Robert hadde akkurat fått vite om utroskapen til kona si, Ingrid. Det var faktisk Ingrid selv som tilsto alt og ba på sine knær om tilgivelse. Robert forsto ikke hvordan Ingrid kunne gjøre noe slikt, selv om hun ofte handlet litt impulsivt. Bare to dager etter bryllupet deres hadde Ingrid fortalt Robert at hun hadde tatt opp et lån, noe som betydde at de nå måtte betale det ned sammen. Ikke lenge etterpå la Robert merke til at kona hans plutselig ble syk og de måtte ringe etter ambulanse. Det viste seg at Ingrid hadde hatt en spontanabort, noe som førte til flere komplikasjoner. Robert visste ikke engang at hun hadde vært gravid.
«Vi jobber jo begge godt, har god inntekt, og jeg vil ikke at et barn skal ødelegge den økonomiske balansen vår akkurat nå. Og nå dette med sviket…» For å hjelpe Robert til å tilgi henne, foreslo Ingrid en merkelig løsning: Han burde også være utro, slik at samvittigheten hennes ikke ville plage henne så mye. Ingrid fant til og med en venninne til ham, en høy, pen blondine ved navn Liv. Men Robert klarte ikke å gjennomføre det han forsto hvor absurd hele situasjonen var.
«Er du ikke mann nok, eller?» spurte Liv. «Jeg er bare en vanlig mann, og jeg klarer faktisk ikke å være utro med vilje,» svarte Robert.
Da han kom hjem igjen i dårlig humør, orket han ikke engang å se på Ingrid. Han pakket tingene sine og flyttet inn hos en kompis. Etter en stund ringte Ingrid til Robert og sa: «Jeg er gravid, så du må komme hjem til familien din uansett.»
Men Robert ville ikke ha Ingrid tilbake ikke henne, ikke barnet, ikke familien. Noen dager senere møtte han Liv igjen på butikken. «Hva gjør du her? Jeg trodde Ingrids plan om å bli gravid hadde fått deg tilbake.»
Da skjønte Robert at noe ikke stemte. Han ba om å få se ultralydbilder eller en legeattest på graviditeten. «Stoler du ikke på meg?» spurte Ingrid. «Etter sviket ditt, gjør jeg ikke det,» svarte Robert rolig.
Ingrid hadde ingen dokumenter å vise, og Robert forstod at hun hadde løyet for ham igjen. Han bestemte seg for å be om skilsmisse.
Livet lærte Robert at ærlighet og gjensidig respekt er grunnmuren i et ekte forhold, og at man aldri må gå på akkord med egne verdier, selv om det koster ens nærmeste relasjoner.
