«Og skal han bo hos oss nå?» spurte han sin kone, mens han så på sønnen
Eva Nilsen kom hjem og ble svært overrasket da hun fikk øye på sønnen. Marius hadde bodd sammen med sin kone Maren et par år allerede, og de så sjelden hverandre, stort sett bare noen få ganger i måneden, og da helst i helgene. Men nå var det midt i uka.
Har det skjedd noe? spurte Eva, istedenfor å hilse.
Hva, er du ikke glad for å se meg? prøvde Marius å spøke, men møtte morens strenge blikk og svarte: Jeg har flyttet fra Maren.
Hva mener du med det? sa hun skarpt.
Med sitt bestemte vesen, hadde Eva aldri likt spøk. Kanskje gikk det ut over jobben også, hun jobbet tross alt på ungdomsinstitusjon.
Vel vi hadde en krangel, mumlet Marius og gjorde det tydelig at han ikke ville snakke mer om det.
Ja vel? Så du skal komme løpende hjem til meg etter hver krangel med kona di? sa hun og så ham i øynene.
Vi skal skilles! ropte Marius plutselig.
Eva bare stirret tilbake, og blikket hennes krevde en forklaring. Marius trakk pusten og sa:
Hun vil at jeg skal ta mer ansvar hjemme. Men jeg er allerede sliten etter jobb.
Ble det for galt å hjelpe til hjemme, kanskje? svarte moren uten sympati.
Det sa Maren også. Men jeg sa til henne at kvinner er husets voktere og burde ta seg av husarbeidet.
Hvor har du fått det tullet fra? spurte Eva, allerede oppgitt.
Hun var trøtt etter jobb, ville bare ta seg en dusj, slappe litt av og spise middag med sin mann, og nå sto Marius der full av klagesanger og gammeldagse tanker. Hun hadde aldri hørt faren hans snakke slik. De hadde alltid jobbet sammen, delt oppgaver hjemme, oppdratt barn sammen det fantes ingen slik arbeidsdeling. Men nå, plutselig, skulle HAN være mannen i huset!
Jeg spør deg! ropte Eva så høyt at hadde han vært mindre, ville han nok blitt redd. Hvor har du lært det? Hvilke oppgaver har du egentlig fordelt? Er du sliten etter å ha jaktet mammut, eller? Dere jobber begge to og bidrar med likt. Da får dere også ta ansvar hjemme sammen. Eller har du foreslått at hun skal si opp og bare være hjemme? Nei? Så hva klager du over? Har du noen gang sett oss krangle om husarbeidet? Nei, og vet du hvorfor? Fordi vi har vett nok til å dra lasset sammen.
Akkurat da kom faren hjem fra jobb og så overrasket ut da han fikk øye på sønnen.
Har det skjedd noe?
«Spørsmålene er like,» tenkte Marius, og sa høyt:
Maren og jeg skal skilles.
Tosk, sa faren kort, og gikk inn på kjøkkenet med pose fra Joker.
Stig, sønnen vår er en klossmajor, sa Eva til mannen og fortalte om grunnen til krangelen.
Skal han bo her hos oss nå da? sa Stig til kona, og vendte seg til Marius:
Vet du egentlig hva ordet «ektefelle» betyr? Det kommer fra folk som trekker lasset sammen. Det vil si at dere begge skal ta ansvaret for alt som må gjøres hjemme og ikke skyve alt over på én person. Hvis én nekter, må den andre jobbe dobbelt, og da sier det seg selv at enten blir den ene utbrent, eller så går hele forholdet i stykker.
Marius sto lenge og tenkte, men irritasjonen over Maren hang fortsatt igjen. Han hadde jo trodd at foreldrene skulle holde med ham, men nå var det snarere omvendt; de gikk imot ham. Foreldrene fortsatte å snakke sammen uten å vie Marius oppmerksomhet. Stig pakket ut varene og Eva ryddet dem på plass. De gjorde det klart at Marius var til overs, og hadde ikke tenkt å trøste ham.
Marius så på den hyggelige stemningen mellom foreldrene, og skjønte ikke hvordan de to så bestemte personene kunne være så milde mot hverandre.
Hva står du her for, da? Gå og ordne opp med kona di! sa faren strengt. Glem hvem som «burde» gjøre hva dere skal ta vare på hverandre og hjelpe til, det er det viktigste! Marsj, kom deg ut vi har egne saker å ordne.
Marius gikk ut, litt nedfor, og dette var ikke det besøket han hadde sett for seg. Men han kjente at irritasjonen over Maren hadde begynt å slippe taket, og forsto at han selv hadde rotet det til over småting. Én ting lærte han: Han ville jobbe for å bygge et lykkelig samliv, slik foreldrene hadde klart.
