Små ting i livet
Ikke hørte jeg på mamma og pappa sitt råd, og giftet meg med min kjære Sigurd, en seriøs fyr. Han ble oppdratt av farmoren sin, Sigrid farmor Sigrid kalte han henne fra barndommen av. Foreldrene hans døde da han bare var to år gammel, så han husket dem ikke i det hele tatt.
Da jeg introduserte Sigurd for mamma og pappa, gikk mamma Anne-Marie rett opp i en litt streng posisjon, selvfølgelig først etter at Sigurd hadde gått.
Alvhild, det var ikke for en som ham vi oppdro deg. Du går på tredje året på universitetet, hva slags mann, hva slags bryllup? Jeg vil ikke ha denne Sigurd som svigersønn. Hva har han å tilby, liksom? Jobber på bilverksted en vanlig arbeidsmann Bare så du vet det, jeg kommer ikke til å hjelpe deg hvis du bestemmer deg for dette.
Mamma, jeg gifter meg med ham uansett, du kjenner meg pappa er alltid stille, forsøker å holde seg nøytral mellom mamma og meg. Dessuten, jeg venter barn
Bryllupet ble ikke så storslått, til tross for at foreldrene mine hadde god råd, men Anne-Marie ville ikke feire det stort. Hadde jeg giftet meg med sønnen til hennes venninne, hadde det vært noe annet, men jeg har alltid vært sta.
Hun får bo i fattigdom med bilmekanikeren sin, så kommer hun løpende hjem, nå har hun bare romantikken i hodet sa mamma til pappa. Hun flyttet til og med ut, til farmoren hans, fordi hun ikke vil at jeg skal ydmyke svigersønnen, det sa hun rett ut. Det at datteren venter barn, gledet ikke hende særlig.
Mine foreldre bodde i Oslo, i en stor leilighet, og jeg var vant til komfort og penger, eneste barn. Men jeg flyttet med Sigurd til farmor Sigrid, hun bodde i et lite hus i et bygde tett ved byen.
Tiden gikk, og jeg fødte en datter. Farmor Sigrid hjalp til, lærte meg alt som nybakt mamma, og sto opp sjøl om natten for å ta seg av sitt oldebarn Kine. Jeg gikk tilbake til studiene, prøvde å være en god kone og mamma, men det var ikke så lett jeg var utslitt. Hver morgen stod jeg tidlig opp, løp til bussen, tok den til byen, byttet til en annen buss for å komme til universitetet.
Hjemme var jeg trøtt, farmor og Kine ventet på meg ved porten, Kine savnet mammaen sin veldig. Senere kom Sigurd, han jobbet ofte sent. Han løftet datteren og snurret henne rundt. Han elsket oss, sine jenter, så mye. Jeg ville gi mer oppmerksomhet til ham, men han kom sent, med den siste bussen, sulten og sliten.
Jeg skulle snart forsvare masteroppgaven min. Jeg kjente stadig på lysten til å flytte tilbake til mamma og pappa, den komfortable leiligheten, og slippe å bruke så mye tid på reise. Men mamma hadde tatt det ille opp, hun ringte aldri og spurte ikke om Kine.
Sigurd hadde en eldre bror, Anders, han var gift og bodde i byen med kona og sønnen i sin egen leilighet han hadde arbeidet hardt for den. Men familiens liv var vanskelig, kona Marita krevde stadig mer.
Anders ringte fortalte Sigurd til farmor og meg. Han har flyttet fra Marita, stadige krangler, leier en liten hybel nå.
Hvordan har det gått så langt? bekymret farmor Sigrid seg.
Ja, men Anders gjorde det som en mann forsvarte Sigurd broren sin han lot alt bli igjen til kona og sønnen, og gikk selv.
En kveld klaget jeg til Sigurd om hvor slitende dette livet er, to busser til universitetet, lange reiser. Jeg sa ikke rett ut at jeg hadde lyst til at vi flyttet til mine foreldre, for jeg valgte jo selv å bo med Sigurd og leve selvstendig.
Jeg er så utslitt sa jeg sliten av å være bundet til bussruter, lang reise, mange stopp. Jeg rekker knapt noe
Sigurd lyttet rolig, kysset meg på kinnet.
Jeg har en tanke skal si det snart, det blir en overraskelse sa han gåtefullt, men jeg orket ikke å være nysgjerrig.
Noen dager senere, en kveld, stanset en bil utenfor huset.
Kanskje mamma og pappa? tenkte jeg, men bilen var ukjent, gammel. Nei, det er ikke dem.
Jeg skyndte meg ut, fikk se Sigurd komme ut fra bilen, og ble overrasket. Han gikk stolt ut.
Hva synes du om skjønnheten vår?
Dette vraket, altså bilen? Hvor fikk du tak i den?
Jeg kjøpte den svarte han for de pengene vi hadde spart til egenkapital på leilighet
Jeg så på bilen, og det stakk i hjertet. Vi sparte til å kjøpe leilighet, og nå er alle pengene brukt på dette vraket. Nå måtte vi bli i bygda enda lenger.
Sigurd skrøt av bilen.
Jeg reparerte den selv, den går faktisk, så skal jeg kjøre deg til byen, insisterte han. Bare litt lakk og den blir fin, og nå slipper du å busse frem og tilbake Den er nesten bra, og veldig billig.
