POSTFRIMERKEN… – Ilya har forlatt Katja, – mamma sukket tungt. – Hva mener du? – forsto jeg ikke. – Jeg er like forvirret selv. Han var på forretningsreise i en måned. Kom tilbake helt forandret. Sa til Katja: Unnskyld, jeg elsker en annen, – mamma falt i staver, stirret ut i luften. – Sa han virkelig det? Det må være en misforståelse. For en forferdelig fyr, – jeg begynte å bli sint på søsteren Katjas mann. – Sonja ringte meg, sier at mamma er dårlig. Hun ringte legevakten. Viste seg at Katja har fått nevrologiske problemer med svelgingen, – mamma tenkte seg om, blunket fort. – Mamma, ro deg ned. Katja har kanskje vært litt for snill med mannen sin, satt ham nærmest på pidestall. Danser alltid etter hans pipe, og nå må hun betale prisen. Stakkars henne. Jeg håper det med Ilya ikke er noe alvorlig. Han elsker jo Katja og Sonja, – jeg ville ikke tro det jeg hørte. …Ilya og Katja hadde stormende kjærlighet og lidenskap da de møttes. Giftet seg etter to måneder. Datteren Sonja ble født. Alt var rolig, trygt, og så, plutselig… Snøballen ruller… Selvfølgelig dro jeg rett til søsteren min. Det er vanskelig å snakke om såre temaer, særlig med noen så nær. – Katja, hvordan i all verden skjedde dette? Forklarte Ilya seg? Har han blitt gal? – jeg bombarderte henne med spørsmål. – Åh, Nina, jeg er fortsatt i sjokk. Hvor kom denne kvinnen fra? Har hun forhekset ham? Ilya løp til henne som besatt. Ikke til å stanse. Sa: Katja, livet må leves, ikke renne ut. Han pakket tingene sine og dro. Jeg føler meg overkjørt. Forstår ingenting… – Katja gråt ustanselig. – La oss vente litt, Katja. Kanskje han våkner opp og angrer. Alt kan skje, – jeg omfavnet den gråtende søsteren min. …Flyktningen returnerte aldri. Ilya slo seg ned i en ny by. Med ny kone. Ksenia var atten år eldre enn Ilya. Den aldersforskjellen spilte ingen rolle for dem, de var lykkelige sammen. «Sjel har ingen alder,» pleide Ksenia å si. Ilya var blendet av sin nye kone. Hun ble hans ledestjerne. Ksenia hadde et spennende temperament… Hun kunne elske lidenskapelig – eller ikke i det hele tatt. Var vill og fri som vinden. Kunne spre varme ord, men også såre hardt. Ilya forgudet Ksenia. Gang på gang undret han: – Hvor har du vært hele livet mitt, Ksenia… Jeg har lett etter deg i halve livet mitt… …I mellomtiden bestemte Katja seg for å hevne seg på menn generelt. Hun var vakker. Alle snudde seg etter henne, både kvinner og menn. På jobben startet hun et forhold med sjefen. Gjorde ham fortapt. – Katja, gift deg med meg. Jeg skal gjøre deg lykkelig og rik. – Nei takk, Dima, jeg har fått nok… La oss heller reise til sjøen. Vil at Sonja skal få frisk luft, – Katja blinket lurt. – Da drar vi, kjære… Sander var enklere. Hjalp til hjemme, pusset opp leiligheten. Han fridde aldri. Var solid gift… Katja spilte på begge… Det var aldri snakk om kjærlighet. De hjalp henne å holde hodet over vannet, det var alt. Katja savnet Ilya. Så ham i drømmene. Våknet i meningsløse tårer. Minner vekte hjertet. Ilya trakk i henne som en magnet. «Hvordan koble av et menneske fra seg? Hvorfor var jeg ikke bra nok? Jeg