Vet du, sa Kari til datteren mens hun lekte med ordene. Voksne kan av og til oppføre seg dumt. Dumere enn oss barn.
Pappa vil ikke introdusere meg for tanten han er glad i, gjør han? spurte Synnøve lavt.
Jeg tror det ikke er sånn at han ikke vil. Kanskje de bare ikke har fått klarhet i hvordan alt skal ordnes. Eller så er tante Oda sjenert.
Hvorfor skulle hun være sjenert? Jeg biter jo ikke.
Jo, andres barn er alltid et ansvar. Ikke alle er klare for det.
Kari stod i gangen og så på at Synnøve hastet seg for å møte faren.
Telefonen i Synnøves lomme plinget. Jenta rykket opp, grep røret, og så straks bort.
Kommer han ikke? spurte Kari.
Han sa at jobben er kaotisk, mumlet Synnøve uten å løfte blikket. En annen gang.
Forstått. Kle deg.
Kari gikk inn på kjøkkenet for å unngå overflødige kommentarer. Hun fylte vann i kjelen og skrudde på den.
Den kokende lyden dempet tankene litt.
Det hadde gått åtte år siden skilsmissen, men Einar var fortsatt mester i å ødelegge humøret.
***
De første tre årene av ekteskapet deres føltes som et eventyr: blomster uten anledning, frokost i pysjamas og gaver overalt. Kari trodde hun hadde trukket et lykkelig lodd.
Da hun ble gravid, bar Einar henne i armene.
Men på fødeavdelingen ringte den første telefonen hun så frem til å ignorere.
Legen fylte ut papirer for den nyfødte Synnøve. Einar stod ved siden av, blek og nervøs. Han hadde også vært til stede under fødselen.
Hvilken blodgruppe har hun? spurte den nybakte faren.
Jenta har en negativ Rh, svarte legen nøkternt.
Einar rynket pannen.
Hvordan kan det? spurte han, og stemmen hans fikk en skinger tone. Jeg er Rhpositiv. Kari er Rhpositiv også.
Hvor kommer minusen fra? Har dere gjort en feil?
Legen tok av seg brillene og gned neseryggen.
Husk skolebiologien. Rhesusfaktoren er en luring. Hvis begge har et skjult negativt gen, kan barnet ende opp med minus. Det er helt normalt.
Er du sikker? spurte Einar, med et skeptisk blikk. Ingen feil?
Laborresultatene lyver aldri.
Einar ringte Kari hundre ganger for å finne ut hvorfor dette skjedde. Kari gjentok legeuttalelsen hundre ganger og sendte ham lenker. Han virket roligere, men
***
Problemet startet like etter utskrivningen Einar ble en annen mann.
Han hadde diabetes, og Kari hadde alltid passet på kostholdet hans og minnet ham på insulin.
Men plutselig begynte han oppføre seg som en tenåring på rømmen.
Jeg drar på fotball, ropte han mens han pakket sekken.
Einar, hvilken fotball? Blodsukkeret ditt spiker, legen har sagt du må holde deg til planen.
Ikke begynne, ok? Jeg er en mann, jeg må bevege meg. Du kveler meg med omsorgen din.
Han kom hjem sent.
En kveld kom han inn, skjelvende, med blekt ansikt og svette som en vårbris hypoglykemi.
Kari, uten å bry seg om datterens tilstedeværelse, sprang rundt med juice og glukose.
Hvor har du vært? spurte hun mens hun hjalp ham opp.
Jeg sa jo at jeg var på fotballen. Jeg løp rundt.
Til to på natten?
Vi satt og pratet etterpå. Du begynner igjen? Alt er jo greit.
Kari trodde. Eller hun ville tro. Hun satt hjemme alene, strøk de små armene hennes og overbeviste seg selv om at det bare var en krise, at han bare var sliten.
En dag blir den lille jenta eldre, og alt skal bli bra
Det ble det ikke. Telefonen hennes begynte å ringe om kvelden, vanligvis fra tidligere kollegaer jenter fra regnskapsavdelingen, ledere.
Kari hadde vært venn med dem mens hun jobbet.
Hei, Kari, er du opptatt?
Nei, alt er greit. Hva skjer?
Ikke så mye Ville bare høre hvordan du har det. Forresten, Einar han blir på firmafesten i kveld?
Kanskje. Hvorfor spør du?
Bare Katja trakk på smilebåndet. Du skal ikke tro noe, men han er sammen med en ny jente, Veronika, hele kvelden ler de høyt.
De er så flinke til å kose seg sammen. De har gått på afterwork fem ganger i uka. Og han drar henne i hoften
Kari kjente fingrene bli kalde.
