Når foreldrene så at Sondre satt og tegnet enda en Spider-Man i kladdeboken sin i stedet for å løse mattestykket, skjønte de at det bare var familiens katt som hadde en bekymringsløs og trygg fremtid i vente. Dusinvis av privatlærere hadde forsøkt å vekke Sondres interesse for realfag, men hver gang begynte han bare mer å filosofere. Verden rundt var bare surr og mas, mente han. Ekte lykke fant han i å gjøre ingenting, spise sjokolade-eclairs og se tegnefilmer på mobilen.
Da foreldrene var nær ved å gi opp, kom pappa over et merkelig annonse på Finn.no: «Selger vektstang OG vekker interesse for skolefag og idrett hos ditt barn, slekt, venner og naboer. Egen pedagogisk metode. Underviser i matematikk, historie, norsk og engelsk, biceps, triceps, bein, skuldre, litteratur, bryst. Harald.»
Håpløsheten slo ut foreldrenes skepsis. Faren tastet nummeret, og etter et par ring toner svarte en tungpustet stemme.
Ja? I bakgrunnen hørtes rytmiske støt mot jern.
Hei, jeg ringer angående annonsen.
Vektstanga er solgt, svarte Harald, og var i ferd med å legge på.
Nei, vent! Jeg vil ha hjelp til sønnen min i matte, norsk og litteratur.
Hvor gammel er han, hva veier han, ferdigheter?
Harald var kort i replikken, og det både beroliget og skremte far. Lyden av jern ble byttet ut med svisj fra hoppetau. Det luktet nesten svette ut av høyttaleren.
Ni år, tjuefem kilo, han har nettopp lært å legge sammen…
Hvor mange push-ups tar han?
Eh, hva sa du? Faren renset øret med lillefingeren.
Hvor mange push-ups og pull-ups tar han? gjentok Harald.
Vet ikke, fem kanskje?
Kan han forskjellen mellom prefiks og suffiks?
Jeg jeg vet ikke, må spørre kona.
Hvilke redskaper har dere hjemme?
Redskaper?
Passer, gradskive, strikk, manualer?
Vi har en trelinjal.
Greit. Send meg adressen, jeg er der om en time, sa Harald, og ropte plutselig: Bena fra hverandre, rett rygg! Det var ikke til deg. Jeg har historietime, sa privatlæreren og la på.
Faren ble stående et øyeblikk med strak, rak rygg før han gikk til Sondre.
Nyheten om ny lærer tok Sondre med fullstendig ro: Han skrudde opp volumet på TV-en og ba om te og brødskive. Han var helt likegyldig til ethvert forsøk på å oppdra ham faglig.
Så ringte det på døren. Sondres mor så i dørspionen, og på andre siden var et brystparti som fikk henne til å kjenne et snev av misunnelse.
God dag, bøyde en fjell av muskler, kledd i trang singlet og lukt av kokosnøttsjampo, seg inn i gangen. Hvor er atleten deres?
V-v-vent litt, kvekket moren. Det er sikkert han der med Opel-en du la lapp på med tilbud om synskorreksjon.
Beklager, hørtes det fra leiligheten, en misforståelse. Jeg er øyelege eh, var det.
Jeg heter Harald Evenstad, er privatlærer nå i dag.
Åh, det er deg, sa far og kom frem. Beklager, vi kjente deg ikke igjen. Kan jeg ta bagen for deg?
Harald rakte ham en hockeybag, og i det han slapp den, deiset far i gulvet. Katta raste panisk gjennom to rom og inn bak en låst dør.
Hva i all verden har du oppi her? pep faren og dro bagen til Sondres rom.
Læremateriell. Barneskole og litt til.
Sondre lå som vanlig smeltet sammen med sofaen og glodde på mobilen da døren gikk opp. Det var uvant nok til å fange oppmerksomheten hans.
Dra til deg! Dra til deg! ropte faren, men det var for sent. Harald kom inn, ofret ikke den nye eleven et blikk, og skannet veggene.
Har dere slagbormaskin?
Til hva da? undret faren.
Norsk trening, svarte Harald og trakk opp et turnstativ, boksepute og et tau fra bagen.
Jeg spør naboen, sa far og slet med å puste. Bli kjent dere i mellom. Dette er Sondre, han løftet sønnen, som bare rakk opp til Haralds kneskål. Sondre, dette er Harald Evenstad privatlæreren.
Hvorfor har du så mange muskler? spurte Sondre i stedet for å si hei.
De ble lagt sammen i kolonne, smilte Harald, og la vektskiver i stabel.
Ja, da setter jeg i gang, sa far, og forsvant ut.
Er du sterkere enn Spider-Man?
Tar Spider-Man benkpress på to hundre?
Sondre skjønte ikke helt, men følte svaret var nei.
Jeg liker ikke skole, erklærte gutten ærlig.
La dem som ikke lykkes gjøre lekser. Vi får ta litt mageøvelser.
Harald la seg på gulvet og startet. Sondre ventet på at læreren skulle bli sliten, men han byttet bare tempo og la til vekt. Etter magen var det manualer, så strikk, så push-ups.
Så, husker du alt? Vil du bli sterk? Eller vil du surre rundt i støv som den mutanten din?
Sondre ristet raskt på hodet.
Flott! Da tar vi alle øvelser tre ganger med 45 minus 39 reps. Start med magen.
Hvor mye er det?
Det får du fortelle meg.
