillingbrødrene Henrik og Oskar erklærer at de ikke vil dele rommet sitt med noen andre.
Den eldste, Sander, legger også til:
Mamma, er du ikke redd for å bli så gammel? Hva om noe skjer med deg?
Alt blir bra, sier Kjersti til ham, jeg er ikke så gammel likevel!
Riktig sånn har Kjersti opplevd en lignende situasjon før. Da hun ventet på sitt andre barn, var Mats like lite begeistret.
Sander var da tre og et halvt år, og økonomien var trang. De bodde i leilighet med Mats’ foreldre, og Kjersti kranglet ofte med svigermoren.
Da legene kom med nyheten om at det skulle bli tvillinger, endret alt seg. Svigermoren ga Mats et lån på 30000kroner til innskudd på en første leilighet. Mats ble mer omsorgsfull.
Henrik og Oskar viste seg å være rolige smågutter, og Kjersti fikk igjen litt søvn.
Sander jublet over at han skulle få en lekekamerat, og begynte å leke med brødrene mens Kjersti fikk en pause.
Nå håper Kjersti, som om hun vifter med en magisk stav, at alt skal gå på skinner igjen.
Men allerede i den tredje uken begynner ubehaget hun blir kvalm på arbeidsplassen.
Kjersti har jobbet som manikyrist i over ti år, og er vant til lukten av neglelakk og oljer. Nå blir duften av de fargerike flaskene uutholdelig, og hun kaster opp.
Piller hjelper ikke, tilstanden blir verre, og hun må droppe inntekten.
Hele dagen ligger hun i sengen; hun klarer ikke engang å vaske opp. Rengjøringen blir en fjern drøm.
Maten til familien må kjøpes ferdig, noe som irriterer Mats og guttene.
Etter «nedbemanningen» har husholdningsbudsjettet falt kraftig.
Mats, som jobber som ambulanseassistent, begynner å jobbe to nattskift på rad for å tjene mer. Den eldste sønnen bytter til kveldsskift på sykehuset, mens han på dagtid jobber ekstra som selger i en elektronikkbutikk.
Hver dag ser Kjersti kritikk i blikket til familien. Foreldrene hennes stiller seg på siden og sier at det er farlig å få barn så sent.
Naboene i leiligheten hvisker bak ryggen når Kjersti går til butikken. Hun føler seg usikker og alene.
Den andre trimesteren begynner, og Kjersti skal på nytt ultralyd.
Legeren med alvorlig mine stirrer på skjermen og noterer tall til sykepleieren. Kjersti ligger stille, redde for å puste for høyt.
Etter en halvtime, kan hun ikke holde igjen lenger:
Doktor, er det en gutt eller en jente?
Det er en jente, svarer legen, men det er ett problem.
Hva er det? spør Kjersti skrekkslagen.
Ikke bekymre deg, men jeg må fortelle deg at fosteret har en defekt i nervesystemet, en alvorlig utviklingsfeil. På 23uken skal nervetråden være lukket, men hos din datter er den fortsatt åpen. Hun risikerer å bli funksjonshemmet.
Kjersti brister i tårer:
Er det ingen måte å redde barnet på? Finnes det noen medisin?
Legeren vender blikket bort og blir stille.
Kjersti forlater rommet og vandrer langs sykehusets korridor. Det føles som om tiden har stoppet; hun ser og hører ingenting.
Som i en drøm drar hun seg ned til bilen, men hun klarer ikke å gå ut av førersetet, og hun skriker.
Etter å ha samlet seg og tørket tårene, går hun inn i leiligheten. Mats sitter hjemme, varmer opp middagen i mikrobølgeovnen og ser på nyhetene.
Ingen barn er hjemme.
«Dette er den perfekte tiden til å snakke med ham,» tenker Kjersti.
Jeg var på ultralyd i dag, sier hun, legen sa at det blir en jente, men hun har helseproblemer.
Hvilke problemer? spør Mats med en streng tone.
En nervedefekt, forklarer hun.
Hva sa doktoren?
Ingenting Legen foreslo at vi skulle avbryte svangerskapet, men jeg har sagt nei. Jeg kan ikke gå med på det! Det er min datter!
Du er gal! Vet du hva det betyr? Barnet vil bli funksjonshemmet, om det overhodet overlever. I morgen går vi sammen til legen, jeg henter en henvisning for deg.
Jeg går ingen vei, Mats. Ikke prøv å overtale meg
Da kan du ikke regne med meg! Jeg kan ikke se deg lide og se barnet lide!
Mats reiser seg fra bordet, går inn på soverommet, henter en stor sportsbag fra skapet og begynner å pakke.
Mats, hva gjør du? roper Kjersti, du forlater meg? Du flykter fra problemet? Datteren er ikke bare min, den er også din! Hvordan kan du være så likegyldig?
