Rikard var bombesikker på at kona hans var i ferd med å bedra ham. Så han bestemte seg for å «sette henne på plass», men ble tatt skikkelig på senga.
Kjære, rekker du ikke å bli forsinket nå? sa Ingrid og skakket litt på hodet mot ektemannen, som satt i telefonen med jobben. Flyet ditt går om bare to timer.
Sa jeg ikke det? svarte Rikard, overrasket over hvor lite hun fulgte med. Jobbreisen ble utsatt. Jeg drar ikke før om noen dager.
Aha, svarte Ingrid kjapt og pilte ut på kjøkkenet for å fiske frem mobilen. Etter en kort melding til en eller annen ukjent, kom hun tilbake til stua. Dette gjorde bare Rikard enda sikrere på mistankene sine om at kona skjulte noe. Hun hadde alltid latt ham dra på gutteturer eller jobbreiser uten spørsmål, og blåste i om han kom rekende hjem småfull. Kompisene hans påsto at slike kvinner var like sjeldne som solskinn i Bergen midtvinters. Men Rikard gnagde videre på sin egen usikkerhet.
Han var tross alt åtte år eldre enn Ingrid. Kanskje hun hadde funnet seg en yngre og sprekere fyr? Kanskje hun ikke brydde seg fordi hun hadde andre ting å drive med?
Heldigvis var Rikard smart nok til å ikke lufte paranoian for kona. Å komme med falske anklager uten bevis hadde bare vært pinlig. Han ville være hundre prosent sikker. Så hans geniale løsning ble å snike noen kameraer inn i hele leiligheten.
Rikard dro avgårde på jobbtur med bismak i munnen og sengen. Ingrid la faktisk merke til det tungsindige humøret hans, og tilbød ham nærmest Paracet mot bekymringene. Omsorgen hennes fikk ham et øyeblikk til å tro at han overdrev. Han måtte til slutt innrømme for seg selv at han egentlig ikke orket å se på videoene fra kameraene. Hvem vil vel se sannheten om man allerede frykter det verste? Kveldene brukte han fem minutter på opptakene før han febrilsk klappet sammen laptopen og skjøv den unna.
Jobbturen var over på et blunk. Første dag hjemme sendte han Ingrid på jobb og trykket «spill av» på alle opptakene fra kameraene. Han ville jo egentlig ikke vite alt på én gang nysgjerrig og redd på en gang.
Videoen viste alt som vanlig. Ingrid sto opp, spiste brødskiver, støvsugde kåken. Men utover ettermiddagen la Rikard merke til at «alltid så pyntet» Ingrid satt der i shorts og en altfor stor, gammel t-skjorte (en av Rikards, selvsagt) foran datamaskinen, mens hun spilte dataspill. Av og til hørte han stemmer fra andre spillere. Der satt altså kona hans, fullstendig hekta på gaming.
Ikke nødvendigvis sunt, tenkte Rikard lettere oppgitt. Men alle har vel sine uvaner.
Han spant gjennom resten av opptakene i lynfart. Samme opplegg: datamaskinen, kaffekoppen, husarbeid. Viktigst av alt ingen andre menn så mye som satte én fot over dørstokken.
Rikard pustet lettet ut, klappet sammen laptopen og ristet på hodet av seg selv. Hvordan kunne han være så paranoid? Nå fikk han dårlig samvittighet for å ha mistenkt Ingrid og bestemte seg for å kjøpe henne et gedigent rosebukett og stelle i stand en romantisk middag. Men han valgte likevel å vente litt med å skru ned kameraene. For man vet jo aldri …