Katja, ro deg. De har kanskje et felles prosjekt.
Du vet best. Jeg bare ville si fra. Bare som en venn.
Kari la på og fnyste.
Sladdere. De kunne bare gni seg i tungen. Hun var sikker på at Einar elsket henne. Han var bare sosial.
Hun satte vennene i bås med vitser, latet som om hun var helt sikker på mannen sin.
Men inni brast en uro. Ett og et halvt år etter Synnøves fødsel falt alt fra hverandre.
***
Kari ble invitert til en stor bedriftsfest. Foreldrene lovte å sitte med barnebarnet.
Kari tok på seg en kjole som hun trodde skjulte alt som hadde blitt igjen etter fødselen, sminket seg.
Hun ville ha en fest, ville kjenne seg som en del av en verden som ikke bare besto av bleier og grøt.
De dro sammen med mannen, men Einar forsvant med en gang.
Jeg går og hilser på folk, kastet han og forsvant inn i mengden.
Kari snakket med kollegaer, smilte, tok imot komplimenter. Men hun lette etter mannen med blikket.
En time, så en til. Ingen Einar å se.
Hun gikk på jakt. Så inn i salen, i lobbyen tomt.
Hun bestemte seg for å gå inn i korridoren ved den nødutgangen, der det vanligvis var roligere.
Der så hun dem med en gang. De kysset ikke det ville vært for mye, men det var tydelig.
De stod i halvmørket bak en stor ficus. Den samme kollegaen hvisket i øret hans, og berørte kragen på dressen hans.
Einar lente hodet mot skulderen hennes og smilte den samme låste smilet han en gang ga Kari.
De skjulte seg som skolebarn. Kari frøs.
Det føltes som om en bøtte iskaldt vann ble helt over hodet pusten tok en knekk.
Hun laget ingen scene, ropte ikke, snudde bare på seg og gikk mot utgangen. Hun ropte en taxi og kjørte hjem til datteren.
Einar kom tilbake tidlig morgenen.
Hvorfor dro du? spurte han mens han strammet slipset. Jeg lette etter deg.
Kari så på ham og forsto: det var ingenting å si.
Jeg så dere. Bak ficusen.
Han stanset et øyeblikk, så så han bort.
Å, hva så du? Vi snakket bare. Du lager bare opp ting selv. Du er paranoid, Kari.
Ikke nå, sa hun lavt. Bare la det ligge.
Måneden gikk som en tåke. Det var fysisk vondt å bo i samme leilighet med ham.
Da han pakket og dro på påskudd om å «bo litt for seg selv fordi du er så nervøs» ble luften i leiligheten plutselig klarere.
Skilsmissen gikk raskt. Einar forsvant fra radaren med ett.
Det første året ringte han ingenting. Ikke en gang.
Synnøve var to år og seks måneder, og spurte av og til: «Hvor er pappa?», og Kari svarte rolig: «Pappa er på jobb». Hun løy ikke, hun bare unngikk detaljene.
Moren hjalp til med Synnøve, og Kari tok en ny jobb.
Hun jobbet hardt for å være uavhengig, og det gikk bra.
Pengene strakk til. De bodde hver for seg, hadde egne leiligheter, dro på ferie.
Hun søkte aldri barnebidrag, ville ikke bli revet i stykker av rettsprosesser eller måtte be om papirarbeid.
Stolthet? Kanskje. Men mer som avsky.
Så en kveld ringte han.
Jeg er pappa, erklærte Einar en kveld. Jeg har rett til å se barnet.
Kari lot ham ikke stå i veien. «Om du vil, så møtes du.»
Hun ville ikke bli den den onde ekskona som forbyr møter.
Greit, sa hun. Kom på lørdag.
Han dukket opp. Sjeldent, kaotisk, men likevel.
Han begynte å betale for engelsktimer og dans.
Det var hans måte å bøte på seg selv han var ikke en god far i praksis, men han satte en hake ved «god far» i sitt eget sinn.
Synnøve søkte ham. For henne var han festens fyr: gaver, kino, kafeer.
Hvor mye trenger et barn egentlig?
Kari så på det med filosofi viktigst er at datteren har en far, uansett hvor lite han er.
***
Synnøve kom inn på kjøkkenet, iført en hjemmet-skjorte. Øynene var røde.
Mamma, hvorfor er han sånn? spurte hun lavt mens hun satte seg ved bordet.
Hva mener du, lille kanin?
Vel han lover, men holder ikke.
Kari sukket.
