«Skalla, våkn opp!» Det pleide kona mi å si når hun vekket meg om morgenen.
I fjor bestemte jeg meg for å gjøre noe jeg aldri hadde vurdert før. For en stund siden begynte jeg å legge merke til at jeg fikk små utslett på hele hodet. Det klødde utrolig mye, og håret begynte å falle av.
Flere besøk hos både hudlege og hårspesialist førte ingen vei. Legen sa at jeg ikke trengte å ta vitaminer, for hun mente det aldri hjalp noen. Senere leste jeg en artikkel om at det å barbere seg helt snau kunne styrke hårsekkene. Jeg tenkte lenge på det før jeg tok avgjørelsen. Selv etter at sønnen min sa han kanskje ville bli redd for å se meg uten hår, bestemte jeg meg for å gjøre det uansett.
Jeg ba kona mi bruke hårklipperen på hodet mitt først, og ta resten med barberhøvel etterpå. Hun gjorde som jeg ba om, men jeg tror ikke hun egentlig trodde jeg mente alvor. Da alt håret var borte og jeg sto foran speilet, ble jeg faktisk overrasket over hvor perfekt hodeform jeg hadde.
Det største problemet var egentlig at jeg frøs fryktelig på hodet når jeg gikk ut, og når håret begynte å vokse ut igjen, satte det seg fast i puta om natta noe som var ganske ukomfortabelt.
Etter kona mi barberte meg skallet, begynte hun å vekke meg hver morgen med ordene: «Skalla, våkn opp!» Det fikk oss begge til å le, for nå var jeg familiens mest hårløse. I starten ble barna mine litt satt ut, men etter en liten stund bestemte sønnen min seg også for å gå for samme stil.
Moren min sa jeg ikke fikk lov til å komme på besøk før håret ville vokse ut igjen, for hun orket ikke synet. Datteren min ba meg om å alltid ha på lue dersom jeg skulle på foreldremøte, og kona mi lo tørt og kommenterte at om jeg tropper opp uten lue, vil alle helt glemme hva de egentlig er der for dessuten, mente hun, ville datteren vår sine klassevenninner bli grønne av misunnelse for å ha en så stilig mamma.
Etter barberingen forsvant alle utslettene helt av seg selv. Datteren min fleiper fortsatt og sier at hun aldri vet hva hun kan vente seg av meg. En dag overhørte jeg henne si til broren sin at hun nesten trodde jeg kom til å ta en tatovering på det snaue hodet også.




