Mamma, dette er kjæresten min, Åshild Oddvar forsøkte å si det så tilfeldig som mulig, men nervøsiteten hans var tydelig i stemmen. Og vi har tenkt altså vi vurderer, eh at vi kanskje
Jasså Hva du vil har jeg visst lenge, svarte moren, Liv, og så inngående på sønnens utvalgte. Men hva vil egentlig jenta? Åshild, kjenner du Oddvar godt?
Å ja, svarte Åshild, helt uten sjenanse. Jeg kjenner ham ut og inn.
Hva sa du nå? overrasket brøt moren ut og rent ut begynte å si De. Sier unge jenter sånt?
Lurer du på det? Det er bare et uttrykk i norsk språk, kjenner ut og inn. Men det er ikke Oddvar vi skal snakke om, egentlig. Det er oss to. Kanskje vi ikke passer sammen?
Hvordan mener du det? Liv ble helt ute av seg.
Vel, vi to kommer jo til å sitte sammen kveld etter kveld og vente på Oddvar, mens han er ute på fylla med gutta eller ramler inn sent. Og vi må høre på den bråke-snorkinga sammen etterpå.
Hva har det med meg å gjøre? prøvde Liv å få overtaket. Dere skal jo bo adskilt, forhåpentligvis
Men det er jo du som kommer til å sitte på kjøkkenet og vente, alle mødre gjør jo sånt.
Hva er det dere snakker om? Oddvar så forvirret fra den ene til den andre. Hvorfor snakker dere om meg som at jeg ikke er her?
Hold munn! ropte begge kvinnene i kor.
Men Liv, jeg må rett og slett spørre Tar du noen gang et slagsmål her i huset? Oddvar nekter å fortelle meg det.
Unnskyld meg? Liv sperret øynene opp. Sloss jenter, mener du?
Det skal jeg love deg, Åshild smilte lurt. Noen kan banke opp mannen sin så han ikke vegrer seg å komme sent hjem igjen.
Kjære vene Liv la hendene foran ansiktet. For noen uttrykk For noen historier
Slapp av, Åshild skjøv seg nærmere. Du har vel lyst av og til, har du ikke? Enten mot ektemann eller sønn?
Nei Liv vurderte å være ærlig et øyeblikk, men tok seg i det. Selvfølgelig ikke.
Jeg beundrer ditt ønske om å virke dannet, smilte Åshild, men jeg tror deg ikke. Hvordan kan man ha oppdratt en sånn kar uten å være litt hard? Du ga ham aldri et klask bak da han var liten?
Nei, selvfølgelig ikke! svarte Liv sannferdig.
Hør nå her prøvde Oddvar igjen, men ble avbrutt:
Hold kjeft!
Du har vært for mild, Liv sa Åshild med et glimt i øyet, og klappet Oddvar på baken. En bak som alltid jakter på sprell, må få sin straff! Men forresten, deres Oddvar er en god gutt. Han kan fortsatt rettes inn hvis du hjelper til. Skal vi ta oss en kopp kaffe? Jeg har med bløtkake
Da mannen kom hjem fra jobben på kvelden, meldte Liv høyt og tydelig foran sønnen:
Kjære! Oddvar vår skal endelig gifte seg!
Du store min! Jeg tror ikke mine ører! ropte faren begeistret.
Slapp av, jeg har bare begynt å vurdere det, presiserte Oddvar til foreldrene.
Nei, sønn min, Livs stemme var streng og bestemt. Denne gangen blir det bryllup, ferdig snakka. Og om du ombestemmer deg, adopterer jeg Åshild.
Mamma, hun har da foreldre, lo Oddvar.
Ikke tenk på det, svarte moren. Da tar jeg deg bare med tilbake til fødeavdelingen og sier de ga meg feil unge! Og pappaen din støtter meg.
Om det trengs, sverger jeg! sa faren og viste Oddvar en knyttneve.
