FRIMERKET
Eirik har gått fra Kari, sa mor med et tungt sukk.
Hva mener du? forsto jeg ikke.
Jeg forstår det ikke selv heller. Han var i Bergen på oppdrag i en måned. Da han kom hjem, var han helt forandret. Sa til Kari, «unnskyld, men jeg elsker en annen», mor ble stille og stirret på en flekk på gulvet.
Sa han det rett ut? Det må være en misforståelse. For et mareritt, jeg kjente sinne vokse mot Eiriks svik.
Sigrid ringte, sa at mor deres er dårlig. Hun måtte tilkalle legevakt. Det viste seg at Kari ikke klarte å svelge ordentlig, det var noe nevrologisk, mor blunket ofte, litt fortvilt.
Ta det med ro, mamma. Det var vel ikke så lurt av Kari å «sette mannen på pidestall», som man sier. Altfor lydig, danset for ham hele tiden. Nå får hun kjenne det på kroppen. Synd på henne. Jeg håper det ikke er alvor mellom Eirik og den andre Han er glad i Kari og Sigrid, jeg nektet å tro på det jeg hørte.
Eirik og Kari hadde en voldsom kjærlighet, lidenskap. De giftet seg etter to måneders bekjentskap. Sigrid, datteren deres, ble født året etter. Alt gikk på skinner, rolig og trygt og så plutselig: alt raknet
Det kom som snøskred fra fjellene
Selvfølgelig dro jeg rett til søsteren min. Det er alltid vanskelig å snakke om såre ting med en nær.
Karianne, hvordan har dette skjedd? Forklarte Eirik seg i det hele tatt? Er han blitt gal? spurte jeg med fortvilelse.
Åh, Nina, jeg forstår det ikke selv. Hvor kom denne kvinnen fra? Har hun forhekset ham, eller hva? Eirik bare løp til henne, som om han var besatt. Ikke mulig å stoppe ham. Han sa bare, «livet må leves, ikke renne bort i sanden.» Så pakket han sakene sine og dro. Jeg følte meg kjørt over, jeg forstår ingenting tårene rant fritt nedover Karis kinn.
La oss vente litt, Karianne. Kanskje han ombestemmer seg. Alt kan skje, jeg holdt rundt søsteren min og lot henne gråte.
Men Eirik kom aldri tilbake.
Han slo seg ned i Trondheim, med en ny kone.
Kjersti var atten år eldre enn ham, men overhodet ikke plaget av aldersforskjellen. «Sjel har ingen alder», pleide hun å si.
Eirik var bergtatt av Kjersti. Hun ble et fyrtårn, en ledestjerne for ham.
Kjersti hadde en karakter som var både vill og fri. Hun kunne være varm som sommerbris, men også skarp som is. Elsket han, eller ikke elsket det kom som det falt henne inn.
Eirik forgudet Kjersti.
Han spurte henne ofte:
Hvor var du før, min Kjersti Jeg har lett etter deg halve livet
Kari på sin side bestemte seg for å ta hevn om ikke på Eirik direkte, så på alle menn.
Hun var vakker, folk snudde seg etter henne på gata, både kvinner og menn.
På jobben forførte hun sjefen sin, Rolf.
Kari, gift deg med meg. Jeg skal gi deg alt du ønsker, gjør deg lykkelig.
Jeg har fått nok av å gifte meg, Rolf la oss heller reise til sjøen. Jeg vil at Sigrid skal få litt frisk luft, Kari blunket kokett.
La gå, lille venn
Svenn var enklere. Han hjalp henne med det praktiske, fikset leiligheten hennes. Han var gift og hadde ikke tenkt å foreslå noe mer.
Kari holdt begge «hekter» gående.
Det var ingen snakk om kjærlighet til noen av dem. De hjalp henne gjennom sorgen, snørte den sammen som hyssing det var alt.
Men Kari lengtet etter Eirik. Hun drømte om ham om natten, våknet i tårer og visste ikke hvordan hun skulle stanse minnene. Hun spurte stille inni seg:
«Hvordan løsner man noen fra hjertet sitt? Hva gjorde jeg galt? Jeg var lojal og snill, gjorde alt rett. Vi kranglet aldri »
Årene gikk.
Kari levde sitt liv hun flørtet mystisk med Rolf, sendte Svenn tilbake til familien innimellom.
Da Sigrid fylte tjue år, bestemte hun seg for å besøke faren.
