Jeg skal ikke gå til Marte lenger! La borettslaget bestille håndverkere selv!
Hva er det som har skjedd? spurte Synnøve, forvirret. Er det noe galt?
Ja, alt er galt! rødmet Eirik. Hun vel, kort sagt
Hva mener du? ropte Synnøve da Eirik ikke klarte å fullføre setningen.
Hvorfor tok du ikke med mannen din? spurte Anna Kristiansen. På to personer er prisen betalt.
Jeg er ikke på noen diett, smilte Synnøve. Jeg har råd!
Ikke på den måten, sa Anna Kristiansen over brillene, vi hadde tenkt at alle kommer som familier!
Synnøve skjuler mannen sin! avbrøt Ragnhild med en leken tone.
Ikke sant, svarte Synnøve. Han er syk!
Begynner du å feire nyttår på forhånd? lo Ragnhild. Da hadde vi gitt ham en kilo med sjokolade, så hadde han blitt frisk på ein hånd!
Ja, ellers hadde du blitt enken, ristet Kari på hodet.
De ville ha dratt ham bort! avfeide Ragnhild. Vi har et så stort frodighetsparadis her! Hvem som helst kan stå opp igjen!
Og hoppe i dansen! smilte Kari.
Synnøve, har du kanskje ingen ekte ektemann? ertet Ragnhild. Kanskje du holder et ringer på fingeren bare for å holde de gamle vennene på avstand?
Vi kan finne deg en ordentlig mann med en gang! Hvis du bare ringer!
Jeg har en mann, svarte Synnøve kaldt.
Har du? bekreftet Kari. Jeg fikk se ekteskapsattesten i personalavdelingen. Eirik Pedersen, om jeg husker riktig.
Synnøve, holder du mannen din skjult for oss? spurte Ragnhild mistenkelig. Det ser litt mistenkelig ut!
To måneder siden hadde vi en bedriftsmesse, og da var du bare med sønnen! I dag er det firmafest, og du er alene! Han henter deg ikke fra jobben, hilser ikke på deg, og ser deg ikke av.
Han jobber, svarte Synnøve kortfattet.
Så hvorfor henger du så mye med Synnøve? hevet Anna Kristiansen armene. Du har en mann! Du er fornøyd! Ingen ber deg om å blande deg inn!
Anna Kristiansen var hovedregnskapsfører og representerte ledelsen på festen. Det var også en sjef, men han hadde som lovet dratt seg tilbake til livet på hyttene. Da andre skål ble servert, kastet han seg i dansen!
Jeg tror du holder mannen din skjult for oss, tenkte Gunnhild. Vi jobber jo sammen, så forholdet vårt er nærmere som venner, så å si. Jeg har til og med vært hjemme hos dere!
Sånn sånn! sa Ragnhild med bekymret stemme og så på kollegaen.
Og så? spurte Synnøve.
Vel, lot Gunnhild late som hun tenkte, hvor mange ganger har jeg vært på besøk hos Synnøve, uten å ha sett ektemannen hennes? Jeg kan sverge på at han minst to ganger har vært hjemme!
Han er enten på toalettet eller på balkongen! svarte Synnøve. Han blander seg aldri i mine saker!
Forklaringen var i grunnen grei, men da Synnøve snakket så nervøst, og stemmen hennes dirret som en tynn glassrute, mistet alle ved bordet mistanken om en enkel misforståelse.
Å lyve er stygt, Synnøve, sa Kari. Hun, som personalansvarlig, oppdaget løgnen med en gang.
Herregud! utbrøt Synnøve. Hvorfor skulle han ha gjort oss en tjeneste?
Vi vil vite hvem han er! Hva slags mann og far han er! Kanskje han trenger en oppdragelse, eller en arbeidsplass med mer ansvar! Så kan vi alle bidra til å forme Eirik Pedersen!
Jeg klarer meg selv, protesterte Synnøve. Jeg behøver ikke at dere oppdra ham!
Så fortell oss hvordan han er! ba Ragnhild. Du er jo ny i avdelingen, bare et halvt år, og vi vet knapt noe om deg!
