Kari var en nokså moderne kvinne, eller hun ønsket i hvert fall å være det. Hun var alltid pent kledd, mye takket være en god jobb der hun fikk ros fra sjefene sine. Hun hadde to voksne sønner den eldste var trettiseks, og den yngste tretti år gammel. Kari hadde også to svigerdøtre.
Hun sa stadig at svigerdøtrene var helt forskjellige slik sønnene også var veldig ulike. Det virket kanskje helt logisk. Den eldste svigerdatteren, Ragnhild, var ei jente fra bygda. Selv om Kari aldri trodde på de gamle stereotypiene om bygdejenter og byjenter, var Ragnhild egentlig selve definisjonen på en bygdejente.
Kari blandet seg ikke i familielivet til sønnene sine, og hun visste knapt noe om hvordan de levde sammen med konene sine. Alt hun visste om sønnen og Ragnhild var at de giftet seg etter at Ragnhild ble gravid, og deres førstefødte kom til verden fem måneder etter bryllupet. Ragnhild så på mannen sin mer som en nødvendighet enn som en partner.
I tillegg var Ragnhild ganske kompleks og vanskelig å komme innpå. Hun ringte svigermoren sin kun når hun og sønnen hadde problemer, mest av alt for å klage. Ragnhild hadde heller ingen venner det var rett og slett for vanskelig å snakke med henne.
Den yngste svigerdatteren, Ingrid, var derimot helt annerledes. Etter bryllupet ble hun fort venn med Kari, og likte å prate med henne. Etter hvert skaffet Kari henne jobb på kontoret der hun selv jobbet. Kollegaene roste Ingrid for å være både dyktig og omgjengelig. Ingrid hadde bare noen få nære venner, som hun møtte av og til.
En grå, overskyet morgen dukket Ragnhild opp på svigermorens kontor. Kari visste det hadde vært trøbbel hjemme hos sønnen i det siste, men hun blandet seg ikke inn i parets forhold. Denne gangen hadde Ragnhild med seg søsteren sin.
Nå er det nok, Kari. Jeg orker ikke mer, utbrøt Ragnhild. Jeg har bestemt meg for å flytte fra din sønn og leie meg en leilighet la han klare seg alene, den grisen. God morgen, Ragnhild. Du vet jo godt at jeg ikke liker å blande meg inn mellom dere. Si meg bare hvor du har tenkt å leie, og hvordan skal barna komme seg til skolen?
Jeg finner meg leilighet midt i Oslo sentrum. Ragnhild, hvordan har du planlagt å betale husleia når leilighetene er så dyre?
Nå vil jeg snakke med deg! Som bestemor har du ansvar for å hjelpe. Du skylder meg det! Ragnhild, jeg har ikke så mye penger tilgjengelig. Om det er så akutt, vent til i kveld, så skal jeg ta ut litt fra kontoen og gi deg det du absolutt trenger. Jeg trodde ikke du kom til å trenge så mye.
Ragnhild, kom nå sa søsteren og dro henne i armen. Du vet at en mor alltid støtter sin sønn.
Akkurat da de skulle gå, fikk de øye på Ingrid, som tittet forskremt ut bak døra. Hva glor du på?! Du kommer til å få akkurat samme svar! Hvis du trenger noe, kommer hun heller ikke til å hjelpe deg.
Ingrid skvatt til av de sinte damene. Hun kikket spørrende på svigermoren, og Kari sa: Slapp av, det ordner seg. Jeg skal sende pengene til Ragnhild i kveld, siden hun trenger dem så sårt. Hun kan ikke ta med barna på barnehjem. Det er bare penger. Ikke tro alt dere hører…