var pliktoppfyllende, omtenksom, oppfylte alle hans ønsker. Vi kranglet aldri…» …Årene gikk. Katja levde videre: smilte lurt til Dima, slapp Sander inn og ut av sitt liv etter behov. …Da Sonja var tjue, våget hun å besøke faren. Kjøpte togbillett. Undret på hvordan hun skulle snakke med ’hun som tok pappa’. Kom fram til den nye byen. …Ringte på døren. – Du må være Sonja? – åpnet en spennende kvinne døren. «Mamma er mye vakrere…», tenkte Sonja. – Er du Ksenia? – gjettet Sonja. – Ja, kom inn. Pappa er ikke hjemme, men han kommer snart, – Ksenia fulgte henne inn på kjøkkenet. – Hvordan går det? Hvordan har mamma det? – Ksenia ble hektisk, – Vil du ha te? Kaffe? – Ksenia, kan jeg spørre: Hvordan klarte du å ‘ta’ pappa? Han elsket jo mamma, det vet jeg, – Sonja møtte Ksenia med et direkte blikk. – Sonja, ikke alt i livet kan planlegges. Kjærligheten har ingen forsikring. Noen ganger oppstår en uforutsigbar lidenskap. Ett møte kan snu alt. Universet binder mennesker sammen. Noen ganger skjønner man ikke hvorfor. Da må man bare skifte partner i dansen, så å si. Uforklarlig, – Ksenia satte seg tungt ned. – Men kunne du ikke stått imot? Familieplikten, liksom… – Sonja skjønte ikke Ksenias logikk. Hun stirret hatefullt på kvinnen foran seg. – Det går ikke an, jenta mi, – svarte Ksenia kort. – Takk for ærligheten, – Sonja drakk ikke kaffen. – Sonja, vil du ha et lite råd? En mann er som et frimerke: Jo mer du spytter på det, jo hardere sitter det fast, – Ksenia lo, – Og forresten, med menn må man veksle mellom å være stål og fløyel… Apropos, jeg og faren din har kranglet kraftig. – Takk for rådet. Kan jeg vente her på pappa? – Sonja ble urolig. – Vet ikke, han har bodd på hotell i en uke. Kan gi deg adressen, – Ksenia skrev ned noe på en lapp, – Her, værsågod. Sonja ble nesten glad. Nå kunne hun endelig snakke med faren – bare de to. – Ha det. Takk for kaffen, – Sonja forsvant kjapt. Hun fant hotellet. Banket på døren til faren. Ilya ble glad for å se datteren. Han virket litt flau. – Sonja, jeg tenkte å dra hjem i dag… Du skjønner, vi kranglet… – Pappa, det er deres sak. Jeg ville bare se deg, – Sonja tok forsiktig faren i hånden. – Hvordan har mamma det? – spurte Ilya. – Det går bra, pappa. Vi har vendt oss til livet uten deg, – Sonja sukket. Sonja og faren hadde en rolig kveld på hotellet, en fortrolig samtale, latter og tårer… – Pappa, elsker du virkelig Ksenia di? – spurte Sonja plutselig. – Veldig. Unnskyld, jenta mi, – svarte Ilya bestemt. – Skjønner. Jeg må gå. Skal rekke toget, – sa Sonja. – Kom på besøk, Sonja. Vi er jo familie, – Ilya så ned. – Selvfølgelig… – Sonja forsvant ut. …Etter hjemkomsten bestemte hun seg for å følge Ksenias råd. Ikke elske, ikke bry seg, ikke tro på tomme menn sine ord. Bare blåse i det… …Men tre år etter møtte hun ham – Kirill. Han var helt spesiell. Sendt henne av skjebnen… Sonja skjønte det umiddelbart. Kjente det… Når du møter ‘den rette’, smaker alt annet flatt… Kirill holdt Sonja tett – med hjertet – og slapp aldri. Han rørte ved sjelen hennes. Sonja ble forelsket. Uten vilkår. Med hud og hår…