Eirik er som enhver annen mann. Normal, gjennomsnittlig. Jobber, trakk Synnøve på skuldrene. Det finnes mange som ham.
Å, du holder hemmeligheter! flirte Kari. Så du holder mannen skjult fra oss og fra kollegaene dine! Ikke bra, Synnøve!
Hva om jeg har reelle grunner? spurte Synnøve.
Del dem, så vurderer vi hvor objektive de er! var Ragnhild klar til å lytte.
Ja, ja, Synnøve, støttet Anna Kristiansen. Mens sjefen vår tar en pause, står resten av programmet på vent, og vi kan kaste oss over livshistorier!
Ikke mye spennende, mumlet Synnøve usikkert.
Men vi lytter! oppmuntret Ragnhild.
***
Synnøves tidligere liv, med familien, foregikk i en liten by to tusen kilometer fra Oslo. De viktigste øyeblikkene i livet hennes forble i den gamle tilværelsen, mens den nye var rolig, stille og jevn. Alle livets leksjoner ble lært i den første delen, så den nye kunne nytes i fredelig lykke. Men fortiden kunne ikke kalles rolig særlig slutten. Men la oss gå i rekkefølge.
Synnøve møtte Eirik på arbeidsplassen etter videregående. Han var noen år eldre og hadde høyere rang i lønnsskjemaet. Det hindret ikke at en arbeidsromanse blusset opp, og den utviklet seg til et solid ekteskap. Kollegaene jublet for de unge, men gleden var ikke full, snarere litt skjev.
Firmaet der den nye familien ble født, var overveiende kvinnelig, mens menn var i skarp mangel spesielt ingeniører innen KIP, som Eirik. Mange menn drømte om ham, og tjuesjåra var fylt med beundrere, både i kontoret og i verkstedet.
Da Eirik ble offisielt gift, virket det som om kvinnene hadde spist opp alle sitronene i hagen. De begynte å mislike Synnøve, som hadde tatt bort en potensiell ektemann. Likevel forsto de at kun én kunne vinne Eirik, og de som hadde ønsket ham lenge før Synnøve kom, kunne ikke la seg roe. Selv om han nå var gift, fortsatte de å presse på.
Er Synnøve god til å lage mat? Er hun flink til å holde huset rent? spurte en kollega spøkende. Jeg selv er både en mesterkokk og en huslig kriger!
Det var en spøk, men den bar så mye sannhet at latteren døde i halsen.
Da sønnen deres ble født, økte konkurransen igjen de mest pågående ønsket å ta tilbake Eirik. De var klare til å hjelpe ham tilbake til “fri status”. Alle planer holdt de hemmelige, men Synnøve fikk smil og smiskende blikk fra folk som ville ha en allianse.
Før permisjon ble Synnøve allerede en gruppeleder, og etter endt permisjon ble hun fagarbeider med en høyere grad. Kort tid etter ble hun utnevnt til stedfortreder for avdelingslederen. Å ha et godt forhold til henne var viktig, men hatet var aldri fjernet en brennende blanding. Målet om å splitte henne fra mannen forble i bakhodet.
Den mest aggressive i dette spillet var Marte, også en leder, som hadde gått fra arbeidermiljøet sammen med Synnøve. Marte prøvde ivrig å bli venn med Synnøve. Synnøve, derimot, var ærlig og åpen, og hjalp Marte med penger, kunnskap og ved å sende mannen hennes på små reparasjonsoppdrag hjemme hos Marte.
En dag kom Eirik hjem fra Marte, med nye stikkontakter installert og et bekymret uttrykk. Han gikk i sirkler før han sa:
Jeg skal ikke gå til Marte igjen! La borettslaget bestille håndverkere!
Hva skjedde? spurte Synnøve. Er det noe galt?
Alt er galt! rødmet Eirik. Hun hun begynte å klemme meg, jeg kom knapt unna!
Er du seriøs? spøkte Synnøve.