Jeg vil ikke holde på dette lenger! Jeg gikk med på det da du ville kaste barnet, og trodde alt skulle bli bra. Men jeg vil ikke lenger gå på dine vilkårlige idéer!
Har du tenkt på de eldre guttene? Har du noen gang sett et barn med funksjonshemming? Min mor mistet en bror med medfødt hjertefeil da han bare var seks måneder gammel. Jeg husker fortsatt den smerten i familien. Moren min bestemte seg for å ikke ha flere barn. Jeg vil ikke gå gjennom det igjen. Jeg tar med brødrene mine!
Mats tar på seg jakken, tar med seg bagen og går ut av leiligheten. Kjersti klarer ikke å stoppe ham.
Tette mor, Ingrid, Mats’ mor, blir overrasket når hun ser sønnen stå i døråpningen med pakkene.
Hva har skjedd? Har dere kranglet?
Ja Jeg skal søke om skilsmisse! Kjersti vil ha et sykt barn, og jeg bryr meg ikke om hennes mening.
Sønn, mor og barn er ett, du kan ikke bestemme alene. Ro deg ned, la meg lage deg en kopp te.
Mats setter seg, sukker dypt, og spør:
Mor, ville du ha tatt i å ha Ivan hvis du visste at han var alvorlig syk?
Selvfølgelig! Jeg håpet til siste stund på at det var en sjanse for å redde ham. Men den gangen gjorde vi ikke hjertekirurgi.
Og tror du ikke ultralyd kan ta feil? Legene gjør aldri feil!
Mats husker plutselig historien fra naboen Ole, som for et år siden ble fortalt av lege Petter at barnet hans hadde en hjertefeil, men gutten ble født helt frisk.
Petter har mange klager fra pasienter. Mats bestemmer seg for å undersøke saken selv.
Om morgenen drar Mats til poliklinikken. Han går opp til andre etasje, men døren til ultralydrommet er låst. Han går inn i nabokontoret og spør teknikeren.
Petter er ikke her i dag, forklarer hun, alle avtaler er flyttet, maskinen er ødelagt. Den har brutt sammen tre ganger i år.
Hovedlegen har blitt irettesatt, og en billig maskin er kjøpt inn, men den knirker stadig. En tekniker fra fylket er på vei.
Mats blir mer og mer usikker på diagnosen. En gammel kollega fra en privat klinikk har sagt at han kan ta dem dit.
Etter å ha handlet, kommer Kjersti hjem og ser Mats i stuen. Han ser alvorlig på henne og sier:
Pakke, vi skal til en privat klinikk. La oss finne ut hva de sier.
Kjersti kler på seg raskt, tar med seg kortet til den offentlige helsetjenesten, og de går sammen ut i den kalde novemberlufta.
Den private klinikken tar imot dem umiddelbart. Legen stirrer lenge på skjermen, og så sier hun:
Alle mål er normale, fosteret utvikler seg i riktig tempo. Jeg ser ingen avvik. Hun er en livlig liten jente. Vil dere høre hjertet hennes?
Mats og Kjersti nikker. Mats får tårer i øynene, en overraskende tåre. Kjersti ber om en forklaring på den tidligere diagnosen.
Vi fikk beskjed om at det var en nervedefekt, sier legen.
Nervekanalen er lukket, barnet er sunt og vokser etter planen. Jeg skriver ut rapporten nå.
Kjersti kjenner en lettelse som faller av skuldrene. Mats holder henne tett, kysser henne på kinnet. Han føler også lettelse.
Selv om Kjersti flere ganger gjennomgår fullstendige undersøkelser, får hun alltid bekreftelse på at alt er i orden.
Datteren blir født helt frisk. På utskrivningsdagen er alle venner og slektninger tilstede, selv de som en gang hadde oppfordret Kjersti til å avbryte svangerskapet.
Du ligner så mye på moren din, sier Ingrid, da hun holder barnevakten i fanget. Se de blå øynene! Flott gjort, Mats! Jeg er så stolt av deg, sønn!
Mats elsker datteren fra første blikk og bruker all ledig tid på å være med henne.
Kanskje du vil se på TV med meg, driller Kjersti, så du kan slutte å jage rundt med Darina.
Det får vi senere, svarer Mats, vi har fortsatt mange oppgaver med Darina. Så, vakre lille, hva vil du gjøre i dag?
De eldre brødrene, som tidligere hadde sagt at de ikke trengte en liten søster, lager nå en fast løkke med turer og leker med henne.
Kjersti lar dem ha henne, trygg i vissheten om at guttene vil ta vare på søsteren.
Hvis du ønsker flere historier, legg igjen en kommentar og gi en like. Det gir oss motivasjon til å skrive videre!
