Det er en viss type menneske man rett og slett ikke makter å omgås. Få liker å forholde seg til det man i dagligtale kaller «giftige» personer. Jeg vil fortelle om en hendelse, inspirert av en historie fra en god venninne. Denne historien er basert på hennes inntrykk og minner fra den tiden.
Jeg hadde alltid hatt et godt forhold til en nær slektning, Ingrid. Vi snakket åpent sammen og besøkte hverandre jevnlig. Denne gangen hadde jeg bestemt meg for å stikke innom Ingrid på en kopp te. Jeg kjøpte med en kake og gikk i vei.
Det skulle vise seg at tidspunktet kanskje ikke var det beste, for Ingrid hadde allerede besøk. Der satt nemlig Aud, naboen hennes. Aud var en eldre dame som hadde fått smaken på alkohol. Hele pensjonen hennes gikk ofte med til vin og øl. Siden hun ikke likte å drikke alene, drev hun stadig og banket på dørene i oppgangen på leting etter drikkevenner. Hennes pågåenhet var beryktet blant alle oss i bygården.
Selv prøvde jeg å holde meg unna Aud, for jeg klarte henne ikke. Hun pratet ustanselig, uten å tenke seg om. Hun ante ikke hvordan hun virket på folk rundt seg. Derfor behandlet jeg henne med den største kjølighet hver gang vi støtte på hverandre. Jeg var på nippet til å gå da Ingrid ba meg bli sittende litt til. Jeg sa ikke imot, det var uansett ikke planen å blir så lenge. Mens vannet kokte på komfyren, begynte Aud å lire av seg den ene skrønen etter den andre.
Ikke alle orker omgang med slike folk. Aud klarte alltid å veksle på å gjøre meg først opprørt, så lattermild. Jeg har aldri skjønt meg på Ingrids tålmodighet om jeg var henne, ville jeg aldri åpnet døra for en sånn nabo.
Jeg bestemte meg raskt for å takke for meg. Jeg hadde fått nok av alskens tøv for denne gang. Senere fortalte Ingrid meg hva som skjedde etter at jeg gikk. Da fikk hun besøk av en annen venninne. Først virket alt rolig, men så begynte Aud å spille sitt vanlige spill.
Plutselig var det blitt så dårlig stemning at Ingrid og venninnen hennes barket sammen i et skikkelig munnhoggeri.
Du vil ikke tro det, Aud hisset oss så opp at vi nesten røk i tottene på hverandre. Jeg har aldri opplevd maken før
Først da gikk det virkelig opp for meg hva dette ordet «giftig» betyr. Aud er sånn. Hva som helst kan bli til en krangel ute av det blå, bare hun er i nærheten. Alle i borettslaget vet om henne, ingen ønsker egentlig å ha noe med henne å gjøre. Bare Ingrid har holdt ut med hennes påfunn så lenge.
Men nå begynte også hun å forstå. Ingrid fortalte videre:
Vet du, jeg og Marte vi har vært bestevenner i årevis. Vi to har stått gjennom mye sammen. Men Aud, hun kan sannelig kunsten å spille folk ut mot hverandre… Vi begynte å krangle om helt banale ting. Jeg spurte Marte etterpå hvordan hun følte det, og hun sa det var som om hun var blitt forhekset. Slike ting kan visst skje, ikke sant?
Ingrid innså endelig sannheten. Det er ingen vits i å prøve å være på talefot med alle. Noen mennesker er bedre å styre unna. Og jeg, jeg oppdaget at jeg faktisk trives svært godt der jeg bor. I mitt eget borettslag er naboskapet tvers igjennom ålreit.
En tid senere ringte Ingrid og fortalte at Aud hadde flyttet. Leiligheten var lagt ut for salg, og Aud bodde nå hos datteren sin etter nok en familiestrid. Plutselig var det ro og fred i bygården igjen. Sånn er det… Ett eneste menneske kan snu livet opp ned for mange på én gang.
Miljøet rundt oss er langt viktigere enn vi tror. Jeg unner alle ei god familie og normale naboer rundt seg. Livet er for kort og nervene for få til å orke flere slike eksistenser.
