Det finnes en type mennesker man rett og slett ikke orker å ha med å gjøre. De færreste liker å tilbringe tid sammen med såkalte «giftige» personer. Jeg skal fortelle om en hendelse basert på historien til en god venninne av meg. Jeg gjengir historien inspirert av hennes opplevelser.
Jeg har hatt et godt forhold til en nær slektning, vi har alltid vært åpne mot hverandre og besøkt hverandre jevnlig. Denne gangen dro jeg til Inger for å ta en kopp te sammen. Jeg kjøpte med en kake og stakk innom.
Dessverre valgte jeg ikke det beste tidspunktet Inger hadde allerede besøk. Det var Ragnhild, naboen hennes. Hun er en eldre dame med sans for å drikke. Hun bruker gjerne hele pensjonen sin på øl og vin, og hun liker slett ikke å sitte og drikke alene. Så Ragnhild vandrer ofte rundt i oppgangen for å finne noen å slå følge med. Alt i alt er hun svært pågående.
Jeg prøver alltid å unngå Ragnhild, for jeg klarer henne ikke. Hun prater ustanselig og uten filter. Hun har ingen kontroll på seg selv. Derfor behandler jeg henne med den største kulde. Jeg var klar til å gå, men Inger ba meg bli. Jeg protesterte ikke. Jeg hadde ikke tenkt å bli lenge uansett. Mens vannet til teen kokte opp, satte Ragnhild i gang med å snakke.
Det er ikke alle som tåler slike mennesker. Hun får meg alltid til å både sukke og le på samme tid. Inger har virkelig spesiell smak. Hadde jeg vært henne, ville jeg aldri sluppet inn en så masete nabo.
Jeg bestemte meg for å dra tidlig. Jeg orket ikke høre flere skrøner. Etterpå fortalte Inger meg hva som hadde skjedd etter jeg gikk. En annen venninne kom innom. Det var rolig til å begynne med, men så begynte Ragnhild å spille på følelsene deres.
Det endte faktisk med krangel mellom Inger og venninnen.
Du aner ikke, Ragnhild fikk oss i så dårlig humør at vi nesten røk i tottene på hverandre. Det har aldri hendt før, fortalte Inger meg etterpå.
Da gikk det opp for meg hva folk mener med «giftig». Ragnhild passer den beskrivelsen perfekt. Med henne ender det ofte med krangel ut av det blå. Hele oppgangen kjenner til henne, og ingen ønsker å bli for nær. Bare Inger viser henne tålmodighet.
Men nå begynte Inger også å innse sannheten. Hun forklarte videre:
Ser du, Helena og jeg har vært bestevenninner i årevis. Vi har stått sammen gjennom alt mulig. Så klarer Ragnhild på noen minutter å sette oss opp mot hverandre. Vi kranglet om ingenting. Jeg spurte Helena hvordan hun følte det, og hun sa det var som å ha vært hypnotisert. Rart, ikke sant?
Endelig forsto Inger. Det lønner seg ikke å snakke med alle. Det beste er å unngå slike personer. Og jeg merket hvor heldig jeg er, der jeg bor. I mitt borettslag er naboene realitetsorienterte.
Senere fikk jeg høre av Inger at Ragnhild hadde flyttet ut. Leiligheten er til salgs, og Ragnhild bor nå hos datteren sin. Årsaken var vanskelige forhold i familien. Nå har det blitt stille og rolig i blokka. Slik er det; ett menneske kan faktisk forpeste mange liv på én gang.
Miljøet rundt oss er så utrolig viktig. Jeg ønsker alle både en normal familie og gode naboer. Det finnes ikke nok nerver til å holde ut med så mange rare mennesker.
