Ingrid Berg friskt minnes dagen da hun måtte ta et skjebnesvangert valg for et annet barns fremtid. Det er onsdag, og mannen hennes, Per, kommer hjem tidligere enn vanlig dystert til sinns. Uten et ord rekker han henne et brev.
Hva har skjedd? spør hun.
Ida er borte. Uten mitt samtykke kan ikke Emil sendes på barnehjem.
Ingrid visste om Pers sønn allerede før de giftet seg. En ganske vanlig historie: Under førstegangstjenesten ble Per forelsket. Etter militæret tok han med seg kjæresten til Oslo, hvor de bodde sammen. Men etter kort tid pakket hun sakene og dro tilbake til Trondheim. Senere fikk han et telegram: Gratulerer, du har fått en sønn.
Han fortalte aldri detaljer om hvorfor forholdet tok slutt, og Ingrid hadde heller aldri spurt. Fortid er fortid hva gjør det vel til saken?
Da Ingrid var fire måneder på vei, sto eksen der plutselig foran døren, med ett år gamle Emil på armen. Hun ville ha Per tilbake, men ble avvist. Per valgte kone og ny familie. Ingrid bebreidet ham aldri for noe som hadde skjedd før de møttes.
Ida krevde barnebidrag, og Per betalte punktlig. Siden hørte de lite fra henne. Først lenge etter fikk de vite at hun to ganger hadde giftet og skilt seg, og etter siste skilsmisse klarte hun ikke mer hun tok sitt eget liv.
Ingrid og Per hadde da allerede to barn sammen: sønnen Lars, litt yngre enn Emil, og lille Solveig som nettopp hadde fylt ett år. Det andre barnet hadde de fått etter at de endelig kjøpte seg eget hus. Et gammelt trehus, uten innlagt bad, men med fire soverom, hage, vedskjul og kjøkkenhage. Etter mange år i en liten leid leilighet var lykken stor. Lars sprang ei uke rundt huset som gal av glede.
Å oppdra et barn som ikke er ens eget Det hadde Ingrid aldri sett for seg. Hun hadde kun sett Emil en gang for syv år siden og visste ingenting om ham. Hvordan var han? Hva hadde han opplevd? Det skremte henne. Hun hadde jo nok å gjøre med viltre Lars, og nå skulle hun kanskje ha to gutter omtrent på samme alder. Ville de gå overens? Per jobbet mye, det daglige ansvaret falt på Ingrid.
Alt dette rakk å suse gjennom hodet på et øyeblikk. Per sa ingenting, bare satt i gangen, totalt nedbrutt.
Ingrid kjente hjertet snøre seg sammen hun forestilte seg hva hun ville følt om det en dag ringte på og spurte henne om å ta i mot Lars, om noe hendte. Alt falt liksom på plass:
Per, vi tar selvfølgelig Emil til oss, svarer hun bestemt. Dette er sønnen din, og våre barns bror. Om vi sier nei, hvordan kan vi leve med oss selv? Hvor to får plass, får også tre det. Vi klarer dette sammen!
En måned senere flytter Emil inn. Han er stille, forsiktig, lydig veldig ulikt viltre og tøffe Lars. Kanskje var nettopp forskjellen det som gjorde at det fungerte: Emil trengte ikke å være sjef, og de to guttene ble raskt venner. Lilleste Solveig var familiens solstråle og gjorde stemningen lettere. Hun elsket hele verden, føltes det som.
Høsten etter begynner Emil i første klasse. Skolegangen går bra moren må ha forberedt ham godt. Økonomisk er det tøft, men Per gjør sitt beste, og etterhvert begynner også Ingrid å jobbe igjen. Barna vokser til, blir flinke til å hjelpe til med alt på gården. Familien holder alltid sammen det var aldri snakk om egne eller fremmede barn i dette huset.
Da Emil begynner på universitetet, rammes Ingrid av alvorlig sykdom. Hun ligger lenge på sykehus og må opereres. Hun tillater seg aldri å gi opp, tenker på barna og er overbevist om at hun skal bli frisk for deres skyld. Hun vil se barna vokse opp, bli lykkelige, oppleve barnebarn. Per takler det hele mye dårligere han begynner å drikke.
Da Emil blir 18, blir han familiens bærebjelke. Han bytter til deltidsstudier, får seg jobb, og gir mor mest støtte. Nesten daglig besøker han henne på sykehuset, leser høyt for henne, spør hvordan han lager favorittrettene til Lars og Solveig, og kommer ofte med smaksprøver. Han skjuler helt til slutt at Lars har havnet i feil miljø og kommet opp i trøbbel med politiet. Heldigvis blir det med en betinget dom.
Ingrid blir frisk. Forholdet til Per er uopprettelig skadet hun klarer ikke tilgi ham for svakheten hans og måten han sviktet på i hennes vanskeligste stund. Takket være det store huset lever de nå mest som naboer. Per prøver å holde seg unna alkoholen, men faller ofte tilbake.
For et år siden flyttet Emil inn med kjæresten sin. Jenta han har likt siden barnehagen. Hun studerer psykologi og går straks løs på å hjelpe svigerfar å bryte med drikkingen. Livet går videre. Snart blir det barnebarn i huset for et par uker siden fikk de vite at de venter tvillinger.
Hver dag takker Ingrid Gud for eldste sønnen, og hun er sikker på at hun bare lever fordi hun en gang grein plass for et fremmed barn i hjertet sitt.
