Pensionisten sa at sist hun så sønnen sin var for over seks år siden
Hvor lenge siden er det du har snakket med sønnen din sist? spurte jeg nabokjerringa Og akkurat da knakk hjertet mitt litt.
Det er seks år siden jeg så ham sist. Etter at han flyttet sammen med kona, ringte han iblant i starten, men til slutt forsvant kontakten helt. En gang bakte jeg en kake til bursdagen hans, dro for å overraske ham og hun senket blikket og tårene trillet lydløst.
Og hva hendte så?
Svigerdatteren min åpnet døren og sa rett ut at jeg ikke var velkommen hos dem. Sønnen min sa ikke et ord, så bare på meg som om jeg hadde gjort noe galt, så så han vekk. Det var siste gang jeg så ham.
Ringte han aldri igjen da? Jeg klarte knapt å tro det jeg hørte.
Jeg ringte én gang, da jeg bestemte meg for å selge treromsleiligheten og kjøpe noe mindre. Selvsagt ga jeg ham noen kroner. Han kom, skrev under papirene, tok pengene og deretter aldri noe mer livstegn.
Er du mye alene, eller har du slått deg til ro med det? spurte jeg den gamle dama.
Jeg har det greit! Da jeg var ung, ble jeg alene med sønnen min fordi mannen min stakk avgårde med en annen. Jeg oppdro gutten min helt selv. Han vokste opp fylt av kjærlighet og omsorg. Så fortalte han meg en dag at han ville leie egen leilighet. Først ble jeg glad jeg trodde han bare var blitt voksen og ville flytte for seg selv. Men det handlet om noe annet om kjæresten hans. Hun ville ha sin egen plass hvor ingen andre kunne forstyrre festen deres. Så ble hun gravid.
Forteller du alt dette så enkelt? Er du faktisk ikke bitter for at han har forlatt deg? Jeg var oppriktig forundret.
Jeg har vent meg til det. Jeg liker å bo i en ny blokk. Jeg har penger, nok til mitt eget. Hver morgen våkner jeg, setter på tevannet og går ut på balkongen for å drikke teen min. Da elsker jeg å se utover Oslo som våkner. Da jeg var ung, drømte jeg bare om å få sove ut, for jeg måtte jobbe skift. Jeg drømte om å bli gammel omgitt av nære folk, men jeg tror det er skjebnen min å være alene.
Hvorfor skaffer du deg ikke et kjæledyr? To er morsommere enn én.
Vet du, kjære, selv katter forlater eierne sine noen ganger. Og jeg kan ikke ta meg av en hund jeg vet jo ikke engang om jeg våkner neste morgen. Jeg kan ikke ha ansvar for noen jeg ikke kan beskytte. Jeg dummet meg ut én gang, det får holde…
Kvinnen strevde med å holde hodet oppe, men så klarte hun ikke mer og gråt stille, mens morgensolen la rare skygger over gater hun ikke lenger kjente.