Med billett til toget satt hun og undret på hvordan hun skulle møte Kjersti, farens nye kone.
Reisen gikk til Trondheim.
Hun ringte på døra.
Du må være Sigrid? I døra sto en fascinerende kvinne.
«Men mamma er mye vakrere», tenkte Sigrid.
Er du Kjersti? spurte Sigrid forsiktig.
Ja, kom inn. Pappa er ikke hjemme, men han kommer snart, Kjersti viste henne inn på kjøkkenet.
Hvordan har dere det? Hva med moren din? Kjersti virket litt brydd. Vil du ha te? Kaffe?
Kjersti, hvordan klarte du å kapre pappa? Han elsket mamma, det vet jeg, Sigrid så henne rett i øynene.
Sigrid, ikke alt i livet kan planlegges. Det finnes ingen garanti for kjærlighet. Lidenskap er uforklarlig. Noen ganger bestemmer én hendelse hele livet, ikke sant? Og så må man bytte dans, for å si det slik. Det kan ikke forklares Kjersti satte seg sliten ned på stolen.
Men man kan jo stoppe, eller? Tenke på ansvar til familien Sigrid forsto ikke Kjerstis logikk, blikket hennes var hardt.
Nei, vennen, det går ikke svarte Kjersti kort.
Takk for ærligheten, Sigrid takket nei til kaffen.
Vil du ha et lite råd? Menn er som frimerker; jo oftere du spytter på dem, jo bedre sitter de fast Kjersti lo høyt. Dessuten må en kvinne noen ganger være som stål, andre ganger som fløyel Forresten, faren din og jeg har akkurat hatt en ordentlig krangel.
Skal jeg vente på ham her? Sigrid så urolig ut.
Vet ikke. Han har bodd på hotell i en uke. Jeg kan gi deg adressen, Kjersti rev av en bit papir og skrev. Her, ta denne.
Sigrid ble glad for det nå kunne hun snakke med faren uten vitner.
Ha det. Takk for kaffen, sa hun raskt og forsvant ut.
Hun fant hotellet, banket forsiktig på døren.
Eirik ble overrasket, men også glad for å se datteren. Han ble litt forlegen.
Sigrid, jeg skulle akkurat gå hjem Du vet, krangel og alt det der
Pappa, det angår bare deg. Jeg ville bare se deg Sigrid tok varsomt hånden hans.
Hvordan har mamma det? spurte han plutselig.
Hun har det fint. Vi har vent oss til å være uten deg, Sigrid sukket.
Hun og faren fikk en stille kveld sammen, prating, latter, tårer og minner
Pappa, elsker du Kjersti? spurte hun plutselig.
Veldig. Tilgi meg, jenta mi, svarte Eirik uten å nøle.
Ja vel. Jeg må dra nå. Toget mitt går snart, Sigrid reiste seg.
Kom tilbake, Sigrid. Vi er jo familie, Eirik senket blikket.
Selvfølgelig Sigrid smatt ut av hotellet.
Hjemme bestemte hun seg for å følge Kjerstis råd.
Ikke elske, ikke satse alt, ikke tro på tomme løfter fra menn. Bry seg lite
Men tre år senere kom en spesiell mann, Kristian. Sigrid skjønte det straks; han var sendt til henne av selve skjebnen
Da man møter den rette, virker alt annet smakløst
Kristian omfavnet henne med hele hjertet, og slapp aldri taket. Han rørte ved sjelen hennes. Sigrid forelsket seg, uten betingelser. Helt og fulltHun våget å slippe frykten og lot seg elske på ekte, uten skjold, uten forbehold. Sigrid visste ikke hvor reisen ville ende, men én ting visste hun tydeligere enn noen gang: Hjertet hennes var ikke lenger et frimerke, limt fast av gamle tårer og bitre løfter. Nå satt det fritt på huden, klart for avreise, og dette brevet til livet selve.
Mens hun holdt Kristians hånd under vårsolen, kjente hun at noe løsnet i brystet. Alt som hadde vært sårt, virvlet opp og la seg som dagg på innsida, mildnet og forvandlet. Hun smilte, lot vinden blåse gjennom håret, og visste at hun endelig hadde funnet sin egen stemme, ikke som tro kopi av mor eller far men som seg selv, med alle sine arr og nyvunnet styrke.
Livet ville fortsette å rive frimerker av og lime nye på. Kanskje ville hun gråte igjen, kanskje ville hun le. Men akkurat nå var hun til umistelig, elsket og fri.