FRIMERKET

Ivar har forlatt Kari, sukket mamma tungt.

Hva mener du? jeg skjønte ingenting.

Jeg forstår det ikke selv. Han var på forretningsreise i en måned. Kom tilbake som en annen mann. Sa til Kari, liksom, unnskyld, jeg elsker en annen, mamma ble stille, stirret tomt ut i luften.

Sa han det sånn? Det kan ikke være sant. Forferdelig, jeg begynte å bli sint på Karis ektemann Ivar.

Sonja ringte, hun sa at mamma ble dårlig, kalte på ambulansen. Det viste seg at Kari fikk noe nevrologisk tull med svelgingen, mamma blunket fort, tankefull.

Ro deg ned, mamma. Kanskje Kari burde latt være å sette mannen sin i gullramme under kirkebildene. Hun danset bestandig for ham, hele tiden på tærne. Nå får hun smake på det med spiseskje. Stakkars henne. Jeg håper det ikke er alvor med Ivar og denne dama … Han elsker både Kari og Sonja, jeg ville ikke tro det jeg hørte.

Kari og Ivar hadde den slags sterke, ukontrollerbare kjærligheten. Etter bare to måneder giftet de seg. Datteren Sonja ble født. Alt i livet deres gikk rolig og jevnt, stille og så plutselig dette

En snøball fra fjellet

Selvfølgelig dro jeg rett til søsteren min. Det er vanskelig å prate om vonde ting, spesielt med de nærmeste.

Karianne, hva skjedde egentlig? Forklarte Ivar seg? Har han blitt gal? jeg dynget spørsmålene på Kari.

Åh, Nina, jeg er helt i sjokk. Hvor kom denne dama fra? Har hun tryllet ham? Ivar løp til henne som besatt. Du får ikke stoppet ham. Han sa: “Karianne, livet må flyte, ikke renne ut.” Kastet alt i en bag og dro. Det føltes som om jeg ble dratt med ansiktet over grusveien. Jeg forstår ingenting, tårene rant stille nedover kinnene til Kari.

La oss vente, Karianne. Kanskje han kommer på andre tanker. Det kan gå begge veier, jeg omfavnet min gråtende søster.

Men han kom ikke tilbake.

Ivar slo seg ned i en annen by. Med ny kone.

Kjersti var atten år eldre enn Ivar. Forskjellen i alder var ingen hindring for dem; kjærligheten deres var sterk og fryktløs. «Sjel har ingen alder,» pleide Kjersti si.

Ivar ble blendet av den andre kona. Hun var fyrtårnet hans.

Kjersti hadde skarp personlighet hun kunne elske, og hun kunne la være. Vill, fri, som villblomst på vidda. Noen dager bakte hun søte ord, andre dager kuttet hun uten nåde.

Ivar forgudet Kjersti.

Han undret seg ofte:

Hvor har du vært hele livet mitt, min Kjersti Halve livet brukte jeg på å lete etter deg

Men Kari bestemte seg for å hevne seg nådeløst på alle menn, uten å skille.

Hun var vakker. Folk snudde seg etter henne, både kvinner og menn.

På jobb forførte hun sjefen sin. Han mistet hodet for henne.

Karianne, gift deg med meg. Jeg skal gjøre deg rik. Det lover jeg. Du skal være min dronning.

Nei takk, Ditlef, jeg har fått nok av ekteskap

La oss heller dra sørover. Jeg vil gi Sonja litt frisk luft, Kari blunket muntert til Ditlef.

La oss dra, kjære

Sander var enklere. Han hjalp til hjemme. Malte og pusset opp hjemme hos Kari.

Han fridde aldri. Han var allerede gift.

Kari tvinnet tau av begge

Hun elsket ingen av dem. De hjalp henne å leve, snurre sorgen sammen til en liten snor, det var alt.

Kari savnet Ivar. Hun drømte om ham om natten, våknet i meningsløse tårer. Minner rev i hjertet, noe dypere drog henne ustoppelig tilbake til Ivar.