Folk er forskjellige, Synnøve. Pappa gjør det ikke med vilje. Han bare kan ikke planlegge.
Han sa det var din skyld, kom Synnøve plutselig med et utbrudd.
Kari frøs med koppen i hånden.
Hva?
På telefonen sa han: «Moren din roter alltid til planene, så han får aldri tid til å møte deg.»
Kari satte koppen sakte ned. Sånn var det
Synnøve, så Kari rett i øynene på datteren. Har jeg noen gang sagt at du ikke får se pappa?
Nei.
Har jeg snakket dårlig om ham?
Synnøve ristet på hodet.
Nei.
Da må du bruke eget hode. Stol på fakta, ikke på ord.
Historien om «den nye tanten» hadde pågått i seks måneder. Synnøve kom en dag hjem fra farens helg og fortalte:
Pappa bor med tante Oda. Hun er pen, jeg har sett bilder. De har en katt.
Kari hevet bare skuldra. «De bor der, så er det.» Hun brydde seg ikke.
Men Synnøve ble tent på tanken om å bli kjent.
Mamma, jeg vil bli venner med henne. Pappa sier hun er snill.
Kari ringte Einar.
Hei, Einar. Synnøve kjenner til din nye kjæreste. Hun vil treffe henne. Hva tenker du?
Det ble et kort pause i røret.
Ikke så sikker, mumlet Einar. Kanskje for tidlig. La oss ta det senere.
«Senere» strakk seg over en måned. Einar ville introdusere, så trakk han seg.
Hun vil virkelig møte Synnøve! sa han for en uke siden. Hun drømmer om det.
Skal vi gå til parken neste helg? Eller på pizzastedet?
Greit, svarte Kari. Avtal med Synnøve.
Så ble den nye avlysningen gjort.
Kari gikk ut på balkongen med telefonen. Hun trengte å snakke med ham uten vitner.
Den eksmannen svarte med en treg stemme, bakgrunnsmusikk spilte.
Hallo, Kari, jeg er opptatt, hva vil du?
Opptatt? spurte hun. Du sa akkurat til datteren at du har kaos på jobben. Jeg hører musikk. Er du på bar?
Jeg er på møte, snappet han. Har jeg rett til å slappe av?
Selvfølgelig. Men ikke lyv for barnet. Og ikke si at jeg er skyld i at dere ikke møtes.
Hvem er skyld? svarte Einar, opphetet. Du blander deg alltid inn i alt. «Når du henter, når du leverer». Du presser meg.
Oda er redd for å bli involvert fordi du er så urimelig.
Urimelig? lo Kari. Einar, la oss holde oss til fakta. Synnøve ventet i en time. Du ringte i siste sekund. Er det mitt ansvar?
Eller er det bare at Oda ikke vil bli kjent med barnet ditt, og du er for feig til å innrømme det?
Ikke våg å snakke sånn om Oda! ropte han. Hun vil! Bare omstendighetene!
Hvilke omstendigheter? Femte gang på rad?
Einar, slutt å forvirre jenta. Hvis din dame ikke vil ha kontakt med ditt barn fra et tidligere ekteskap, er det hennes rett.
Men ha mot til å fortelle Synnøve sannheten. Eller finn en bedre unnskyldning enn å skylde på meg.
Du gjør alt så komplisert, brummete han. Du klarer ikke å finne en mann, så du blir sur på meg fordi alt går bra for meg.
Den tidligere mannen la på.
**
Da Synnøve sov, gikk Kari gjennom samtalen i hodet igjen.
Hun ble lei av å bøye seg rundt ham. Hun tok telefonen og sendte en melding:
«Einar, fra nå av skal alle avtaler gå gjennom meg. Gi beskjed minst 24 timer i forveien. Hvis du lover Synnøve og avlyser på dagen, blir neste møte utsatt med en måned. Jeg vil ikke at hun blir en nervøs liten jente. Ønsker du å introdusere Oda, foreslå en konkret dato, tid og sted. Hvis Oda ikke vil, er saken lukket. Jeg forklarer Synnøve selv. Ikke mer «senere» eller «kanskje». God natt.»
Svaret kom etter et minutt, akkurat som forventet:
«Skjerp deg! Disse møtene er viktigere for deg enn for meg.»
***
Kari forbød den eksmannen å se datteren. Da han prøvde å invadere igjen, sa hun klart at alt må avklares i retten.
Einar søkte ikke om å få barnebidrag tid og penger er dyre. Dessuten ville hans nye kjæreste ikke bli kjent med stesøsteren.
Synnøve sliter, men Kari gjør alt for at hun ikke skal føle seg glemt.
