Du, jeg må bare fortelle deg om denne historien fra livet til Ingrid. Hun er sånn typisk moderne dame og har alltid hatt ambisjoner om å holde seg oppdatert. Hun er alltid pent kledd, noe som kommer av at hun har en god jobb hvor hun virkelig blir satt pris på av sjefene sine. Ingrid har to voksne sønner, eldste er trettiåtte, den yngste er tretti. I tillegg har hun to svigerdøtre.
Ingrid pleier alltid å si at svigerdøtrene hennes er så forskjellige, akkurat slik sønnene er ganske ulike. Det gir jo egentlig mening. Den eldste svigerdatteren, Ragnhild, er fra landet. Ingrid er ikke typen som dømmer etter hvor folk kommer fra, men Ragnhild er på mange måter akkurat som folk ofte tenker om jenter fra bygda.
Ingrid blander seg aldri inn i familielivet til sønnene sine, så hun vet faktisk lite om hvordan de har det hjemme. Hun vet bare at Ragnhild giftet seg med sønnen hennes fordi hun ble gravid, og at den eldste av barna ble født fem måneder etter bryllupet. Ragnhild behandler mannen sin mer som en nødvendighet enn noe annet.
Ragnhild er ganske kompleks og litt utfordrende å ha med å gjøre. Hun ringer moren til mannen bare når det er noe galt, mest for å klage. Hun er så vanskelig å snakke med at hun heller ikke har noen nære venner.
Den yngste svigerdatteren, Synnøve, er helt annerledes. Etter bryllupet knyttet hun et nært vennskap med Ingrid, og hun liker å prate med henne. Etter hvert hjalp Ingrid henne med å få seg jobb på kontoret hennes. Kollegaene skryter av Synnøve; hun er arbeidsom og utrolig hyggelig. Synnøve har bare noen få, men gode venner, og de treffes av og til.
Og så, en grå morgen, dukker Ragnhild uanmeldt opp på kontoret til Ingrid. Ingrid skjønte det hadde vært trøbbel hjemme i det siste, men hun la seg jo ikke bort i forholdet. Denne dagen dukket Ragnhild opp sammen med søsteren sin:
Nå orker jeg ikke mer, Ingrid! Jeg har fått nok. Jeg har bestemt meg for å forlate sønnen din og leie meg en leilighet, så får han klare seg selv, det svinet! God morgen, Ragnhild. Du vet at jeg ikke vil blande meg inn i deres forhold, men fortell meg, hvor skal du leie, og hvordan skal ungene komme seg til skolen?
Jeg tenker å leie en leilighet midt i sentrum. Men Ragnhild, hvordan har du tenkt å betale husleia når det er så dyrt?
Nettopp det jeg ville snakke med deg om! Som bestemor har du plikt til å hjelpe meg. Du skylder meg det! Ragnhild, jeg har ikke så mye penger å bare gi bort. Hvis du virkelig trenger det, får du vente til i kveld. Da kan jeg ta ut fra kontoen og gi deg det du trenger. Jeg trodde ikke du skulle trenge så mye.
Kom igjen, Ragnhild sa søsteren og dro henne bort , du vet jo at moren alltid holder med sønnen sin.
Idet de gikk ut døra, fikk de øye på Synnøve som stod litt nervøst og gløttet bak døren. Hva glor du på? Det kommer til å bli sånn for deg også! Hun gir deg nok akkurat samme svar, det kan jeg love deg. Om du trenger hjelp, får du nok ingen.
Synnøve skvatt litt av de to sinte damene. Hun så spørsmålsfullt på Ingrid, og Ingrid bare svarte rolig: Det er ikke noe stort. Jeg sender henne pengene i kveld hvis det er så krise for henne. Ungene hennes kan jo ikke være på SFO hele tiden. Det er bare penger. Ikke ta alt hun sier for god fisk, vet du….