«Hvordan løsriver man seg fra et annet menneske? Hvorfor var jeg ikke nok? Jeg var lydig, omsorgsfull, gjorde alt han ville. Vi kranglet aldri»

Årene gikk.

Karis liv gikk i samme sving et ertende smil til Ditlef, et plutselig gjensyn med Sander, før hun sendte ham hjem til familien.

Sonja var tjue da hun bestemte seg for å besøke faren.

Hun kjøpte billett med Vy. På toget tenkte hun på hva hun skulle si til drømmedama Kjersti.

Hun kom til en annen by.

Ringte på døra.

Du må være Sofie, i døra sto en interessant dame.

«Men mamma er mye vakrere » tenkte Sonja.

Er det du som er Kjersti? spurte Sonja.

Ja, kom inn. Pappa er ikke hjemme nå, men han kommer snart, Kjersti viste Sonja inn på kjøkkenet.

Hvordan går det? Hvordan har moren din det? Kjersti roet seg ikke, Vil du ha te? Kaffe?

Kjersti, hvordan klarte du å få pappa til å forlate oss? Han elsket jo mamma, det vet jeg, Sonja så rett inn i øynene til Kjersti.

Søte deg, man kan ikke forutse alt i livet. Kjærlighet har ingen garanti. Noen ganger flammer det opp, det er uforklarlig. En tilfeldighet kan avgjøre alt. Universet syr tråder man ikke ser. Noen ganger må man bytte partner midt i dansen, for å si det sånn. Det kan ikke forklares, Kjersti satte seg tungt ned.

Men kan man ikke stanse seg? Har man ikke ansvar for familien? Sonja forsto ikke.

Ikke alltid, jenta mi, svarte Kjersti kort.

Takk for ærligheten, Sonja lot kaffen stå.

Sonja, vil du ha et rampete råd?

Menn er som frimerker: jo mer du spytter på dem, jo sterkere sitter de fast, lo Kjersti, Man må være stål og fløyel om hverandre med menn. Forresten, vi har kranglet skikkelig den siste uken.

Takk for rådet. Skal jeg vente på pappa? Sonja ble urolig.

Vet ikke. Han bor på hotell denne uka. Her, ta adressen, Kjersti skrev på en lapp, Vær så god.

Sonja ble nesten glad for hvordan det hele gikk. Nå kunne hun snakke med pappa alene, uforstyrret.

Ha det. Takk for kaffen, Sofie forlot leiligheten i all hast.

Hun fant hotellet. Banket på til faren.

Ivar ble glad for å se datteren, men litt brydd.

Sonja, jeg hadde tenkt å dra hjem i dag Du vet, krangelen og alt

Pappa, det er mellom dere. Jeg ville bare se deg, Sonja tok forsiktig pappas hånd.

Hvordan går det med mamma? Ivar spurte uten å tenke.

Alt bra, pappa. Vi har vendt oss til å klare oss uten deg, Sonja sukket.

Faren og Sonja fikk en varm kveld på hotellrommet, stille samtale, latter og noen tårer

Pappa, elsker du virkelig Kjersti? spurte Sofie plutselig.

Veldig, tilgi meg, jenta mi, sa Ivar sikkert.

Jeg forstår. Men nå må jeg gå. Toget går snart, Sofie pakket sammen.

Kom tilbake, Sonja. Vi er familie, Ivar så ned.

Ja da, ja da Sonja forsvant ut hotelldøra i en virvel.

Hjemme bestemte hun seg for å følge Kjerstis råd.

Ikke elske, ikke bry seg, ikke tro på tomme mannfolkord. Spytte

Men så dukket det etter tre år opp en helt spesiell mann. Kristian. Han var sendt til henne av de blå fjellene

Sofie skjønte det straks. Hun kjente med kroppen.

Når du møter den riktige, mister alt annet smaken

Kristian favnet henne med sitt hjerte og holdt fast. Han rørte ved sjelen hennes, usynlig. Snart elsket Sofie ham, uten vilkår. Fullstendig.