Ved min sønns helse, sverger jeg! Eirik ristet på hodet. Hun møtte meg i morgenkåpen, tenkte jeg var hjemme. Så sprang hun på meg som en flue! Jeg klarte så vidt å slippe unna, men fikk blåmerker på skulderen!
Synnøve trodde at Eirik skulle fortelle alt til kona. Da hun kom på jobb neste dag, gikk ryktene som en ildstorm: Eirik og Marte hadde hatt en uforglemmelig kveld! Marte viste til en bit av skjorten hans som hun ristet av i et øyeblikk av sinne.
Marte ble isolert i toalettet, hvor Synnøve tydelig forklarte hva som ville skje om hun fortsatte å spre falske nyheter. Marte fikk en ørefik, og Synnøve trodde dette ville avslutte saken.
Det endte ikke der.
Firmafesten var i full swing, og Synnøve var med mannen sin. Mange hadde tatt med sine partnere. Det var et høyt bord, festlig musikk, og plutselig så Synnøve at mannen hennes ikke var med i gruppen av menn. Hun hadde gått på toalettet for noen minutter.
Jakten på ham trakk ut. Restauranten hadde mange rom, mørke korridorer og ombygde saler med stolene på bordene. Etter en halvtime løp Synnøve gjennom skyggene og fant ham til slutt, nesten i besvimelse.
Tre kollegaer hadde omringet Eirik, rev av ham klærne, og han sto der helt uvirkelig. Han motsa seg ikke. Synnøve stormet inn, rev i taket på dem, trakk dem i håret, og kastet dem ut av rommet. Hennes mann var i en så tåpelig tilstand at han begynte å sikle, og han var fullstendig ubevisst.
Synnøve så rundt etter en vase eller et glass vann, men så bare et kamera på et stativ. To og to ble til en ubehagelig regning. De tre kollegaene hadde planlagt en slags video, og de hadde også Marte og to av hennes venner fra planleggingsavdelingen med seg.
Hvis Synnøve hadde sett videoen, hadde hun kastet mannen sin ut av huset. Hvem kan tilgi et slikt svik?
Etter ferien skrev Synnøve og Eirik oppsigelse. Å ta hevn var lett, men å skrive oppsigelse i den kalde ettertiden var for sent. Alt om Eirik hadde blåst bort. Det var enklere å reise.
Det mest bitre var at både Marte og de to planleggingsvenninnene var Synnøves egne venner.
Ikke ha venner som dette! konkluderte hun.
Etter en grundig samtale med mannen bestemte de seg for at Synnøve aldri skulle introdusere sine venner og kollegaer for Eirik.
De ser ikke, de vet ikke, så de blander seg ikke! sa Eirik. Hvis noen kommer på besøk, så enten drar jeg eller sitter stille.
Han ville ikke bli kjent med dem. Han hadde en kjærlig kone, en elsket sønn, og en verden av venner.
På den nye arbeidsplassen holdt Synnøve privatliv og jobb adskilt, og derfor kjente ingen kollegaer, venner eller bekjente mannen hennes.
Hvor gjennomtenkt! sa Anna Kristiansen respektfullt. Hvor kaldt beregnet! Hvor veloverveid! Hvis ingen vet om mannen, vil ingen bli fristet!
Det er sant, sukket Ragnhild. Se på Kari, hun hadde også en mann! Han ble tatt med! Hvem? Bestevennen!
Og Sigrid fra markedsføringen! To barn igjen, og også en gammel venninne! Så ser du, det er bedre å ikke ha noen venner i det hele tatt!
Jeg tenkte det samme, sa Synnøve. Men i en ny by, med nye folk, må man finne en måte å omgås på.
Eirik foreslo at ingen skulle vite om ham. Mann og mann, og alt! Hvem, hva, hvorfor spiller ingen rolle!
Det er faktisk interessant, bemerket Gunnhild. Men jeg vil ikke kaste meg inn!
Ikke kast dere inn! smilte Anna Kristiansen med en spøk. Jo færre venner som kjenner til deres menn, jo færre sjanser er det for at de blir bortført!
