Pappa bestemte seg for å oppdra meg som gutt da jeg ble født. Han hadde ventet seg en sønn, men i stedet var det meg som kom til verden. Jeg vokste opp blant gutter, og følte meg ofte som én av dem. Foreldrene mine kunne fleipe litt med at navnet mitt, Ingrid, var så feminint, mens jeg heller foretrakk en tomboy-stil med olabukser og løse t-skjorter. Håret mitt var alltid samlet raskt i en hestehale. Hadde noen bare sett det støvete bakhodet mitt etter timer med fotball og løping i gata med gutta, ville de neppe trodd jeg var jente.
Tross denne oppveksten, forandret jeg meg mye da jeg begynte på universitetet. Gradvis ble jeg en sofistikert og moden ung kvinne, mer sikker på meg selv og min identitet.
En dag ble jeg invitert til bursdagen til en medstudent, og mamma var litt skeptisk til å la meg dra ut så sent. Etter litt diskusjon lot hun seg overtale, på betingelse av at jeg ville sjekke inn med henne i løpet av kvelden. Jeg ville virkelig prøve å gå på en ordentlig fest, så jeg tok på meg en rød minikjole og smale, høye stiletthæler. For et øyeblikk følte jeg meg ordentlig feminin, og da pappa så meg slik, fikk han tårer i øynene. Han hadde alltid sett for seg at jeg skulle være den tøffe jenta, aldri en skjør og kvinnelig ung dame.
På vei hjem fra festen senere samme kveld, støtte jeg plutselig på trøbbel med tre fulle menn. Jeg ble redd, men før de rakk å gjøre meg noe, kom det plutselig en høy fyr løpende med det som så ut som en slåballkølle. Mennene rømte raskt. Jeg var utrolig takknemlig; redningsmannen min het Eirik.
Eirik og jeg ble bedre kjent etter dette, og snart begynte vi å gå ut sammen. Etter hvert giftet vi oss, og jeg begynte å undervise i kroppsøving på en ungdomsskole. Eirik fikk en solid jobb i energibransjen. Kjærlighetshistorien vår har alltid vært preget av respekt og forståelse for hverandre. Vi fikk en datter sammen. Selv om Eirik hadde noen tradisjonelle tanker om kjønn og roller, sørget han for at datteren vår vokste opp til å bli sterk og trygg, og han var alltid der for henne. For meg betydde det alt å se mannen min dele foreldreskapet på denne måten, og pappa, han så endelig i Eirik den sønnen han alltid hadde drømt om.
Alt dette har gjort meg både ydmyk og stolt livet ble ikke slik vi først så for oss, men det ble rikt og fullt av kjærlighet og samhold.