Bilen kjørte faktisk bra, men jeg var redd den skulle ramle fra hverandre. Da vi kom tilbake, stod farmor og Kine ved porten. Sigurd løftet Kine og snurret henne, jeg kom raskt inn, og tårene rant i strie strømmer. Jeg gråt, det var så mye som hadde bygget seg opp.
Alvhild, kjære, sa farmor Sigrid bekymret. Hva har skjedd?
Han brukte alt vi sparte på dette vraket. Vi drømte om leilighet og så
Ro deg ned, kjære deg farmor omfavnet meg du er den beste og klokeste jenta, du gråter bare fordi du er sliten. Alt dette er små ting i livet, det viktigste er at alle er friske og sammen, ikke la deg gå ned av sånt. Pengene er mindre viktig, kjærlighet og samhold betyr mest.
Jeg lyttet til de kloke ordene til farmor, og roet meg. Etterpå ble jeg litt flau over at jeg oppførte meg slik. Jeg gikk ut på trappen, der Sigurd satt. Ved siden av løp den rufsete hunden vår, og Kine jaget den, prøvde å ta den i halen. Jeg satte meg stille ned ved Sigurd.
Hvorfor rådførte du deg ikke med meg, Sigurd spurte jeg forsiktig.
Ville gi deg en overraskelse trodde jeg gjorde deg glad
Jeg så inn i øynene hans, og oppdaget så mye usagt smerte der, og forsto plutselig alt. Han kjøpte jo bilen for å gjøre reisen min enklere til universitetet, han vil ta vare på meg. Han løste det jeg sa jeg var sliten av, selv om jeg mente noe helt annet.
Ok, Sigurd, bil er bil sa jeg forsonende bare lov at du alltid rådfører deg med meg.
Avtale! svarte han med lettelse du vet jeg har vært vant til å ta avgjørelser selv, unnskyld, fra nå skal vi bestemme sammen.
Bra. Det er jo bare små ting i livet, jeg gjentok farmor Sigrids ord det viktigste er at vi er sammen, og datteren vår er fantastisk.
Farmor Sigrid tittet ut av vinduet og gledet seg:
En liten familiekonflikt, den første. Kommer nok flere. Hovedsaken er at de forstår og elsker hverandre. At Alvhild og Sigurd elsker hverandre, det tviler jeg ikke på Se på dem, som to duer nå er alt godt igjen, hun velsignet oss og smilte.
Sigurd malte bilen, farmor sydde nye trekk, og selv om det ikke er noe å juble for bilen har sett mye kunne jeg snart sitte ved siden av Sigurd og kjøre til byen.
Jeg ville ikke be om hjelp fra mine foreldre.
Tiden gikk. Kine vokste, vi burde snart finne barnehage, farmor var gammel og trengte ro. Jeg ble ferdig på universitetet og fikk jobb i byen. Sigurd jobbet fortsatt sent, prøvde å tjene nok. Spørsmålet om bolig dukket opp igjen, men vi manglet fortsatt egenkapitalen. Jeg ønsket ikke å be om hjelp hos foreldrene, mamma snakket fortsatt ikke med oss.
Men plutselig kom det hjelp fra stedet vi minst ventet. En helgedag, bjeffet hunden i hagen ivrig. Jeg trodde det var naboen, hun pleide å levere melk til Kine.
Anders! ropte Sigurd glad, da han så broren i vinduet, og løp ut. Hei, bror, hvor har du vært?
Hei, Sigurd, hei!
Brødrene klemte hverandre, begge lykkelige. Kine tittet nysgjerrig ut i døren.
Så fin du er, lille niese utbrøt Anders kom hit, jeg har gave til deg.
Han tok ut en stor kanin med lange ører og sløyfe fra posen. Kine tok den glad, gransket båndet, og løp stolt inn til farmor.
Farmor og jeg tok varmt imot Anders.
Så lenge siden du har vært innom, Anders, hvordan går det Sigurd sa du leier leilighet, spurte farmor, mens hun serverte te.
Jo, alt er greit svarte han. Jeg og Marita har skilt oss, hun fant en ny og dro langt nordover. Jeg betaler barnebidrag som jeg skal. Og dette til deg, bror, han trakk fram en tykk konvolutt egentlig til dere begge, min gave til bryllupet, jeg var jo ikke på bryllupet deres, fordi jeg var på jobb.
Hva er det? spente Sigurd.
Penger
Hvilke penger?
Til egenkapitalen forklarte Anders, og la konvolutten i brorens hender. Marita har flyttet, så jeg bor i leiligheten min. Dette har jeg spart opp, skulle kjøpe en ny leilighet, men kunne ikke ta leiligheten fra min eks og sønnen. Dette får dere bryllupsgaven min gjentok han.
Det ble stille rundt bordet. Så brøt alle ut i latter og glede.
Takk, bror, tusen takk, Anders. Du kom akkurat i tide
Jeg måtte nesten gråte av glede, farmor omfavnet Anders, begge brødrene klemte hverandre, ord var overflødige.
Utover høsten flyttet Sigurd, Kine og jeg inn i en ny toromsleilighet i Oslo. Kine startet i barnehagen rett ved huset. Skolen var også nær, vi tenkte på fremtiden snart skal hun gå der.
Sigurd jobbet fortsatt på bilverkstedet. Slik testet livet den unge familien. Farmor Sigrid hadde rett det er bare små ting i livet, det viktigste er kjærlighet og lykke, så lenge alle er friske.
Takk for at du leser og støtter oss. Alt godt til alle!