Drill finnes, ikke slagbor, faren spratt inn og stanset da han så sønnen ta push-ups. Jeg kommer tilbake senere, hvisket han og snek seg ut.
***
Dagen etter ringte det igjen halv seks om morgenen. Søvnig stabbet faren ut i gangen med en bunt saftige gloser på tunga. Da han så Haralds gigantiske, blanke hode, forsvant alt av munnbruk det fantes ikke nok gloser. I løpet av natten hadde Harald blitt enda større, til og med posene under øynene lignet biceps.
Nå blir det historie og geografi, klær: joggesko, t-skjorte, shorts. Vi løper langdistanse med byhistorie underveis.
Han går i tredje klasse, de har ikke den typen fag ennå, gjespet faren.
Dikt ingår også. Skal du blir med?
Nei takk, jeg var flink på skolen selv.
Når trakk svenskene seg ut av Akershus siste gang?
Eh, må snart på jobb Jeg vekker Sondre, svarte far og forsvant.
Han våkner ikke, hvisket han tilbake etter noen minutter.
Kle på ham, han våkner på veien, foreslo Harald.
***
Tre ganger i uka står Harald på døra. De trener slik: mandag: bryst-triceps-skuldre-matte-norsk, onsdag: rygg-biceps-litteratur-engelsk, fredag: bein-geografi-historie.
Etter tre uker gikk plutselig lille Sondre inn på kjøkkenet uten t-skjorte; faren skjulte sin ølvom bak vannkokeren. Gutten hadde fått muskler, rak rygg, og begynte å kjefte på foreldrene for all sitt sofasliting.
Jeg vet ikke helt om jeg liker dette, sa Sondres mor ved middagsbordet. Vet du hva han ønsker seg til bursdagen?
Ja, Xbox. Han har allerede spurt meg.
Nei, ribbevegg og blender til smoothie. Jeg er sikker på at denne Harald ikke er lærer, men en eller annen treningsgærning. Han ødelegger Sondre!
Du tror? De har da norsk og matte?
Har du sett et eneste lærebok hos dem?
Kaloritabell.
Nettopp! Du vet selv hvordan disse treningsfolkene er…
Hvordan da? lurte faren.
Ikke for skarpe, sa hun og slo i bordplaten. Og Sondre blir akkurat lik.
Kanskje bedre med en dum muskelbunt enn svak nerder?
Jeg vil ha et normalt barn! Jeg vil at det skal slutte!
Så ringte telefonen.
Det er læreren hans, sa hun, og tok den. Ja? Hva har han gjort nå? Jeg kommer straks.
Hva er det?
Sondre har slåss. Skjønner du nå, det var dette jeg fryktet.
Jeg blir med.
***
De rakk akkurat frem til skolen med taxi og ble straks kalt inn til rektors kontor.
Der har du den privatlæreren, surret mor mot faren. Tredje klasse og allerede hos rektor.
På kontoret var det fullt: foreldre, elever, rådgiver og kontaktlærer. Det var så mye ståk at pianoet i musikkrommet neste dør ble surt.
Dette er ikke treningssenter, men skole! raste en annen mor.
Hva har skjedd?
Kontaktlæreren tok ordet.
Sondre fikk disse guttene til å ta stigen i friminuttet og telle ut med brøkregning.
Hva sa du?
Pull-ups på tur, med økende belastning, forklarte Sondre.
Stillet! De andre ville ikke. Sondre truet dem!
Men de begynte! De ville banke meg fordi jeg rettet på dem når de mobbet.
Hvordan rettet du på dem?
Jeg forklarte hvordan nedslått og show-off skulle bøyes. De gikk til angrep, og da måtte jeg svare. Som Harald sier: Har du overskuddsenergi, så ta flere pull-ups og i stedet for å slåss, lær dem å bruke brøker, sa Sondre lavt.
Han sa at om vi nærmet oss igjen, så kom han til å trekke ut røtter! gråt en av guttene.
Denne neandertaleren hører ikke hjemme her! skrek en annen mor.
Vent nå litt, sa Sondres far, kom til seg selv. Så det var ikke slåsskamp?
Motpartens foreldre ristet på hodet.
Så sønnen min svarte på deres aggresjon med matte og pull-up?
Og fikk dem til å løpe på banen og lære dikt!
Nå ser du, vendte faren seg til kona, ikke så dum likevel.
Jeg vil bare si unnskyld, sa plutselig rektoren.
Han skal be oss om unnskyldning! skrek en far og pekte på Sondre.
Nei, til foreldrene hans. Gutten deres er kjempeflink, sa rektor til foreldrene. Men etter alt dette, må hun flyttes.
Rettferdigheten seirer! jublende blant de misfornøyde.
Jeg flytter ham til fjerde klasse. Han ligger et år foran, konstaterte rektoren.
Rommet ble stille. Misunnelse og bitterhet gnagde seg gjennom veggene. Alle snek seg ut, uten å møte hverandres blikk.
Hei, Harald Evenstad, hør nå… Sondre må flyttes til fjerde klasse, nye fag altså, ringte faren privatlæreren.
***
En uke senere var Sondre plassert i fjerde klasse. To uker etter det dro han på sin første crossfit-konkurranse og begynte å forberede seg til litteratur-OL. En måned senere ringte faren en forelder en av de fra konflikten for å få nummeret til Harald Evenstad.
Snart vokste det frem en barnegruppe med fokus på både hjerne og muskler, der man kun ble kastet ut for dårlige karakterer ikke dårlige sportsresultat.