Rate article
Intigue Life
POSTFRIMERKEN… – Ilya har forlatt Katja, – mamma sukket tungt. – Hva mener du? – forsto jeg ikke. – Jeg er like forvirret selv. Han var på forretningsreise i en måned. Kom tilbake helt forandret. Sa til Katja: Unnskyld, jeg elsker en annen, – mamma falt i staver, stirret ut i luften. – Sa han virkelig det? Det må være en misforståelse. For en forferdelig fyr, – jeg begynte å bli sint på søsteren Katjas mann. – Sonja ringte meg, sier at mamma er dårlig. Hun ringte legevakten. Viste seg at Katja har fått nevrologiske problemer med svelgingen, – mamma tenkte seg om, blunket fort. – Mamma, ro deg ned. Katja har kanskje vært litt for snill med mannen sin, satt ham nærmest på pidestall. Danser alltid etter hans pipe, og nå må hun betale prisen. Stakkars henne. Jeg håper det med Ilya ikke er noe alvorlig. Han elsker jo Katja og Sonja, – jeg ville ikke tro det jeg hørte. …Ilya og Katja hadde stormende kjærlighet og lidenskap da de møttes. Giftet seg etter to måneder. Datteren Sonja ble født. Alt var rolig, trygt, og så, plutselig… Snøballen ruller… Selvfølgelig dro jeg rett til søsteren min. Det er vanskelig å snakke om såre temaer, særlig med noen så nær. – Katja, hvordan i all verden skjedde dette? Forklarte Ilya seg? Har han blitt gal? – jeg bombarderte henne med spørsmål. – Åh, Nina, jeg er fortsatt i sjokk. Hvor kom denne kvinnen fra? Har hun forhekset ham? Ilya løp til henne som besatt. Ikke til å stanse. Sa: Katja, livet må leves, ikke renne ut. Han pakket tingene sine og dro. Jeg føler meg overkjørt. Forstår ingenting… – Katja gråt ustanselig. – La oss vente litt, Katja. Kanskje han våkner opp og angrer. Alt kan skje, – jeg omfavnet den gråtende søsteren min. …Flyktningen returnerte aldri. Ilya slo seg ned i en ny by. Med ny kone. Ksenia var atten år eldre enn Ilya. Den aldersforskjellen spilte ingen rolle for dem, de var lykkelige sammen. «Sjel har ingen alder,» pleide Ksenia å si. Ilya var blendet av sin nye kone. Hun ble hans ledestjerne. Ksenia hadde et spennende temperament… Hun kunne elske lidenskapelig – eller ikke i det hele tatt. Var vill og fri som vinden. Kunne spre varme ord, men også såre hardt. Ilya forgudet Ksenia. Gang på gang undret han: – Hvor har du vært hele livet mitt, Ksenia… Jeg har lett etter deg i halve livet mitt… …I mellomtiden bestemte Katja seg for å hevne seg på menn generelt. Hun var vakker. Alle snudde seg etter henne, både kvinner og menn. På jobben startet hun et forhold med sjefen. Gjorde ham fortapt. – Katja, gift deg med meg. Jeg skal gjøre deg lykkelig og rik. – Nei takk, Dima, jeg har fått nok… La oss heller reise til sjøen. Vil at Sonja skal få frisk luft, – Katja blinket lurt. – Da drar vi, kjære… Sander var enklere. Hjalp til hjemme, pusset opp leiligheten. Han fridde aldri. Var solid gift… Katja spilte på begge… Det var aldri snakk om kjærlighet. De hjalp henne å holde hodet over vannet, det var alt. Katja savnet Ilya. Så ham i drømmene. Våknet i meningsløse tårer. Minner vekte hjertet. Ilya trakk i henne som en magnet. «Hvordan koble av et menneske fra seg? Hvorfor var jeg ikke bra nok? Jeg var pliktoppfyllende, omtenksom, oppfylte alle hans ønsker. Vi kranglet aldri…» …Årene gikk. Katja levde videre: smilte lurt til Dima, slapp Sander inn og ut av sitt liv etter behov. …Da Sonja var tjue, våget hun å besøke faren. Kjøpte togbillett. Undret på hvordan hun skulle snakke med ’hun som tok pappa’. Kom fram til den nye byen. …Ringte på døren. – Du må være Sonja? – åpnet en spennende kvinne døren. «Mamma er mye vakrere…», tenkte Sonja. – Er du Ksenia? – gjettet Sonja. – Ja, kom inn. Pappa er ikke hjemme, men han kommer snart, – Ksenia fulgte henne inn på kjøkkenet. – Hvordan går det? Hvordan har mamma det? – Ksenia ble hektisk, – Vil du ha te? Kaffe? – Ksenia, kan jeg spørre: Hvordan klarte du å ‘ta’ pappa? Han elsket jo mamma, det vet jeg, – Sonja møtte Ksenia med et direkte blikk. – Sonja, ikke alt i livet kan planlegges. Kjærligheten har ingen forsikring. Noen ganger oppstår en uforutsigbar lidenskap. Ett møte kan snu alt. Universet binder mennesker sammen. Noen ganger skjønner man ikke hvorfor. Da må man bare skifte partner i dansen, så å si. Uforklarlig, – Ksenia satte seg tungt ned. – Men kunne du ikke stått imot? Familieplikten, liksom… – Sonja skjønte ikke Ksenias logikk. Hun stirret hatefullt på kvinnen foran seg. – Det går ikke an, jenta mi, – svarte Ksenia kort. – Takk for ærligheten, – Sonja drakk ikke kaffen. – Sonja, vil du ha et lite råd? En mann er som et frimerke: Jo mer du spytter på det, jo hardere sitter det fast, – Ksenia lo, – Og forresten, med menn må man veksle mellom å være stål og fløyel… Apropos, jeg og faren din har kranglet kraftig. – Takk for rådet. Kan jeg vente her på pappa? – Sonja ble urolig. – Vet ikke, han har bodd på hotell i en uke. Kan gi deg adressen, – Ksenia skrev ned noe på en lapp, – Her, værsågod. Sonja ble nesten glad. Nå kunne hun endelig snakke med faren – bare de to. – Ha det. Takk for kaffen, – Sonja forsvant kjapt. Hun fant hotellet. Banket på døren til faren. Ilya ble glad for å se datteren. Han virket litt flau. – Sonja, jeg tenkte å dra hjem i dag… Du skjønner, vi kranglet… – Pappa, det er deres sak. Jeg ville bare se deg, – Sonja tok forsiktig faren i hånden. – Hvordan har mamma det? – spurte Ilya. – Det går bra, pappa. Vi har vendt oss til livet uten deg, – Sonja sukket. Sonja og faren hadde en rolig kveld på hotellet, en fortrolig samtale, latter og tårer… – Pappa, elsker du virkelig Ksenia di? – spurte Sonja plutselig. – Veldig. Unnskyld, jenta mi, – svarte Ilya bestemt. – Skjønner. Jeg må gå. Skal rekke toget, – sa Sonja. – Kom på besøk, Sonja. Vi er jo familie, – Ilya så ned. – Selvfølgelig… – Sonja forsvant ut. …Etter hjemkomsten bestemte hun seg for å følge Ksenias råd. Ikke elske, ikke bry seg, ikke tro på tomme menn sine ord. Bare blåse i det… …Men tre år etter møtte hun ham – Kirill. Han var helt spesiell. Sendt henne av skjebnen… Sonja skjønte det umiddelbart. Kjente det… Når du møter ‘den rette’, smaker alt annet flatt… Kirill holdt Sonja tett – med hjertet – og slapp aldri. Han rørte ved sjelen hennes. Sonja ble forelsket. Uten vilkår. Med hud og hår…